Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

IKT Norge: Frykter konsulentpenger går til å skrive rapporter

– Det er to typer konsulentbruk vi snakker om her. Det ene er å utarbeide rapporter. Det kan virke som om dette er den største delen av totalutgiften.

Publisert: 2020-01-23 — 08.12
- Vi setter spørsmålstegn ved at man i svært liten grad lener seg på forskning - som finnes - i større grad, sier Fredrik Syversen, direktør for strategi - og forretningsutvikling i IKT Norge. Foto: IKT Norge

Dette sier Fredrik Syversen, som er direktør for strategi- og forretningsutvikling i interesseorganisasjonen IKT-Norge, om at Direktoratet for e-helse har brukt 1, 2 milliarder på konsulenter siden 2016. Også medlemmene i IKT Norge selger tjenester til direktoratet.

– Én av innvendingene rundt dette er at man har brukt forholdsvis mye penger på å lage rapporter som støtter opp under en strategi som allerede er lagt på forhånd, sier Syversen til Dagens Medisin.

– Det er også grunn til å spørre seg om hvorfor man ikke i større grad har brukt forskning om dette området i større grad. Den biten som handler om utvikling av teknologi, har vi ingen problemer med: Her finner vi alt fra e-resept til Helse Norge-løsninger og så videre.

«Kjøper seg støtte»
– Direktoratet for e-helse har en uttalt strategi på å bruke konsulenter fordi utviklingen og de store variasjonene i prosjektene og omfanget av dem krever det. Mener du dette er feil?

– Hvis pengene hadde blitt brukt på teknologiutvikling, hadde det vært riktig bruk. Men jeg frykter at pengene går til rapporter som understøtter løsningsvalg som det ikke finns empiriske støtte for, og at de dermed kjøper seg støtte med disse rapportene. Igjen setter vi spørsmålstegn ved at man i svært liten grad lener seg på forskning, som finnes, i større grad.

Etablert forskning
– Da direktoratet ble opprettet, fikk det veldig store ressurser, og signalet fra HOD var at «overforbruk var greit» i en oppskaleringsfase. Men så har man de siste årene sagt at man skal «snurpe igjen pengesekken» og fokusere mer på drift.

– Man bør nå forvente at direktoratet begynner å bruke mindre penger på rapportskriving og mer på tjenester og løsninger og i mye større grad tar i bruk etablert forskning på området, sier Syversen.

– Kjenner oss ikke igjen

Direktoratet for e-helses Karl Vestli kommenterer Syversens påstander slik:

– Her kan det se ut som om Syvertsen mener at vi skal hoppe rett fra konsept til kode. Det tror vi ikke at han mener. Han peker selv på at en må se til forskning og beste praksis når det gjelder teknologiutvikling. Det er nettopp det vi gjør nå vi bruker utredningsinstruksen og statens prosjektmodell i vårt arbeid. Uttalelsene hans om signaler fra departementet kjenner vi oss ikke igjen i, sier Vestli til Dagens Medisin.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!