Akson: Vi lyttet – og fikk svar

Vi har lyttet – og vi oppfattet et prekært behov for bedre løsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Som at tiden kan brukes til pasientbehandling i stedet for å innhente informasjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Karl Vestli

Innlegg: Karl Vestli, divisjonsdirektør for strategi og portefølje, Direktoratet for e-helse

KOMMUNEOVERLEGE Susanne Monica Prøsch mener Direktoratet for e-helse har ropt i skogen og fått de svarene vi selv hadde bestilt. Men hvordan kan åpne spørsmål som «hvilken informasjon har du behov for i ditt daglige arbeid?» gi bestilte svar?

Da Helse- og omsorgsdepartementet ba oss om å anbefale et konsept for en kommunal løsning, involverte vi 44 referansekommuner med over 200 helsepersonell for å kartlegge behovet. Vi lyttet og oppfattet et prekært behov for bedre løsninger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Både basert på åpne spørsmål, og data fra en rekke andre kilder, kom det frem at tid som kunne ha gått til pasientbehandling, i stedet brukes til å hente inn informasjon.

Les også: Akson-prosjektet – lytt til kritikerne!

MER ENN TEKNOLOGI. Prøsch omtaler Akson som et anskaffelsesprosjekt med en prislapp på 11 milliarder kroner.

Summen på 11 milliarder er et samfunnsøkonomisk estimat av hele Akson-tiltaket, som omfatter både innføring og løsninger for samhandling mellom kommune og spesialist, i tillegg til å innføre en kommunal pasientjournalløsning

Det er ikke snakk om å anskaffe en journalløsning for dette beløpet. Denne summen er et samfunnsøkonomisk estimat av hele tiltaket vi kaller Akson – som innebærer både innføring og løsninger for samhandling mellom kommune og spesialist, i tillegg til innføring av en kommunal pasientjournalløsning. Andelen av de estimerte 11 milliardene som skal brukes på IKT, er på 20–30 prosent.

Andre kostnader er for eksempel opplæring av 150.000 helsepersonell – fordelt på 16 tjenester i 291 kommuner over seks år. Dette er kostnader som utgjør 40 prosent av den totale kostnadsrammen, som også tar høyde for eventuelle overskridelser.

Les også: Elefanten i rommet

TRYGGERE PASIENTFORLØP. Vi er enig med Prøsch om at det er behov for gode løsninger her og nå. Derfor er vi pådrivere for at dagens nasjonale e-helseløsninger; som kjernejournal, e-resept og helsenorge.no, videreutvikles. Vår erfaring, blant annet med e-resept, viser at digitaliseringsprosjekter gir økt pasientsikkerhet. Pasienter kan via helsenorge.no enkelt få oversikt over sine resepter, og helsepersonell kan se resepthistorikken via kjernejournal.

Akson-prosjektet skal styres godt videre, med høy deltakelse av helsepersonell, slik at vi sammen når målene om et tryggere pasientforløp. Vi håper at kommuneoverlege Susanne Monica Prøsch fortsatt vil bidra i arbeidet med Akson – slik at vi kan lære av hverandre og sammen få et sårt trengt løft for Helse-Norge.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS