Fragmentert teknologi svekker pasientbehandlingen

Norsk helsevesen er i verdensklasse på mye – men ikke på digitale arbeidsverktøy. Som kliniker i sykehus hverdagen opplever jeg daglig hvordan fragmenterte IT-systemer stjeler tid, øker risikoen for feil og gjør arbeidshverdagen unødvendig komplisert. For å få oversikt over én pasient må vi ofte innom flere programmer, med ulike innlogginger, ulike brukergrensesnitt og ulik struktur. Informasjon må leites frem, dobbeltsjekkes, føres inn flere steder og overføres manuelt mellom programmer.

Dette høres kanskje ut som et irritasjonsmoment. I realiteten handler det om pasientsikkerhet.

Når viktig informasjon er spredt, øker risikoen for misforståelser og feil. Når helsepersonell bruker tid på å klikke seg mellom systemer, er det tid som tas fra pasientkontakt. Og når systemene er tungvinte, går det også utover arbeidsglede og kapasitet i en allerede presset helsetjeneste.

Hvordan havnet vi her?

En viktig del av svaret ligger i hvordan det offentlige kjøper inn teknologi. I stedet for å bygge helhetlige løsninger, kjøpes ofte enkeltstående systemer gjennom separate anbud. Hvert system kan være godt på sitt område, men de er ikke laget for å fungere sømløst sammen. Resultatet blir et digitalt lappeteppe.

Samtidig ser vi at teknologien utenfor helsevesenet har utviklet seg i en helt annen retning. Der forventer vi at tjenester henger sammen, at informasjon flyter, og at brukeropplevelsen er enkel. I helsevesenet – der behovet for oversikt og presisjon er langt større – aksepterer vi fortsatt løsninger som ikke henger skikkelig sammen.

Vi må tenke annerledes

Dette blir enda viktigere i møte med kunstig intelligens. KI kan bidra til bedre diagnostikk, smartere prioriteringer og mindre administrasjon, men er avhengig av at dataene er tilgjengelige og sammenhengende. Når informasjonen ligger spredt i ulike systemer, blir også potensialet for KI kraftig redusert.

Vi må derfor begynne å tenke annerledes.

I stedet for å spørre «hvilket system trenger vi her og nå?», bør vi spørre: «Hvordan bør en lege eller sykepleier faktisk jobbe – og hvilke verktøy støtter dette best?» Målet må være løsninger der informasjon følger pasienten sømløst, der helsepersonell raskt får tilgang til relevant informasjon og slipper å være bindeleddet mellom systemer.

Digitalisering handler om kvalitet

Det betyr ikke at vi skal overlate helsevesenet til store teknologiselskaper. Men vi bør stille langt tydeligere krav til at systemene fungerer sammen, helst før de kjøpes inn, og være åpne for nye måter å utvikle og anskaffe teknologi på.

Digitalisering i helse handler naturligvis om teknologi, men like mye om tid, trygghet og kvalitet i møtet mellom pasient og behandler.

Akkurat nå står de digitale verktøyene altfor ofte i veien for dette møtet. Det har vi ikke råd til.

Ingen oppgitte interessekonflikter