– Helsedirektoratet har innført karantene etter reiser utenfor Norden. Sverige stiller ikke de samme kravene som Norge og Danmark. Sverige burde i denne sammenhengen bli betraktet som utenfor Norden, sier smittevernforsker Jörn Klein. Foto: Niils A. Kalve / USN

Smittevernforsker: – Bør betrakte Sverige som utenfor Norden

Sverige vil ikke følge de samme karantenereglene som Norge og Danmark. Dermed bør Sverige betraktes som et land utenfor Norden, sier smittevernforsker Jörn Klein ved  Universitetet i Sørøst-Norge

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.


I Norge og Danmark stenges det meste ned, mens Sverige foreløpig ikke vil ha slike tiltak. Statsepidemiolog i den svenske Folkhälsomyndigheten, Anders Tegnell, sier blant annet at styringsmodeller i Sverige – sammenlignet med Danmark og Sverige, er med på å forklare hvorfor svenskene ikke tar like drastiske grep som sine naboland. Les Tegnells uttalelser lengre ned i saken.
Den svenske smitteverneksperten Johan Giesecke, som også er rådgiver for WHO i koronaspørsmål, gikk i et intervju med TV4 onsdag, hardt ut mot Norges beslutning om å stenge skoler, blant annet:
                                                                                                                      

– Vårt fagmiljø ser også utfordringene med å stenge barnehager og småskoler, og vi drøftet dette i vår risikovurdering, sier Preben Aavitsland.

– Det er ingen bra ide å stenge ned skoler og barnehager, av flere grunner: Barn forsvinner ikke om man tar dem ut av skoler og barnehager. Det er rundt én million barn i Sverige mellom null og ti år som behøver tilsyn på dagene, sier Giesecke i intervjuet.
På spørsmål om hvorfor han tror Norge og Danmark gjør dette, svarer han:

–  Det er fordi politikerne vil vise styrke og handlekraft. Jeg håper politikerne i Sverige har mot til å stå imot, sier Giesecke.

Når Dagens Medisin spør smittevernforsker Jörn Klein, som er førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge, om hvordan det har seg at de nordiske landene har så ulik oppfatning av hvordan man skal håndtere situasjonen – og om Sverige er for «bakpå» nå, svarer han:

–  Det er ikke opp til meg å vurdere Sverige, og jeg var selv i begynnelsen kritisk til å stenge barnehager og barneskoler. Men jeg var veldig for at vi skulle stenge alt fra ungdomsskolen og opp. Grunnen til dette var tanken om de ekstra samfunnsutfordringene det ville gi, sier Klein, som forklarer:
 

  • Myndighetene har en plan for at barn fra kritisk personale få barnepass/skoleopplæring
  • Den fantastiske norske dugnadsånden – og her mener jeg at folk tilbyr seg å gå ut for å handle for risikogruppene.
  • Norge er også kommet langt når det kommer til digital undervisning, som gjør det mulig å fortsatt undervise barn som er hjemme.
  • Det er en forståelse på sosiale medier at barn ikke er sammen i større grupper helst ikke utenfor egen familie.

– Derfor tror jeg at under nåværende norske forhold, så er skolestenging riktig, sier Klein.

– Hva mener du Sverige bør gjøre?

–  Forutsatt at Sverige kan gjøre det samme som Norge, ref det jeg viser til av tiltak blant folk, så skulle de innført samme tiltak.

– Hvilken betydning har det at land som ligger tett ikke gjør de samme tiltakene?

–  Helsedirektoratet har innført karantene etter reiser utenfor Norden. Sverige stiller ikke de samme kravene som Norge og Danmark. Sverige burde i denne sammenhengen bli betraktet som utenfor Norden, sier Klein til Dagens Medisin.

FHI: –Forskjellene er ikke så store

Preben Aavitsland, overlege i Folkehelseinstituttet (FHI) mener forskjellene på hvordan landene håndterer dette ikke er så store.

– Vårt fagmiljø ser også utfordringene med å stenge barnehager og småskoler, og vi drøftet dette i vår risikovurdering. Så er det alltid sånn at når myndigheter og politikere skal ta en slik beslutning, må de veie en rekke hensyn mot hverandre.

– Mener du at Sverige er for «bakpå» i å iverksette tiltak? Eller gjør de riktige vurderinger slik du ser det?

– Vi har samtaler med våre nordiske epidemiolog-kolleger iallfall et par ganger per uke. Vi gjør omtrent de samme vurderinger. Jeg kjenner både Tegnell (nåværende statsepidemiolog) og Giesecke (forrige statsepidemiolog og sjefsepidemiolog ved ECDC) som lynende intelligente fagfolk.

– Hva bør Sverige gjøre, etter din mening?

– De bør fortsette å gjøre sine beste vurderinger og iverksette de tiltak som de mener gir best balanse mellom nytte og uheldige ringvirkninger.

– Hva tenker du om de svenske smittevernsfagfolkenes forklaringer på hvorfor Sverige ikke tar samme grep som nabolandene? – de nevner blant annet ulik styring av helsevesenet, at politikerne vil vise muskler, og så videre?

– Det er vanskelig for meg å kommentere. Det er helt klart at de svenske fylkene i helsespørsmål har mye større makt enn staten.

– Og hvilken betydning har det at land som ligger tett ikke gjør de samme tiltakene?

– Det gir en god mulighet til å lære. Vil ulike tiltak ha betydning for epidemiens utvikling?, avslutter Aavitsland.
I Sverige er det kommet et nytt direktiv som sier at kun risikogrupper og syke skal testes. Det mener Johan Giesecke er lurt:       

–  Det er ingen god ide å teste en masse folk som er urolige for at de er smittet. De fleste er unge, de har en vanlig forkjølelse, de skal holde seg hjemme om de er syke -  og siden kan de gå på jobb.

– Om de har hatt korona eller ikke spiller ikke spesielt stor rolle, sier han.

Giesecke viser videre til at man ikke har «koll» på hvor mange i Sverige som er smittet.
– Vi har testet et par tusen personer, og funnet rundt 600 positive. Det er mange flere der ute som har få eller ingen symptomer, sier han i dette intervjuet på svensk TV4.

Svensk statsepidemiolog: Forskningen ikke entydig

Statsepidemiolog i den svenske Folkhälsomyndigheten, Anders Tegnell, sier ulike styringsmodeller i Sverige – sammenlignet med Danmark og Sverige, er med på å forklare hvorfor svenskene ikke tar like drastiske grep som sine naboland.

 – Denne type tiltak kan ha en plass, men å stenge skoler kan få et samfunn til å begynne å gynge. Kollegene mine på klinikken er urolige for skolestenginger, fordi mange da kan forsvinne fra arbeidsplassene, sa statsepidemiolog Anders Tegnell til SvTs Aktuellt 21:00 torsdag kveld.

–  Forskning viser at om man gjør dette i riktig tilfelle, så kan man – om man er heldig – få en viss effekt av det. Men forskningen er absolutt ikke entydig; den er vanskelig å tolke, og det er en ganske ny sykdom.

En del av forklaringen på hvorfor Norge og Danmark går så langt med tiltak, sammenlignet med Sverige, som har mindre omfattende tiltak, er forskjellen på hvordan landene styres, mener Tegnell:

–  De (Norge og Danmark, journ.anm) har delvis en litt annen styringsmodell der staten har en mer overgripende ansvar for helsevesenet, blant annet, sa han, og viste til at Sverige har et helsevesen som er oppdelt av landsting.

–  Vi snakker med våre nordiske kolleger hver dag, og vi reagerer åpenbart ulikt, og det kommer av rollefordelingen mellom myndighet og stat. 

Tegnell svarte følgende på spørsmål om når det vil bli rett anledning i Sverige, til å sette inn kraftigere tiltak:

–  Det er vanskelig, vi diskuterer med helsetjenesten nå. Den teoretiske modellen sier at vi må ha starten på en spredning i samfunnet. Vi har tegn til det i Sverige. Vi må lengre inn i epidemien for at de teoretiske modellene skal fungere, sa Tegnell. 

Kina vil fordømme Sverige

I en avis tilknyttet det kommunistiske regimet kritiserer Kinesiske myndigheter Sveriges håndtering av koronaviruset og ber det internasjonale samfunnet og EU om å fordømme landet. De mener Sverige har kapitulert for virusutbruddet, melder blant andre NRK.

Powered by Labrador CMS