Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
Figur 1A) Totalt antall smittede i de nordiske landene etter 80 dager.

Doblingstiden har doblet seg – er det grunn til optimisme?

Vi kan ennå ikke si at kurven har «flatet ut», men trenden for de siste seks dagene i Norge ser lovende ut og gir grunn til forsiktig optimisme. I praksis dobler ikke antallet nyregistrerte smittede seg lenger etter to dager, men først etter nærmere fem dager.

Publisert: 2020-03-21 — 13.10
Biljana Stangeland

Kronikk: Biljana Stangeland, Ph.D, Principal Data Scientist og biomedisinsk ekspert i Mindshift AS. Hun har også lang erfaring som dataforsker ved blant andre OUS og UiO

VI ER 80 dager inne i COVID-19-epidemien. Globalt er 265976 bekreftet smittet og 11186 har mistet livet som følge av sykdommen. Tellingen startet den første dagen av det nye året, ifølge Europeisk Senter for sykdomskontroll (ECDC).

Jeg ser på smittetall fra ECDC med brillene til en dataforsker. Med erfaring innen kreftforskning og molekylærbiologi er jeg vant å følge vekstkurven til levende organismer. Jeg er ikke opptatt av hvordan tallene endrer seg fra time til time, men ser på trender og analyserer dem med matematiske modeller og på en logaritmisk skala.

HVOR ER VI NÅ? Sett igjennom disse brillene: Hva har skjedd i løpet av ti dager og sist jeg skrev om Covid-19 i Dagens Medisin? Hvor er vi nå? Hva kan vi forvente i de neste ukene?

For Singapore, Hongkong og Kina har man nå har all grunn til å være forsiktig optimist. Hvordan kan Norden unngå et italiensk scenario?

Norge og Island topper verdens smittestatistikk for Covid-19 når man ser på smitteraten, det vil si antallet smittede per innbygger. Nå man se på totalt antall smittede i nordiske land, er antallet høyest i Norge – fulgt av Sverige og Danmark (figur 1A), mens Finland og Island har færre en 500 smittede. Figur 1B viser en sammenligning mellom to grupper land. I den ene gruppen har vi Kina og Singapore, i den andre et utvalg av vesteuropeiske land, inkludert Norden. Smitteratene er plottet inn på en logaritmisk skala for å få bedre oversikt. Man bruker smitteratene for å kunne sammenligne smitten i land med ulik befolkningsstørrelse.

Det er vanskelig å se stigningsgraden på en eksponentiell kurve og skille to linjer som står tett. En «oversettelse» til logaritmisk skala gjør det lettere å få oversikt. Figur 1B viser at smitteratene i Vest-Europa kan plottes som en gruppe. Smitteraten i gruppen Vest-Europa har nylig passert Kina. Totalt sett har vi nå flere smittede totalt utenfor Kina enn innenfor.

Figur 1B) Smitteratene for Vest-Europa og Kina/Singapore. Kurvene er plottet på en logaritmisk skala for bedre oversikt. Her sammenlignes to grupper: 1 (Kina og Singapore) og 2 (Norge, Danmark, Finland, Sverige, Island, Tyskland, Frankrike, UK, Italia, Spania, Sveits, San Marino og Østerrike).

ERFARINGER FRA ANDRE LAND? Det har blitt skrevet mye i mediene om hvordan man håndterte Covid-19 i andre land.

Jeg har selv sett på Sør-Korea og Taiwan, hvor epidemien bekjempes effektivt og med gode resultater. Lignende resultater er meldt for Singapore, Hongkong og Kina, hvor man nå har all grunn til å være forsiktig optimist.

Fellesnevner for alle er kontroll over smitten med hjelp av testing, karantene, overvåking, reiserestriksjoner samt utstrakt bruk av ansiktsmasker.

 

Figur 1C) Smittetall i Norge plottet på logaritmisk skala som viser en endring i veksttrenden. Den røde linjen viser trenden før innføringen av spesialtiltak for Covid-19-bekjempelse. Antallet nye smittede stiger langsommere etter tiltakene (grønn linje) i de siste seks* dagene (høyre hjørne oppe). Vertikal linje indikerer starten av tiltakene. Punktlinjen indikerer når tiltakene ble annonsert og skolene stengte.

NORDISKE RESTRIKSJONER. Hva har vi gjort i Norden for å stoppe smitten? Hvordan unngå vi et italiensk scenario?

I starten av denne uken introduserte Norge og Danmark offisielt de strengeste reiserestriksjoner i nyere historie. Sverige fulgte etter. Lignende restriksjoner har også blitt innført i Finland og Island. I realiteten begynte tiltakene å virke noen dager før, da mange flyruter ble kansellert og folk på eget initiativ gikk i karantene etter å ha kommet tilbake fra reiser, sykdom eller kontakt med noen som var eller kan ha vært smittet.

Skolene har blitt stengt i nesten alle nordiske land med unntak av Sverige. Men virker tiltakene? Når kan vi forvente å se en forbedring?

Figur D) Doblingstider for nordiske land følger dag 65–74 (før) og 75–80 (etter). Disse tallene er beregnet som beskrevet for C.

LOVENDE TREND. Det er med sikkerhet først om en stund at man kan være sikker på om tiltakene virker. I Wuhan tok det minst 12 dager.

Utviklingen på den logaritmiske kurven som viser smitteratene i Norge (figur 1C), gir grunn til forsiktig optimisme. Stigningstrenden før tiltakene ble innført (rød linje), er nå i ferd med å endre seg (grønn linje). Vi kan ennå ikke snakke om at kurven har «flatet ut», men trenden som nå har vart i minst seks dager i Norge (grønn linje), ser lovende ut. I praksis betyr det at antallet nyregistrerte smittede dobler seg ikke lenger etter to dager, men først etter nærmere fem dager (figur 1D).

Andre nordiske land opplever lignende trender. Ett unntak er Island, som hadde en dramatisk doblingstid på bare en dag i starten av epidemien. En positiv trend ble der observert allerede for to uker siden. I Danmark endret trenden seg raskest og mest signifikant av alle de nordiske landene. Doblingstiden i Danmark ligger nå på en linje som viser en doblingstid på mer enn ti dager. Det er målt over de siste seks dager. Dette betyr at antallet nye tilfeller som er registrert, stiger mye langsommere enn i ukene før restriksjonene ble innført. I Sverige og Finland er doblingstiden på over henholdsvis syv og fem dager.

NORDEN SOM EN ENHET. Når lignende tiltak innføres i de nordiske landene, er det hensiktsmessig å se på Norden som en enhet. Det at lignende trender har blitt observert i alle nordiske land samtidig, tyder på at tiltakene som er innført, trolig virker, men vi er nødt å avvente og se at trendene fortsetter. Hvis trendene holder i noen uker til, kan vi være optimistiske og forvente at smitten kommer til å avta gradvis. Dette har vi i sett Kina og Sør-Korea.

Men kan man da slappe av og gå tilbake til en mer normal hverdag? Det er alt for tidlig å si.

ULIK HÅNDTERING. Flere har vist til eksempler fra spanskesyken, hvor amerikanske byer hadde veldig forskjellig praksis når det gjaldt å stenge skoler og opprettholde karantenereglene. Ifølge en rapport var manglende tiltak, eller utsatte tiltak, oppskriften på mer smitte og et høyere antall døde.

I tillegg kom det frem at noen byer, som Denver, innførte strenge regimer, men slapp tiltakene for tidlig og måtte betale en høy pris for sin premature optimisme. 

MULIGE FEILKILDER. Det er sikkert mange som lurer på hvorfor det ikke er enda større likhet mellom de nordiske smittetrendene? Hvorfor er det signifikante forskjeller mellom for eksempel Danmark og Norge?

For det første har trendene nå i det korte bilde litt større feilmargin enn det vi kan forvente etter at det har gått noe mer tid. Når det er sagt så har Danmark hatt den mest restriktive smittepolitikken av alle de Nordiske landene. Der ble også butikkene tidlig stengt. En annen mulig årsak er Covid-19-testing, som praktiseres forskjellig i alle land. Det er store mørketall i alle nordiske land. Dette kan gi forskjellige resultater, men så lenge rutinene ikke har endret seg de siste seks dagene, burde tallene være pålitelige nok for å estimere trenden i hvert enkelt land.

Ulike tilfeldigheter, i form av tidlig «importert smitte», kan også ha spilt en rolle. Norge hadde en stor gruppe skiturister som alle kom samtidig fra Nord-Italia. Folkehelseinstituttets fokus er nå i ferd med å flytte seg fra «den importerte smitten» til dem som er smittet uten at man vet hvor de er blitt smittet.

En ny «boom» i smittetallene er kanskje på vei. Det gjenstår å se om det skal bli verre før det bli bedre.

Oppgitt interessekonflikter/disclaimer: Artikkelforfatteren ble selv satt i karantene og har jobbet hjemme etter at hun og familien ble smittet av en Covid-19-lignende sykdom via reiser til Sveits, Frankrike eller Spania. De fire siste årene har hun jobbet som dataforsker i Mindshift AS, en gasellebedrift med hovedkontor i Oslo som spesialiserer seg i endringsledelse, tjenestedesign og atferdspsykologi – med en vitenskapelig tilnærming i alle ledd. Før dette har hun i over 25 år arbeidet ved Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo, NMBU og flere anerkjente nasjonale og internasjonale institusjoner. Hun blogger også her.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Håvard Lindheim 25.03.2020 10.09.28

    Utvikler

    En annen mulig feilkilde er åpenbart hvor mange som testes. Alle tall på antall smittede osv. tar jo utgangspunkt i dette; og det er helt klart noe som varierer fra land til land. Burde nevnes i teksten.

Nyheter fra startsiden

DM ARENA DIGITAL: Post ESMO

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!