Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nødvendig å omorganisere

Det er nødvendig å utvikle organiseringsmodeller for fastlegeordningen som hindrer sentralisering og privatisering med investorer som eiere. Kjøp og salg av fastlegepraksis må avvikles – og med storsatsing og nytenking kan forskningen styrkes i allmennmedisin.

Annons:
Toralf Hasvold

Kronikk: Toralf Hasvold, professor emeritus, UiT – Norges arktiske universitet

LEGEVIRKSOMHETEN I førstelinjen er i endring, og utviklingen går i en bekymringsfull retning. Hva må til for å hindre den kommende skrekkutviklingen?

Det er rettet søkelys mot manglende rekruttering og stabilisering av fastlegene, og arbeidsbyrden er hovedproblemet. Allerede under planleggingen av fastlegeordningen i 2000 foretok jeg en oppsummering av den tiden de ulike pålagte arbeidsoppgavene tok, og jeg konkluderte med at et helt legeårsverk uten noen andre tilleggsoppgaver ikke kunne avvikles med en liste større enn 1100 pasienter.

OPPGAVER. I løpet av disse nesten 20 årene er det lagt til en rekke oppgaver som oppfølging av Nav-pålagte oppgaver, samhandlingsreformen og legeattestkravet for fravær for elevene i videregående skoler, og overføring av rutineoppgaver fra sykehusene til fastlegene. Befolkningens konsultasjoner har ikke økt de siste årene, men vil komme til å øke med flere personer i alderen 80 +.

At pasientene kjenner doktoren og doktoren kjenner pasientene over tid, er den viktigste faktoren for kvalitet i allmennmedisinen. Dette finnes det god forskning på. Begrepet og tanken bak familiedoktoren er dessverre helt visket bort. Å kjenne til familierelasjoner og bygdekultur med de ulike ressurser i et distrikt, er en viktig styrke for en primærlege. Det er en egen utfordring, men også en styrke for leger i distrikt å leve som synlige samfunnsmedlemmer, og møte sine pasienter i ulike roller. I byene kan man leve litt mer anonymt, hvis man ønsker det.

Tiden med huslegen og familielegen som lever sine liv sammen med pasienter og følger familier over et par generasjoner, er sannsynligvis dessverre forbi.

SKREKKUTVIKLING. I eksempelvis Danmark ser vi at leger som i utgangspunktet er private næringsdrivende, blir kjøpt opp og omformet til firmaer som ansetter sykepleiere i førstelinjen – og der legen har en tilbaketrukket rolle for å signere resepter og henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Firmaene er konstruert først og fremst for å tjene penger. Legene som er ansatt, er ikke alle fast tilknyttet en praksis, men ambulerer fra en vikarpool til ulike kontorer som eies av firmaet. Disse firmaene kan igjen fusjonere og bli kjøpt opp av investeringsfirmaer på børs og eierne kan befinne seg i utlandet.

De fjerne eierne som bare har som mål å sikre størst mulige utbytter til sine investorer, utvikler sine organisasjoner med minimalt antall og billigst mulig ansatte i tillegg til lettvinte internettbaserte løsninger for direkte pasientkontakt. Hva vet disse eierne om at det kreves helt ulike problemløsninger for tante Anne med ressurser og familie rundt seg enn for tante Olga som er alende og i tillegge begynnende senil?

Hva må til for å hindre denne skrekkutviklingen, før utviklingen har kommet så langt at den ruller av sin finansielle egentyngde?

OMORGANISERING? Løsningen ligger i en faglig opprustning, og i å gjenskape stolthet og en positiv korpsånd blant allmennlegene. De oppgavene som ikke er nødvendig å løse på et legekontor, må ryddes bort. Ved oppbemanning kan også allmennlegene leve normale liv utenom kontortid. Storsatsing og nytenking må til for å få økt forskning i allmennmedisin samt et mulighetsrom med faglig veiledning og støtte til kunnskapsutvikling.

Det må utvikles organiseringsmodeller som hindrer sentralisering og privatisering med investorer som eiere. Det må igjen bli attraktivt for de beste legene som ønsker stor bredde i sin praksis å møte pasientene over lang tid – og i alle faser av livet. Det må ansettes nok leger i fastlønn og man må ta hensyn til det biologiske faktum at kvinnelige leger også føder barn. Det betyr at de kan levere noe færre årsverk enn en mann i løpet av yrkesårene. Fremtidens legekull består av cirka 60–70 prosent kvinner, derfor må dette kalkuleres inn når bemanningskabalen skal legges.

“Kommunene må kjøpe opp utstyr og faste verdier i de private praksiser, og ansette legene på god fast lønn”

Ordningen med kjøp og salg av praksis må avvikles. Kommunene må kjøpe opp utstyr og faste verdier i private praksiser, og de må ansette legene på god fast lønn. Jeg mener ikke at det absolutt ikke bør være anledning for privat praksis, men det må være innenfor rammer som ivaretar et eierskap som har nærhet til pasientene.

FORSTÅELSE? Man må organisere en helsetjeneste som er enhetlig og som løser helseproblemer i en befolkning i et felleskap, men med ulike roller og ulik spesialisering. Dagens IT-systemer er i stor grad avanserte arkivsystemer, mens behovet er systemer som følger hver borger innenfor en enhetlig helsetjeneste. IT-systemet må være et støtteprogram og planverktøy med kildehenvisning til de fremste faglige råd tilknyttet prosessen med utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.

Forstår politikerne at de må, og hvordan de kan, redde fastlegeordningen, og sikre alle en faglig god primærhelsetjeneste med kapasitet og kontinuitet?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Fra Dagens Medisin 20/2019, Kronikk og debatt-seksjonen

 

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 25.11.2019 13.23.01

    Lege

    Kanskje forstår etterhvert dagens ansvarlige, dvs Høie og Solberg, at de må redde fastlegeordningen. Så langt har de ikke vist vilje til å gjøre det. Dermed er vi fortsatt på vei mot havari, med Høie på stø kurs til å bli husket som tidenes dyreste helseminister, med ansvaret for at fastlegeordingen havarerte.

  • Sven Richard Haugvik 25.11.2019 08.01.34

    Lege

    Politisk prioritering handler om å si nei til noe (FLO) og ja til noe annet, om å prioritere det viktigste først. Kanskje er Blankolmutvalgets anbefaling om et kompetansesenter veien å gå. Men kompetanse i hva? Blankholm er «blank» på det prioriteringsfortrinnet som spesialister i allmennmedisin har vs. den grå eminense som utvalget drøfter en gros. Professor «peer» Fugelli poengterte risikoen ved denne sorteringsfellen: «Allmennpraksis er en vill og farlig virksomhet, medisinens høyriskosport. Jeg har en følelse av synkende åndskraft, fallende selvtro i allmennpraksis verden over, kanskje også i Norge? Hvis vi får et selvbilde av å være mestere i alt og ingenting, av å være pengeglade opportunister, av å være lydige dukker i byråkratenes og politikernes tråder - da er vi snart borte med vinden.» Tidsriktig bør NOU 2018:16 omdøpes til «Det viktigste sist» uten nødvendigvis å bli mer navlebeskuende enn å kikke på hva FAKTA forteller oss

  • Sven Richard Haugvik 25.11.2019 16.04.44

    Lege

    Blankholm NOU 2018:16 «Det viktigste først» (forstemmende blank på FLO) glemte at det finnes 60% spesialister i allmennmedisin med bedre kunnskap om prioritering enn total kjøttvekt. Vi er kun ref. på ett sted: «Verken andelen eldre, hvor sentralt beliggende kommunen er, kommunestørrelse, om legen er spesialist i allmennmedisin, eller om legen er fastlønnet kan fullt ut forklare forskjellene i henvisningsrater (RR 2018)». Utvalget, med dårlig kunnskap om fastlegeordningens multifasetterte innhold ledet av sykepleier Aud, ble supplert med fastlege Petter Brelin fra Østfold 21.04.2017. Begrepet «spesialist» er nevnt 268 ganger, hvorav 267 referer til spesialisthelsetjenesten. «Allmennmedisin» har to treff. Utvalgets medlem Petter Brelin holdt innlegg for utvalget om fastlegenes portvokterrolle. Dette fikk også liten plass i NOUen med 2 treff på 140s. Hva sier P. Brelin, som satt i utvalget, nå? Uansett vil vi få tydelig bevis på hvordan en minister kan sette sitt preg på helsetjenesten.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!