Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Artikkelbilde
Skjermdump av pressebrief fra ambulanseflykrisen. F.V fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord, administrerende direktør Lars Vorland i Helse Nord og administrerende direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF.

Forklarte at forsinkelser ikke er avvik

Under pressebriefen forklarte fagdirektøren i Helse Nord at de er fornøyd med at UNN har vært ute og korrigert media.

Publisert: 2019-12-12 — 15.55

 

Siden ambulanseflykrisen toppet seg forrige helg, på grunn av tekniske utfordringer på flere av flymaskinene til Babcock Scandinavian AirAmbulance AS har Helse Nord holdt pressebrief.

Dagens brief ble holdt fra Babcock sine lokaler.

– Vi har diskutert og snakket om ganske mye med Babcock. De har gått gjennom sine egne rutiner. Jeg er ganske betrygget å høre hvordan de har gått så grundig til verks – og det er tydelig de er mye nærmere en løsning, sa Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord under pressekonferansen.

Han viste til at direktørene ikke er «flyteknisk begavet» nok til å forklare hvordan løsningen blir på situasjonen, men sier at Babcock selv må komme på banen og forklare hvordan de skal løse utfordringene når tiden er inne.

– Vi er nokså sikre på at dette kommer til å bli løst.

Mangler fortsatt dagfly
Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF, Øyvind Juell,  forklarte at det fortsatt mangler dagfly i Alta, på Gardermoen og i Tromsø.

Han viste til at det er satt inn kompenserende tiltak på totalt fem fly. Tre av disse er levert av Babcock og to er kommersielle jetfly.

Luftambulansetjenesten skriver i en pressemelding torsdag at et av disse flyene har kortbanekapasitet.

Juell sier at Forsvaret derfor stiller med et ekstra helikopter i Kirkenes.

– Hovedårsaken til dette er at det er begrensninger som gjør at vi må styrke kapasiteten på kortbane.

Juell ønsket også å adressere medieoppslag knyttet til sikkerhet.

– Alle kan være trygge på å fly med Babcock. De er godt innenfor en trygg ramme med det de gjør.

Fagdirektør Geir Tollåli i Helse Nord viser til at de får daglige meldinger fra AMK-sentralen i nord, pluss luftambulansetjenesten i sør.

–  Det har vært mye vær og vi har flydd mye. Det har vært utfordringer i Finnmark, på Helgeland og på Vestlandet. Her har det vært værbegrensninger som gjorde at det ikke kunne brukes fly innenfor de normale værbegrensningene. Det har vært mye vind, presiserte Tollåli.

Tollåli forklarte at alle situasjoner har blitt løst.

– Publikum skal være trygge på at vi gjør det som er mulig for å bringe syke pasienter til sykehus under de rådende forhold.

Han var også tilfreds med at UNN har gått ut med en pressemelding for å korrigere meldingen om 286 hendelser.

– Dette er ikke avvik, men registrering av driftshendelser. Det er ikke snakk om 286 formelle avvik som har vært registrert.

På spørsmål om hva som er forskjellen på avvik og hendelser, får Dagens Medisin opplyst fra Helse Nord at avvik er en alvorlig uønsket hendelse, som skal behandles etter en fastlagt prosedyre. Mindre alvorlige hendelser kan registreres i forbindelse med eget forbedringsarbeid.

– Forsinkelser er ikke avvik
UNN skrev i en pressemelding at det ikke var snakk om avvik, men forsinkelser eller overføring av oppdrag til andre ressurser (bil/ helikopter) enn ambulansefly i Nord-Norge.

«Vi oppfordrer derfor de medier som har misforstått og blandet begrepene, om å korrigere dette i sin dekning av saken.»

Ifølge sykehuset har det bare blitt registrert 15 «ordinære avvik». 

– Avvik er jo en forskjell fra normalen. Mener dere at det blir feil å bruke det om en forsinkelse?

– Ja. Det skal være mer. Dersom ikke det medfører ekstra konsekvenser, så har vi et skille der, sier Per-Christian Johansen, kommunikasjonsrådgiver ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Hva kan man kalle det?

– En hendelse som oppstår.

– Kan dette være uklart?

– Det er ikke vår oppgave å si noe om det. Det er media som har brukt det begrepet. Så for vår del skiller vi på den måten.

– Et avvik i sykehussammenheng er noe annet, og brukes i forbedringsarbeid eller ved alvorlige pasienthendelser.

Juell i Luftambulansetjenesten HF viste ellers til at det er mange som er opptatt av ekstrakostnader.

– Vi har selvfølgelig fokus på kostnader. Økonomisk så har vi fremmet et krav ovenfor Babcock. Så det må ikke være tvil om at dette ikke håndteres - og så ber jeg om respekt for at vi ikke kan drive kontraktforvaltning i det offentlige rom, sier Juell.

– Lite sidevind
Det ble stilt spørsmål fra salen om begrensningen på å lande i 7 m/s, og det ble påpekt at dette er som en nordnorsk sommerdag. Juell pekte på at «15 knop er litt mer enn en laber bris».

Ifølge Store Norske Leksikon er laber bris 5,5 – 7,9 M/S.

Juell innrømmer feilen til Dagens Medisin:

– Vi har dobbeltsjekket og det er helt rett. Dette var en feil, sier Juell til Dagens Medisin.

Juell presiserte at begrensningene går på sidevind og bremseeffekt på banen.  

– Det er jo ikke så mye som skal til for å stanse trafikken da, ble det påpekt under pressekonferansen.

– Dette er også riktig. Det er sidevindskomponenten som teller.

– Det kommer an på hvordan flyplassen er plassert i forhold til hovedvindretningen. For eksempel i Bodø, så ligger rullebanen i samme retning som hovedvindretningen, forklarer Juell.

Det er imidlertid ikke så ofte at det blåser sidevind i nord, skal man tro Meterologisk Institutt:

– Siden flyplassene er bygget slik at de ligger langs med hovedvindretningen, har jeg sett på vindroser for noen flyplasser i Nord-Norge for se på hvor ofte det blåser fra andre steder enn hovedvindretningen, opplyser Tone Husebye ved klimavakten til Meterologisk Institutt. (Honningsvåg, Mehamn, Hassvik, Hammerfest, Vardø) 

«Generelt kan man si at vind fra Hovedvindretningene forekommer 50-70 % av tiden vind nitti grader på hovedvindretningen, dvs vind rett fra siden forekommer rundt 4-20 % av tiden. Sterkere vinder enn 5,3 m/s forekommer 2-8 % av tiden  rett fra siden. De sterkeste vindene på over 15 m/s kommer de fleste steder fra hovedvindretningen, men noen steder blåser det sterkeste vindene fra alle kanter», heter det i svaret fra klimavakten.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!