NPE er opptatt av brukerne

Gjennom mange år har NPE gjennomført brede brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger og kunnskap om hva brukerne er opptatt av. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i at vi ikke er opptatt av brukerdialog.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Rolf Gunnar Jørstad

Innlegg: Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

I DAGENS MEDISIN på nett 8. februar kommenterer Frank Andersen min kronikk «Antallet pasientskader må reduseres», publisert i Dagens Medisin (01/02-2020).

Han tar opp mange ulike forhold i sitt innlegg, og jeg velger i denne sammenhengen kun å kommentere noen av dem.

I mitt innlegg var perspektivet at NPE har mottatt 100.000 saker siden oppstarten av ordningen. Jeg ønsket å si noe om de store linjene i utviklingen, målet for ordningen da den ble etablert, og at våre medholdssaker gir en pekepinn på risikofaktorer som utløser pasientskader.

RETTSSIKKERHETEN. Andersen gir blant annet uttrykk for at rettssikkerheten ikke er godt nok ivaretatt.

Det sentrale ved rettssikkerhet er at forvaltningen tar riktige avgjørelser. Vi har flere rettssikkerhetsgarantier for å legge til rette for det. I den konkrete saken må NPE følge saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og pasientskadeloven, og vedtakene våre kan etter klage prøves på nytt av klageinstansen. I tillegg kan vedtakene bringes inn for domstolsprøving. Domstolene er uavhengige av forvaltningen.

Gode systemer for å få overprøvd avgjørelser og omgjøringstallene, tilsier god rettssikkerhet

Vi har også mulighet til å gjenoppta en sak dersom det er nye og vesentlige opplysninger. Dette gjør vi i nesten 200 saker i året.

VEDTAKENE. Litt over hver tredje erstatningssøker som får avslag hos oss, klager på dette avslaget til Pasientskadenemnda. Nemnda omgjør litt under åtte prosent av disse sakene. Dette indikerer at våre vedtak i hovedsak er riktige. Gode systemer for å få overprøvd avgjørelser og omgjøringstallene, tilsier god rettssikkerhet. Dette innebærer ikke at det ikke forekommer gale avgjørelser i NPE eller i klageinstansen.

Vi følger selvsagt nøye med på omgjøringer i så vel nemnda som domstolene, for å se om vi trenger å justere vår praksis. Dette er også et element som innebærer at rettssikkerheten ivaretas.

PROSESSEN. Andersen gir noe overraskende uttrykk for at det er vanskeligere å fremme et erstatningskrav nå enn før ordningen ble opprettet. Til dette vil jeg på nytt vise til de tallene jeg omtalte i mitt innlegg: Året før pasientskadeordningen ble opprettet, mottok forsikringsselskapene som den gang behandlet slike saker, rundt 200 saker, mot nærmere 6000 saker årlig i dag.

Den gangen ble det utbetalt 20 millioner kroner i erstatninger, mens i fjor utbetalte vi i NPE over én milliard kroner i erstatninger til pasienter og pårørende.

DIALOGEN. Andersen skriver at organisasjonen «Sammen for et bedre NPE» i flere år har forsøkt å få NPE til å samarbeide med brukerne.

Til dette vil jeg kommentere ** at det var vi i NPE som for en del år siden tok initiativ til dialog med pasientgruppens forløper (Pasienter vs. NPE), og at vi gjennom årene har hatt flere møter med dem. Disse møtene har vi opplevd som nyttige, og de har gitt oss viktige perspektiver.

Så er det slik at vi møter også andre brukerorganisasjoner med jevne mellomrom, og vi har gjennom mange år gjennomført brede brukerundersøkelser for å få tilbakemeldinger og kunnskap om hva brukerne er opptatt av. Jeg kjenner meg derfor ikke igjen i at vi ikke er opptatt av brukerdialog.

Ingen oppgitte interessekonflikter

** Tilleggsinformasjon: Aretikkelforfatteren har bedt om å presisere at han er ansvarlig for en feil i ovenstående artikkel. Han oppga at NPE tok initiativ til det første møtet med Sammen for et bedre NPE. Det var ikke NPE som tok initiativet, det var gruppen som tok kontakt i november i 2013 og ba om et møte, som NPE var positiv til. Direktør Rolf Gunnar Jørstad beklager feilen.

Powered by Labrador CMS