Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FLYKRISE? Stortingspolitikere Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Ingvild Kjerkol (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) er alle kritiske til hvordan kommunikasjonen rundt ambulanseflyene har tegnet et bilde av tjenestetilbudet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) synes det er feil å kritisere dem som har prøvd å nå ut til befolkningen.

FLYKRISE? Stortingspolitikere Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Ingvild Kjerkol (Ap) og Kjersti Toppe (Sp) er alle kritiske til hvordan kommunikasjonen rundt ambulanseflyene har tegnet et bilde av tjenestetilbudet. Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) synes det er feil å kritisere dem som har prøvd å nå ut til befolkningen.

Kritiske til kommunikasjon om ambulansefly

«New speak» og «propagandakrig» trekkes frem i politikernes reaksjoner på pressemeldinger om ambulanseflykrisen de siste dagene.

Annons:

Torsdag kveld kommuniserte Babcock at den tekniske feilen som har skapt krise for ambulansetjenesten i Nord-Norge var løst.

Selskapet melder til Dagens Medisin at de nå vil være fullt operative i løpet av onsdag.

Den siste uken har det imidlertid versert en rekke versjoner av hva som har skjedd og vært årsaker til problemene. Nå tar en rekke stortingsrepresentanter et oppgjør med den informasjonen som er gitt fra flere av aktørene.

Torsdag 12. desember sendte Luftambulansetjenesten ut en pressemelding klokken 11 om at det da var satt inn fem ekstra ambulansefly.

En halv time etter meldte Babcock at «Ni av ni ambulansefly er tilgjengelig».

I samme pressemeldingen står det at «fem av seks» fly kan fly på kortbane i Nord Norge.

Disse pressemeldingene ble sendt ut før enda en oppdatering samme dag kom om at tre av flyene som hadde tekniske problemer ble satt tilbake i tjeneste.

Også denne pressemeldingen inneholder informasjon om at «9 av 9 fly er tilgjengelig – 5 med restriksjoner - 3 kun langbane».

På fredag kom en oppdatering om at man hadde ni av ni fly i beredskap – og at det var fem ekstra fly og et helikopter tilgjengelig.

 

“Det er litt som å skrive at ni av ni brannbiler er tilgjengelig, men å glemme å nevne at noen av dem ikke har brannslokkingsutstyr”

- Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Nytale og tilslørende
Stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp) sier til Dagens Medisin at hun har lest alle pressemeldingene som kom frem mot at situasjonen løste seg, og er klar i sin kritikk. Dette mener hun er «nytale», et begrep fra George Orwells science fiction bok «1984» om et kommunistisk diktatur. Toppe sier det «tenderer mot propaganda», ved å tilsløre, omgå fakta og bagatellisere. 

– Jeg reagerer mest på Babcock sin kommunikasjon, sier Toppe og viser til pressemeldingen da det fortsatt var tekniske feil.

– Dette er useriøst av dem. Det forsterker mitt inntrykk av at de ikke er ordentlige i jobben og tar ansvaret de har, når de skriver på den måten. Det kommer ikke godt frem at det fortsatt står fly på bakken.

– Folk i Finnmark har akseptert ting over lang tid. De orker ikke mer bløff nå. De vil ha sannheten frem. Dette er omskriving og tilsløring av fakta.

Toppe mener at man heller ikke har fått frem situasjonen godt nok fra politisk hold.

– Det er tilbakemeldingen fra helsepersonell. Statsminister sto i trontalen på talestolen i Stortinget og sa at beredskapen aldri har vært bedre. Det er veldig provoserende når alle vet at det er store problemer med den operative driften.


– Løgn
– Dette er «new speak». Meldingen er kreativ. Hvis folk ikke vet, så vil de tro at alt er i sin skjønneste orden. To av flyene kan ikke lande på kort rullebane.

Toppe mener overskriften i meldingen fra Babcock om at ni av ni fly var tilgjengelig før krisen var løst, er løgn.

– Overskriften er ikke sann. Dette er usant.

 

Avvik eller hendelse?
Torsdag meldte Universistetssykehuset i Nord -Norge (UNN) at pressen bør korrigere omtalen av ambulanseflysaken fordi begrepsbruken av avvik var feil.

Dette ble også gjentatt under pressekonferansen til Helse Nord, torsdag.

At man må kjøre bil, i stedet for fly, eller at man kommer for sent frem, er ikke alvorlig nok til at det kan kalles avvik, får Dagens Medisin forklart av kommunikasjonsavdelingen til UNN.

Dette bør man kalle «hendelser som oppstår».

Kommunikasjonsavdelingen ved UNN sa til Dagens Medisin at det ikke er deres jobb å vurdere om det er en uklar måte å kommunisere klart og tydelig. Les mer om det her.

Toppe reagerer også sterkt på svarene til kommunikasjonsavdelingen ved UNN, og mener det belyser hvorfor Senterpartiet ønsker å sparke flere kommunikasjonsansatte i sitt alternative statsbudsjett.

– Dette er jo pasienter som har fått et annet tilbud, og da må det være riktig å kalle andre ting enn normalen et avvik, selv om det følgelig finnes graderinger av det.

Hun mener også det er helt feil at fokuset blir på feilen i media, og ikke på å feie for egen dør.

 

– Bagatelliserer og tilslører
– Dette er absurd. Det er jo ikke et godt nok meldesystem for avvik i sykehus. For meg så virker det som helseforetaksledelsen ikke ønsker å få kartlagt dette. De prøver å bagatellisere. Dette forplanter seg opp til statsråden. Det får til slutt konsekvenser slik at de som skal ha hjelp ikke får den hjelpen og transporten de egentlig skulle ha.

SKJØNNMALING? – Slik det fremstår nå er det nærmest en propagandakrig som foregår. Vi trenger et politisk lederskap som setter pasientene og fagfolkene foran prestisje og skjønnmaling, sa Ingvild Kjerkol (Ap) om pressemeldingene før krisen løste seg.
Foto: Lasse Moe

– Det er så unødvendig at man holder på sånn. Alle har forståelse for at det blir en del avvik og dermed avviksmeldinger. Men de virker mer opptatt av å forsvare sitt eget rykte. Kommunikasjonsavdelingen har ingenting med dette å gjøre. Fagsjefene burde ha uttalt seg om dette. 

– Senterpartiet har kutta i kommunikasjonsavdelingen i vårt alternative budsjett. De holder på med masse unødvendige oppgaver og må forstå at de ikke kan holde på denne måten. Dette er typisk, og arrogant. De satte krisestab i Helse Nord. De har ingen tillit, tordner hun.

UNN svarer følgende på kritikken til Toppe:
– Det viktigste fokuset vårt er en stabil og forutsigbar luftambulansetjeneste for pasienter og ansatte i nord. Så ønsket vi å avklare noen begrep. Derfor var det behov for å sende ut en melding til media, sier kommunikasjonssjef ved UNN, Hilde Annie Pettersen

 

– Propagandakrig
Dagens Medisin har også snakket med stortingspolitiker og helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol om den første pressemeldingen som pekte på at «ni av ni fly» var tilgjengelig.

– Hva mener du om disse påstandene?

– Det er veldig viktig at kommunikasjonen framover er ærlig. Når nesten halvparten av ambulanseflyene har operative begrensninger som at de ikke kan brukes i sterk vind og det fortsatt er fly som ikke kan lande på kortbanenettet, så er ikke beredskapen på det nivået som den bør være, sier hun.

– Hvilken grad er disse pressemeldingene egnet til å belyse situasjonen?

– Jeg forstår at operatør og Luftambulansetjenesten HF vil vise hva som gjøres, og det er viktig å få frem hvilke tiltak som settes inn. Men det er også viktig å ta med hele bildet. Slik det er nå får vi tilbakemeldinger fra fagfolkene om at tilliten er tynnslitt.

– Tilliten må plastres
Kjerkol viser til at Høie nå må sørge for at tilliten mellom fagfolkene, operatøren og Luftambulansetjenesten HF plastres sammen.

AVTALER? – Dette er fortsatt dårligere enn avtalt, i en avtale som slett ikke var realistisk. For oss er dette bare enda en påminnelse om hvor uheldig denne overdrevne tro på at anbud skal løse alt, er, sa Torgeir Knag Fylkesnes (SV) om pressemeldingene før krisen løste seg.
Foto: Martin Grüner Larsen

Hun viser også til at det har foregått en krig om sannheten.

– Slik det fremstår nå er det nærmest en propagandakrig som foregår. Vi trenger et politisk lederskap som setter pasientene og fagfolkene foran prestisje og skjønnmaling. Det er dessverre et sviktende politisk lederskap som har ført oss inn i denne situasjonen.

– Hvor sanne er disse påstandene?

– Jeg har ingen grunn til å tvile på innholdet i påstandene. Men man må ha mer informasjon for å se helheten, for eksempel hvilke operative begrensninger som er lagt på disse flyene og hvor mange som kan lande på kortbanenettet.  

– Uheldig
Også nestleder i Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes er skeptisk til kommunikasjonen i pressemeldingene som ble sendt, før krisen løste seg.

– Hva mener dere om disse påstandene?

– Det er fortsatt langt til full beredskap, og det er uheldig hvis disse meldingene gir et inntrykk av at alt er bra. Dette er fortsatt dårligere enn avtalt, i en avtale som slett ikke var realistisk. For oss er dette bare enda en påminnelse om hvor uheldig denne overdrevne tro på at anbud skal løse alt, er, sier han.

– I hvilken grad er disse pressemeldingene egnet til å belyse situasjonen?

– Det er uheldig når vi bruker mer tid på å finne ut av hvordan situasjonen faktisk er, enn å bidra til løsninger. I en krisesituasjon der liv og helse står på spill, forventer vi en helt annen grad av tydelighet. Det samme så vi i påstanden om 125 prosent beredskap, som ikke viste seg å stemme, siden mange av flyene ikke kan lande på kortbanenettet.  

– Hvor sanne er disse påstandene i pressemeldingene?

–  Alt som står i pressemeldingen er teknisk sett sant. Men den svarer ikke på om flyene som settes inn faktisk kan lande. Det er litt som å skrive at ni av ni brannbiler er tilgjengelig, men å glemme å nevne at noen av dem ikke har brannslukkingsutstyr. 

Luftambulansetjenesten HF: – Mange sterke meninger
– Jeg forstår det er vanskelig for mange å orientere seg i det pågående ordskiftet om ambulanseflyberedskapen og at det rettes kritikk i mot vår kommunikasjon. Mange har sterke meninger og det vi publiserer fortolkes og oppfattes ofte svært ulikt. I Luftambulansetjenesten HF bestreber vi oss derfor på å være så faktabasert som mulig når vi sender ut våre pressemeldinger og legger ut informasjon. Men vi kan helt sikkert bli bedre og diskusjonen Dagens Medisin drar opp er viktig, skriver Knut Haarvik, kommunikasjonsrådgiver i Luftambulansetjenesten HF i en e-post til Dagens Medisin.

Han viser til at de har beskrevet den akutte situasjonen som oppsto forrige helg med ord som «vesentlig svekket beredskap».

– Vi har beskrevet konkret hva slags begrensinger flyene er underlagt og at de dermed ikke kan lande i like dårlig vær som vanlig. Og vi har også beskrevet hvilke kompenserende tiltak som er satt inn. I denne perioden har vi hatt daglige møter med AMK-sentralene i Nord Norge og med de medisinsk koordinerende AMK sentralene i Ålesund og Oslo sammen med Helse Nord RHF som har sørge for ansvaret i landsdelen.

Har lagt press
Han viser til at alle sammen har et ansvar for å få frem at den akuttmedisinske kjeden er langt mer enn fly og at befolkningen trygges på mange andre måter når deler av flyberedskapen svekkes.

– Fra operatørbyttet 1. juli til nå, har vi vært helt konsekvent på at vår nye operatør ikke har levert som forventet og ikke har levert etter kravene i den kontrakten de vant. Samtidig er vi tydelig på at de kravene vi har lagt inn i den nye kontrakten samlet skal gi bedre beredskap når alt er på plass.  Dette blandes ofte sammen, så her har vi ikke vært gode nok til å forklare forskjellen. Kontraktens innhold og operatørens leveranse er to forskjellige ting. Her har vi lagt vesentlig press på Babcock for at den avtalte beredskapen skal komme på plass.

 

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).

 

Helseministeren:– Feil kritikk

– Kommunikasjon er alltid krevende i en sånn situasjon, sier helseminister Bent Høie (H). 

– Jeg synes det er feil å kritisere dem som har prøvd å nå ut til befolkningen med mest mulig faktainformasjon i en situasjon der det har vært veldig mange påstander fra ulikt hold som kan ha bidratt til å skape større usikkerhet i befolkningen. Måten kommunikasjonen har fungert i denne situasjonen vil være en del av de forholdene som vil bli evaluert, og som vi skal lære av, sier Høie.

– Når det er sagt, synes jeg opposisjonen også bør rette blikket mot seg selv. Et eksempel er Ingvild Kjerkols uttalelse til Dagbladet torsdag hvor hun påstod at det ikke var fly fra Babcock i luften. Dette var helt feil, og er et eksempel på nasjonale politikere som gir et feilaktig bilde av situasjonen.

– Ikke fornøyd

Driftssjef Hilde Sjurelv i flyselskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance uttaler til Dagens Medisin at de aldri har påstått at leveransen er god nok.

– Tvert imot. Vi har både sagt at vi ikke er fornøyd, og vi har beklaget at tilgjengeligheten på ambulansefly ikke har vært god nok. Samtidig har vi forsøkt å beskrive hvordan vi jobber med å sikre tilgjengelige ressurser for pasienter som har behov for ambulansefly i denne krevende situasjonen, sier driftssjef Hilde Sjurelv til Dagens Medisin.

Hun viser til at Babcock hentet inn tre ekstrafly for å hindre at beredskapen svekkes for mye, og har bemannet alle basene med velfungerende ambulansefly. 

– To av ekstraflyene, en jet og en B250, kan lande på langbane. Mange pasienttransporter er mellom langbaner, og ved å sette inn dette flyet frigjøres kapasitet for kortbaneflyene. Babcock ila de fem flyene som ikke ble satt på bakken operative begrensninger, men de kan fortsatt operere på kortbanenettet i Nord-Norge.

Ventet sterke reaksjoner
– Da Babcock valgte å sette fem fly på bakken for å finne årsaken til de uregelmessighetene pilotene hadde opplevd, visste vi at det ville komme sterke reaksjoner fra politisk hold. Men det kunne vi ikke ta hensyn til. For Babcock kommer sikkerheten for våre medarbeidere, pasienter og helsepersonell alltid foran, sier hun.

Nå viser hun til at jetflyet på Gardermoen har vært i tjeneste hele perioden

– I helgen har vi hatt fem av våre egne fly uten begrensinger og gjort justeringer på ytterligere tre. Alle baser har vært operative med våre egne fly. Vi har i tillegg stilt med ytterligere tre tilleggsressurser – 2 jet og en B250, sier Sjurelv.

Babcock forventer at alle deres egne fly er fullt ut operative i løpet av onsdag.

– Vi vil benytte ressurser fra Sverige også i inneværende uke for å styrke tilgjengelighet og beredskap. Dette vil være en jet og 2 B250 hvorav den ene vil operere kortbane. Luftambulansetjenesten HF stiller i tillegg med ytterligere ressurser, påpeker Sjurelv.

 

 

 

 

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Organdonasjons-striden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!