Bent Høie er ansvarlig for sin egen beslutning om OUS

Bent Høie peker i alle andre retninger enn sin egen, men som helseminister og beslutningstaker har han det øverste ansvaret for at saksbehandlingsreglene blir fulgt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Trude Myklebust

Innlegg: Trude Myklebust, jurist
Anine Kierulf, jurist

STATSRÅD BENT HØIE (H) kritiserer i Dagens Medisin den juridiske vurderingen som advokat Anne Christine Kroepelien har lagt frem om prosessen frem mot de någjeldende planene om utviklingen av Nye Oslo universitetssykehus. I Kroepeliens rapport heter det blant annet at reglene som gjelder for utredning av slike prosjekter, ikke er fulgt.

Les også: Bent Høie tar feil om låneramme for nytt OUS

I Høies innlegg pekes det i to retninger;

  • mot Stortinget som skal fatte beslutning om lånesøknaden og
  • mot Helse Sør-Øst, som ansvarlig for investeringsbeslutningen og gjennomføringen av prosjektet.
Anine Kierulf

Her ser det ut til at Høie har glemt en viktig aktør, nemlig seg selv.

EGET ANSVAR. Det var Bent Høie som i foretaksmøte i juni 2016 fattet beslutningen som i dag ligger til grunn for planene til Helse Sør-Øst (HSØ). Denne beslutningen legger de avgjørende premissene for planene. Beslutningen innebærer en omfattende omlegging av dagens sykehusstruktur, og den bestemmer samtidig hvor de nye sykehusbyggene skal ligge.

Som beslutningstaker er Høie ansvarlig for at sakbehandlingsreglene som gjelder for beslutningen, er fulgt.

UTVIKLINGSPLANEN. Både den nye og gamle veilederen for tidligfasen i sykehusbygg forutsetter at planleggingen av byggeprosjekter skal bygge på utviklingsplanen for sykehuset. Utviklingsplanen skal angi hvordan et helseforetak vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidig behov for helsetjenester.

Poenget med en utviklingsplan er at den skal være grunnlaget for at et byggeprosjekt skal kunne føre til formålstjenlige bygg. Det forutsetter at virksomhetsinnhold, struktur og samfunnseffekter er tilstrekkelig vurdert i arbeidet med utviklingsplanen. OUS’ utviklingsplan var ikke ferdig før i 2018, og den bygger uttrykkelig på målbildet som allerede var besluttet. Den kan derfor ikke ha bidratt mye til beslutningsgrunnlaget for målbildet.

ALTERNATIVE KONSEPTER. Videre forutsetter Tidligfase-veilederen at man i konseptfasen skal utrede flere alternative konsepter, og at konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven (KU) skal være gjennomført før lokalisering besluttes, i saker som denne hvor dette kreves.

I dette tilfellet førte helseministerens vedtakelse av målbildet til at andre konsepter enn Aker/Gaustad ikke ble utredet videre i konseptfasen. Det finnes med andre ord ikke noe reelt sammenligningsgrunnlag. KU er ennå ikke gjennomført, men prosessen hittil viser at reguleringsrisikoen er stor, noe HSØ selv også rapporterte til sitt styre i august 2019.

KVALITETSKONTROLLEN. Det følger av Tidligfase-veilederen at sykehusbyggprosjekter skal undergis minst like god ekstern kvalitetskontroll som andre statlige investeringer. Dette skal også omfatte beslutningen om lokalisering.

Før målbildet ble besluttet, uttalte den eksterne kvalitetskontrollen seg svært kritisk til valget av Aker og Gaustad, og pekte blant annet på stor reguleringsrisko. I den siste eksterne kvalitetskontrollen før lånesøknad ble sendt, ble imidlertid ikke lokaliseringen gjenstand for vurdering – ettersom lokaliseringsvalget allerede var tatt i målbildet.

En lojal oppfølging av utredningsinstruksen hadde gitt et bedre beslutningsgrunnlag – med en alminnelig høring og en samfunnsøkonomisk analyse. I dette tilfellet foreligger ingen av delene

Dette svekker verdien av den sistnevnte kvalitetskontrollen betydelig siden den store reguleringsrisikoen ellers kunne vært påpekt og hensyntatt.

MANGELFULL UTREDNING. Utredningsinstruksen gjelder ikke for helseforetakene. Anne Christine Kroepelien er imidlertid ikke alene om å påpeke at den likevel gjelder når ministeren treffer beslutninger i foretaksmøte.

En lojal oppfølging av utredningsinstruksen hadde gitt et bedre beslutningsgrunnlag fordi det både hadde blitt gjennomført en alminnelig høring og en samfunnsøkonomisk analyse. I dette tilfellet foreligger ingen av delene, noe som kan forklare innvendingene som stadig reises med like stor styrke fra både helsepersonell, bygningskyndige og eksperter i kvalitetskontroll.

Når Høie verken har fulgt utredningsinstruksens regler eller sine egne saksbehandlingsregler, er det klart at beslutningsgrunnlaget er mangelfullt utredet. Høie peker i alle andre retninger enn sin egen, men det er han som helseminister som har det øverste ansvaret for den mangelfulle utredningen.

Ingen oppgitte interessekonflikter: Begge artikkelforfatterne erklærer at tekstens budskap ikke innebærer bindinger eller konflikter til deres nåværende stilling/faglige virksomhet.

Powered by Labrador CMS