Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
Foto: Handelshøyskolen BI

Sikkerhetsledelse i sykehus

Å utøve sikkerhetsledelse, er en lederoppgave – på lik linje med alle andre lederoppgaver. Dette gjelder også for sykehus.

Publisert: 2020-03-06 — 10.03
Lidia I. Myhre

Kronikk: Lidia I. Myhre, generalsekretær i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon. Utdannet ved Handelshøyskolen BI med mastergrad i sikkerhetsledelse og kulturforståelse

MED DEN MYE omtalte saken ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS) Ullevål som et eksempel, ønsker jeg å sette fokus på sikkerhetsstyring som en del av lederoppgaven ved norske sykehus.

Koronaviruset (Covid-19) kom som ventet til Norge. Verken Verdens helseorganisasjon (WHO) eller norske helsemyndigheter har et klart svar på hvilken retning viruset vil ta. Det er mangel på smittevernutstyr, og helseministeren ber industribedrifter om hjelp. Mange er urolige og noen mer engstelig enn andre.

Noen poster spøkefulle innlegg på sosiale medier. Det siste er kanskje bra, for hysteri og panikk er fiende nummer en i en krisesituasjon, uansett om det gjelder sesong- og pandemisk influensa, naturkatastrofer, utilsiktede eller tilsiktede hendelser.

Les også: Verdens innsats mot en epidemi

SVEKKET KAPASITET. Bevissthet på sikkerhet og beredskap vil derimot ha stor betydning for utfallet i slike situasjoner. Jo større bevisstheten på sikkerhet er, desto færre branner må man slukke.

Jo større bevisstheten er på sikkerhet, desto færre branner må man slukke

Den siste tiden har vi blitt vitne til en krisesituasjon ved Ullevål sykehus tilknyttet koronaviruset. En sykehusansatt, ifølge mediene en lege, som nylig hadde oppholdt seg i Europas mest virusutsatte land, stiller på jobb rett etter hjemkomst og behandler pasienter – uten at en helsesjekk foreligger. Deretter eskalerer situasjonen, og i løpet av kort tid blir et tresifret antall mennesker involvert – internt og eksternt. Som en konsekvens av forløpet settes et stort antall ansatte i karantene. Det siste er selvsagt forståelig, situasjonen i betraktning, men det resulterer i en svekket kapasitet ved sykehuset i en tid der beredskapen skal være på topp.

Les også: Hvem skal betale for en epidemi?

UHELDIG AVGJØRELSE. Sykehusets fagdirektør Hilde Myhren uttaler til VG om den smittede ansatte som ikke ble testet for viruset: «I ettertid er det lett å se at det var en uheldig avgjørelse, men det kan vi ikke gjøre noe med nå».

Feil kan selvsagt skje, men spørsmålet er: Hva er grunnen til at feil har skjedd? Feil som følger av manglende sikkerhetsrutiner og informasjonshåndtering, er ikke bra for en organisasjon. Slik saken er fremstilt i mediene, er det naturlig å stille spørsmål om sikkerhetskompetansen hos sykehusets ledelse:

  • Hvordan jobbes det med strategiske sikkerhetsprioriteringer og taktiske sikkerhetsvurderinger?
  • Hvordan vedlikeholdes og trenes rutinene? Hvordan bygges det sikkerhetskultur blant de ansatte?

Har man for eksempel lagt til sikkerhetsrutiner som gjør at også ansatte uten lederansvar i nødvendige tilfeller, er rustet for å foreta en vurdering og beslutning når det gjelder egen og andres sikkerhet? Slik som for eksempel den aktuelle legen, som kunne ha besluttet å holde seg hjemme.

Les også: Hvordan bør usikkerheten om koronaviruset kommuniseres?

SIKKERHETSKULTUR? Forskning viser at organisasjoner med sterk sikkerhetskultur kjennetegnes ved at de er opptatt av desentralisert beslutningstaking, nødvendig reservekapasitet, kontinuerlig trening og en rekke andre sikkerhetselementer (1).

Saken vi er vitne til, antyder at Ullevål sykehus ikke er i denne kategorien. Kanskje trenger sykehuset et stykke forebyggende sikkerhetsarbeid slik at de slipper å slukke branner i fremtiden?

Sett i lys av at et sykehus skal være best rustet til å håndtere risiko og trusler når det kommer til helse, danner håndteringen av saken på Ullevål et bilde som bekymrer. Konsekvensen kan være svekket tillit til det aktuelle sykehuset, men det kan også påvirke tilliten til sykehus generelt.

Pasientombud Anne-Lise Kristensen mener at OUS ikke har forberedt seg godt nok på koronasmitte i Norge: «Denne saken kan indikere at de ikke var tilstrekkelig forberedt», sier pasientombudet til VG.

TIL Å LÆRE AV. Slik jeg ser det, har denne saken også en positiv side – selv om det kan høres rart ut. Hendelsen avslører klare sikkerhetssvakheter på Ullevål sykehus og viser behovet for forbedring. Hendelsen kan også gi en positiv smitteeffekt i den forstand at andre sykehus kan bli mer sikkerhetsbevisst og kanskje foreta en vurdering av sitt sikkerhetsnivå. For samfunnet vil også i fremtiden møte trusler som koronavirus, og kanskje andre og mye mer alvorlige virustyper.

I et sikkerhetsperspektiv kan det som har skjedd på Ullevål, betegnes som en velkjent fallgruve tilknyttet denne typen risiko, og det er et relativt vanlig scenario man kanskje ville ha benyttet når man trener på å håndtere smitterisiko. Det er selvsagt lett å være etterpåklok, men i et sikkerhetsperspektiv er etterpåklokskap et dårlig utgangspunkt.

I denne sammenheng gir Tor Olav Grøtan et godt råd til ledere i boka «Sikkerhet og ledelse» (2017): «Selv når det går bra, og kanskje spesielt da, må bevisstheten om det ubehagelige opprettholdes. Når noe først går (tilstrekkelig) galt, er sikkerhet per definisjon ikke god nok» (2).

LEDERANSVARET. Sikkerhetsloven setter klare og spesifikke krav som skal følges. Å utøve sikkerhetsledelse, er en lederoppgave på lik linje med alle andre lederoppgaver, og dette gjelder også for et sykehus.

Det er ledelsen som skal sørge for at sikkerheten fungerer i praksis i alle ledd nedover i organisasjonen, slik at både pasienter og ansatte blir ivaretatt. Sikkerhet og beredskap er ingen engangsoppgave, og det krever et bevisst og systematisk forebyggende arbeid. Ikke minst krever det øvelser og trening. Slik professor Rhona Flin påpeker ved å sitere Mathis, McKiddy og Way 1982 i sin bok «Sitting in the Hot Seat»: «I fravær av faktisk erfaring i håndtering av nødsituasjoner, blir trening det eneste realistiske alternativ» (3).

Ingen oppgitte interessekonflikter

Øvrige referanser:
1) Weick & Sutcliffe (2007) m. fl.
2) Antonsen, Heldal og Kvalheim (red), Sikkerhet og ledelse, Gyldendal 2017, 1. utgave
3) Rhona Flin, 1996, Sitting in the Hot Seat, s. 70, egen oversettelse

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!