Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Antallet pasientskader må reduseres

Tallet på pasientskader i helsetjenesten må reduseres, først og fremst for å unngå unødvendige lidelser for pasienter og pårørende, men også av hensyn til de økonomiske kostnadene for samfunnet.

Publisert: 2020-02-03 — 05.11
Rolf Gunnar Jørstad

Innlegg: Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE)

LIKE ETTER årsskiftet passerte Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 100.000 mottatte saker siden pasientskadeordningen ble startet som en prøveordning i 1988. Over 28.000 pasienter og pårørende er i denne perioden tilkjent erstatning med nesten 15 milliarder kroner.

Da prøveordningen ble etablert for pasienter ved de offentlige somatiske sykehusene i 1988, var siktemålet å gjøre det enklere å søke om erstatning etter feilbehandling i helsetjenesten. Målet for ordningen, ment som en forløper for en senere lovfestet erstatningsordning, var å styrke det erstatningsrettslige vernet for pasienter.

NØYTRAL TREDJEPART. Tidligere måtte pasienter som ønsket å fremme et erstatningskrav, bevise at skaden skyldtes uaktsomhet fra helsetjenesten og rette kravet sitt til eieren av behandlingsstedet. Erstatningsbetingende uaktsomhet var vanskelig å bevise, og det var grunn til å anta at mange unnlot å fremme et erstatningskrav.

Med opprettelsen av NPE ble det innført et mer objektivisert ansvar som skulle gjøre det enklere å oppnå erstatning, og ansvaret for behandlingen av erstatningskravene ble flyttet til NPE, som en nøytral tredjepart. Etableringen innebar at helsetjenesten ikke skulle behøve å bruke uforholdsmessig store ressurser på å håndtere et økende antall erstatningskrav – eller et uhensiktsmessig fokus på jakten på «syndebukker». Selv om det nok var en del skepsis de første årene blant helsepersonell, og kanskje særlig blant leger, har utviklingen siden vist at helsetjenesten i hovedsak er fornøyd med at vi har et system som ivaretar pasientenes rett til erstatning.

STOR ØKNING. I 1987, det siste året før ordningen trådte i kraft, mottok de to store forsikringsselskapene som hadde ansvar for disse sakene, rundt 200 krav. De utbetalte rundt 20 millioner kroner i erstatning dette året. Første året etter opprettelsen av NPE meldte 245 pasienter og pårørende krav om erstatning. Men allerede året etter var antallet oppe i 661 saker, og man så raskt at antallet økte betydelig fra tilstanden før 1988.

Etter hvert fikk prøveordningen utvidet nedslagsfeltet. Fra 2003 ble pasientskadeordningen lovfestet for den offentlige helsetjenesten, og i 2009 kom privat helsetjeneste inn under ordningen. Saksmengden har økt jevnt, og i 2019 mottok NPE 5700 krav om erstatning og utbetalte 1074 millioner kroner i erstatninger.

ÅPENHET. Antallet meldte saker har økt formidabelt. Nå kan det se ut som om antallet nye saker hvert år har stabilisert seg på i underkant av 6000. Det viser at ordningen har gjort det mulig å fremme erstatningskrav for alle som kan ha fått en skade etter feilbehandling i helsetjenesten. Vi mener rettssikkerheten er godt ivaretatt ved at NPE, og ikke helsetjenesten selv, vurderer saken. I tillegg kan klager på NPEs avgjørelser prøves for Pasientskadenemnda og deretter eventuelt i domstolene. Samlet sett gir dette pasienter et sterkt erstatningsrettslig vern.

Helsetjenesten har blitt mer åpen om egne feil, og pasientskadeordningen har etter vår mening bidratt til åpenheten.

Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av feilbehandling er store

VIKTIG ARBEID. Tallene sier ikke noe om kvaliteten på helsetjenestene generelt, men gir en pekepinn på risikofaktorer som utløser pasientskader. NPE har et stort erfaringsmateriale vi arbeider aktivt med å føre tilbake til helsetjenesten som læringskilde. Vi opplever en økende interesse for å bruke erfaringer fra NPE-sakene i helsetjenesten, og det er positivt at helsetjenesten bruker sakene aktivt i forbedringsarbeidet.

Arbeidet med å redusere antallet pasientskader i helsetjenesten, er viktig. Erstatningsutbetalingene viser at konsekvensene av feilbehandling er store. Antallet pasientskader må reduseres, først og fremst for å unngå unødvendige lidelser for pasienter og pårørende, men også av hensyn til de økonomiske kostnadene for samfunnet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • Heidi Mariann Rakstad 08.02.2020 20.14.54

    Bedriftsøkonom,ufør pga skadet i Helsevesenet

    Rolf Gunnar Jørstad hvordan kan du si at du ikke er i interessekonflikt? Du er jo direktør i NPE. Tenk om du hadde vært like opptatt av hvordan dere behandler de skadde og pårørende, som du er av å skryte av hvor mye dere utbetaler i erstatning. Jeg er en av mange som har vært i ditt system. Det var et mareritt, selvom jeg ikke er av dem som har hatt det verst. Ja, personskader må reduseres, men det betyr ikke at dere i NPE skal late som om de som allerede har skjedd, ikke finnes. Hvorfor hjelper dere ikke folk som søker om erstatning, istedetfor å gjøre alt dere kan for å være stygge mot oss. Pga en av dine medisinsk sakkyndige,som ikke gjorde jobben sin, så måtte jeg til domstolen. Heldigvis så vant jeg både i Tingretten og Lagmannsretten, så jeg slapp å få en regning på over 1,5 mill. i saksomkostninger. Hvor mange kr av dine utbetalte mrd er høye saksomkostn til advokater, medisinsk sakkyndige, rapporter osv?

  • Carl Otto Øksengård 04.02.2020 14.55.05

    Skadet i helsevesenet

    Herr Jørstad, hvor blir det av objektiviteten i sakkyndigevurderinger som ikke utføres av spesialister på fagfeltet? Vurderinger som utelater de vesentlige forholdene i sakene. Vurderinger som baserer seg på unndratte og tilbakeholdte dokumenter og prøvesvarsresultater fra sykehus og laboratorier. Dette er en av norgeshistoriens største rettsskandaler og du vet det så godt. Jeg oppfordrer deg til å svare skikkelig på innlegget til Geir Hoff i Aftenposten fra 30 Mars 2017. Svaret du gir 02.04.2017 i samme avis er nemlig like unnlatende og mangelfullt som veldig mange av de tusener av sakkyndigerapporter som har blitt bestilt av NPE gjennom de siste 25 år.

  • Janiche Henden 03.02.2020 14.45.13

    Pasientskadet og uføretrygdet legemiddelkonsulent

    Jeg reagerer på at direktøren for NPE er bekymret for samfunnsøkonomien. Her burde alle varsellamper lyse! Man kan nå spørre seg om direktørens bekymring legger føringer i forvaltningens arbeid, saksbehandling og at hans bekymring for økonomien har innvirkning på det endelige vedtaket. Jeg mistenker så. I tillegg skriver direktøren at han ikke har interessekonflikt, en større interessekonflikt skal man lete lenge etter. Videre driver han kun med ansvarsfråskriving, og han farer med løgner. Rettsvernet for de skadede er på ingen måte ivaretatt. Feks bruk av sakkyndige som skal være uavhengige. Hvor uavhengig er man når man mottar store honorarer fra den ene part? Noen sakkyndige mottar en årslønn fra NPE i millionklassen. Hvor uavhengig er man når man blir oppnevnt og får ett mandat kun fra den ene part? Hvor uavhengig er man når man kun mottar informasjon med gitte føringer kun av den ene part? Hvor uavhengig et man når man aldri er i kontakt med den skadede?

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!