Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

For noen sykdommer finnes det ingen alternativer til heparin og lavmolekylære hepariner. Legemiddelverket vil være i forkant av en mangelsituasjon, og ønsker derfor at legemiddelgrossistene skal ha disse legemidlene på beredskapslager.

For noen sykdommer finnes det ingen alternativer til heparin og lavmolekylære hepariner. Legemiddelverket vil være i forkant av en mangelsituasjon, og ønsker derfor at legemiddelgrossistene skal ha disse legemidlene på beredskapslager. Foto: Arkivfoto

Vil innføre beredskapsplikt for blodfortynnende medisiner

Legemiddelgrossister kan bli nødt til å ha ekstra lager også av blodfortynnende legemidler.  

Annons:

Legemiddelverket ønsker å sette lavmolekylære hepariner på listen over legemidlersom er omfattet av grossisters beredskapsplikt.

– Mangel kan bli kritisk
Helt konkret innebærer dette at dalteparin og enoksaparin settes på denne listen.

Heparin og lavmolekylære hepariner virker blodfortynnende og gis i sprøyteform. Det er kritiske legemidler for en rekke pasientgrupper, anslått til rundt 20.000 pasienter.

Fagmedisinsk direktør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen, sier at årsaken til forslaget er at det er oppstått en situasjon der det mulig vil bli mangel på disse legemidlene.

–  Det vil være helt kritisk, og derfor vil vi bygge opp lagrene. Vi kan jo ikke vite om det blir mangel, men om det skjer blir det svært alvorlig, sier Madsen til Dagens Medisin.

Legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek, plikter i dag å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler.

Tilstander og pasientgrupper der man bruker heparin eller lavmolekylære hepariner omfatter akutt hjerteinfarkt, hjerteoperasjoner, kunstig nyrebehandling ved nyresvikt, forebygging av blodpropp i bena og lungene etter operasjoner, alvorlige sykdommer slik som kreft og til gravide som trenger blodfortynnende legemidler på grunn av tilstander med økt risiko for blodpropp.

For noen av disse tilstandene finnes det ingen alternativer til heparin og lavmolekylære hepariner. Sykehusene beredskaps-lagrer heparin og de har allerede begynt å øke lagrene. Det aller meste av lavmolekylær heparin brukes imidlertid utenfor sykehus.

Forslaget innebærer økning i Folketrygdens kostnader på cirka en million kroner per år. For pasientene medfører forslaget ingen økonomiske konsekvenser.

Afrikansk svinepest
Bakgrunnen for forslaget er utbruddet av afrikansk svinepest som har medført nedslakting av betydelige deler av den kinesiske grisebestanden.

Sykdommen har også spredt seg til andre land, noe som gjør situasjonen mer uoversiktlig.

Som en følge av dette har det oppstått to problemstillinger: For det første har nedslaktingen av den kinesiske grisebestanden fått konsekvenser fordi grisetarmer brukes til å lage råstoff for heparin og lavmolekylære hepariner.

I Kina produseres 80 prosent av råvarene som benyttes i produksjonen av heparin og lavmolekylære hepariner. Dessuten har underskuddssituasjonen medført økt etterspørsel etter heparin i flere land, som en følge av økt bevissthet og beredskapstiltak, ifølge Legemiddelverket.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!