Marit Hermansen, president i Legeforeningen. Arkivfoto. Foto:

Sterkt kritiske til ny e-helselov

Særlig Legeforeningen er kritiske til det nye lovforslaget.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Dagsavisen skriver at de fleste helseaktørene er negative til forslaget om ny e-helselov.

Høringsfristen gikk ut i midten av januar.

Legeforeningen kaller i sitt høringssvar forslaget for svakt.

– Lovforslaget er svakt fordi det ikke tar utgangspunkt i helsetjenestens hovedformål, nemlig å yte sikker og effektiv helsehjelp til enkeltpasienter.

Les også: Kommunene ber staten betale for nasjonale e-helseløsninger

Videre mener Legeforeningen at lovforslaget vil «føre til byråkratisering som hemmer innovasjon, digitalisering og næringsliv, og derved øke kostnadene i helsetjenesten», og:

–  Forslaget baserer seg på udokumenterte påstander om at nasjonale standardiserte IKT-løsninger vil være det beste, når nasjonal og internasjonal erfaring og vitenskapelig dokumentasjon peker på det motsatte.

Til Dagsavisen sier legepresident Marit Hermansen:

–  Våre innvendinger mot den nye loven er at den vil føre til enda høyere kostnader, enda lavere innovasjonsevne, mer forsinkelser og tregere digitalisering. For pasientenes del betyr det at digitale pasientløsninger skyves enda lenger ut i tid.

Les også: Fagmiljøer med hard kritikk mot Direktoratet for e-helse

Legeforeningen mener også at forslaget bryter med norsk tradisjon for maktfordeling innenfor statsforvaltningen gjennom vide fullmakter fra departementet til ett direktorat:

–  Fullmaktene omfatter reguleringer, betalingsordninger og godkjenningsordninger i samme forvaltningsorgan, og samme organ skal gi og håndheve reglene, skriver de i sitt høringssvar.

Powered by Labrador CMS