Selvsagt bør antallet pasientskader reduseres

Det er betenkelig at NPE ikke ønsker en seriøs og grundig gjennomgang som inkluderer brukerne. Vår mening er at rettsikkerheten overhodet ikke er godt nok ivaretatt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Frank Andersen

Innlegg: Frank Andersen, leder av pasientskadeforeningen Sammen for et bedre NPE, på vegne av styret **

I DAGENS MEDISIN (01/02-2020) skriver direktør Rolf Gunnar Jørstad i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) at «Antallet pasientskader må reduseres».

Vår første tanke var: «Ja, selvfølgelig må antallet pasientskader reduseres».

Dette har vært en av våre fanesaker i flere år.

FLOSKLER. Det som er like forunderlig hvert eneste år, er at Norsk Pasientskadeerstatning starter alle sine innlegg med å skryte av hvor mange milliarder de har utbetalt i erstatning. Hvor mange saker de har, og hvor mye det arbeides med å få ned saksbehandlingskøene. I tillegg hevdes det sågar at NPE tar hensyn til den skadde og den skaddes familie, da etaten hevder å forstå hvor vanskelig det kan være å få livet snudd på hodet.

Slike floskler kan på ingen måte bevise at systemet fungerer som det skal – og etter intensjonen med ordningen. Spesielt er det betenkelig at etaten selv nekter en seriøs og grundig gjennomgang av ordningen som inkluderer brukerne.

ENDRINGER MÅ TIL. I flere år har vi forsøkt å få NPE til å samarbeide med brukerne. Dette er fordi vi sitter på en enorm mengde erfaringer, som både etaten og helsevesenet kunne dratt nytte av i sin opplæring.

Det må lages et tilbakemeldingssystem som gjør det mulig for hele Helse-Norge å lære, ikke minst å endre rutiner

Hele poenget må være å melde korrekt tilbake til helsevesenet om de feil som blir begått, og selvfølgelig at pasienten får den erstatningen han/ hun har krav på. Kun ved å behandle sakene korrekt med riktig intensjon, er det mulig å redusere antallet skader i helsevesenet. Samtidig må det lages et tilbakemeldingssystem som gjør det mulig for hele Helse-Norge å lære, ikke minst endre rutiner.

For oss virker det som at NPE i all hovedsak leter etter avslagsgrunnlag, eller noe annet som kanskje kan forklare skader og symptomer. Selvsagt må dette også gjøres, men ikke være hovedfokus og malen for saksbehandlingen.

VERRE, IKKE ENKLERE. Vi opplever at NPE ikke forstår hvordan det er å være skadd i helsevesenet og få livet, helsen, økonomien og det sosiale livet snudd på hodet. NPE forstår heller ikke hvordan en person som er skadet i helsevesenet, faktisk er så godt som rettsløs.

Siktemålet var å gjøre det enklere å søke om erstatning etter feilbehandling i helsetjenesten etter prøveordningen som ble innført i 1988.

Har det blitt enklere? Nei, vi mener at det har blitt mye verre. Det har blitt så ille at mennesker bruker tiår i systemet – selv om dette hører med til sjeldenheten – er det ikke uvanlig å bruke mange år.

De personer som har en sak i NPE, har i utgangspunktet en naiv tro på at systemet skal behandle sakene deres rettferdig. Stort er derfor sjokket når de får lese den sakkyndige erklæringen, som sporer saken helt av – med saksbehandler og sakkyndig som ikke lytter til pasientens innspill og ignorerer dem som om det var luft.

UHELDIG PRAKSIS. Få pasienter forstår at NPE faktisk bruker mangelfulle, og journaler med feil i, som et sannhetsdokument for hva som skal ha skjedd. En slik praksis, uten å ta med pasientens innspill, er svært uheldig og kan føre til feil vedtak.

Etter vedtak haster NPE så med å få sendt saken til Helseklage, da er NPE kvitt problemet. I Helseklage møtes man kanskje av en enda verre saksbehandling, hvor dialog er nesten umulig.

Da er det faktisk bedre i NPE.

GIR OPP ETTER AVSLAG. Dersom kravet blir avslått, vil mange gi opp. Noen gir faktisk helt opp, og forlater dette livet. Flere år med venting og jobbing for å få en rettferdig saksbehandling har tæret på.

Mange gir nå opp, de orker ikke og de tør ikke ofre mer helse og økonomi. Svært få har mulighet til å bruke kanskje over én million kroner, som en rettsprosess kan koste.

Er det da som NPE hevder: «Vi mener rettssikkerheten er godt ivaretatt ved at NPE, og ikke helsetjenesten selv, vurderer saken?»

Vår mening er at rettsikkerheten overhodet ikke er godt nok ivaretatt.

DEN VIKTIGE DIALOGEN. Pasientskadene øker formidabelt, da er det vel noe som er riv ruskende galt?

Skal det blir færre pasientskader, må pasientskadeordningen tørre å se sannheten og fakta i øynene. Ta med brukerne i deres arbeid, lytt og lær – og tro på oss! Vi ønsker kun å bidra til et bedre helsevesen og en bedre forvaltning enn vi har i dag.

Først da vil det bli endring på sikt, og de samfunnsøkonomiske problemene man ser konturen av i dag vil bli bedre.

Vi trenger NPE, og NPE trenger brukerne i Sammen for et bedre NPE

**Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men presiserer at styret i pasientskadeforeningen «Sammen for et bedre NPE» står bak innlegget. Styremedlemmer er Roar Magne Norheim, Espen Øwre og Vibeke Brunsell.

Powered by Labrador CMS