Hva er viktig for deg, Bent Høie?

Hvis ikke Norge tør å være et foregangsland for verdibasert medisin og satse på den allmennmedisinske tjenesten, mister vi en viktig pilar i grunnlaget for å utvikle verdibaserte helsetjenester hvor vi kan spørre våre pasienter: – Hva er viktig for deg?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Jonas C. Jeppesen

Kronikk: Jonas C. Jeppesen, spesialist i allmennmedisin, fastlege og tidligere kommuneoverlege. Han er forsker, gründer og administrerende direktør i Zyberia AS og underviser som gjesteforeleser ved Det medisinske fakultet, UiO

HELSEØKONOMIFORVALTNINGEN (Helfo) og helseministeren vil skape refleksjon hos de av landets fastleger som ligger over gjennomsnittet for bruk av takst for tidstillegg. Finansieringssystemet for fastlege, fysioterapeuter og privat praktiserende grenspesialister med kommunale avtaler gir mulighet for overforbruk av takster. Systemet er grunnleggende basert på tillit.

Jeg var en av dem som fikk kampanjen i min epostkasse. Min reaksjon gikk fra irritasjon og sinne og over til en kort periode med oppgitthet, som fort ble erstattet med en stolthet. For kjære helseminister; jeg begynte å reflektere: Problemet er at vi ikke har realtids- og langtidsdata som Helfo til å vise at tjenesten vi leverer, er prismessig veldig billig sammenlignet med den verdien vi skaper.

TIDSBRUKEN. Tid er en begrenset ressurs. Som fastlege er tiden viktig for å undersøke, forstå, skape tillit og kontinuitet, samt å behandle, veilede og samhandle.

I 2012 skulle samhandlingen reformeres. Effekten var at oppgaver ble flyttet ut i primærhelsetjenesten. Her sitter jeg, sammen med mine cirka 5000 kolleger og bærer det personlige medisinske ansvaret for enkeltborgeren, som den eneste i helsesystemet. Siden 2012 har det ikke kommet færre retningslinjer for god klinisk praksis i den allmennmedisinske verdenen. Tvert imot – og kompleksiteten øker.

Hvis man tenker seg om, er det kanskje ikke så merkelig om bruken av tid per konsultasjon går opp – og dermed at tidstakstforbruket øker. Faktisk må det være en forventning. Faktum er i virkeligheten at tidstakst-forbruket per fastlege generelt sett har gått ned.

Dersom jeg skulle redusere min takstbruk, ville det få konsekvenser for mine behandlingsresultater

SAMFUNNSVERDIEN. Jeg begynte å reflektere over hva samfunnet får for min ekstra takstbruk. Hva får samfunnet igjen for de 1,1 milliard norske kronene som vi fastleger tar i betaling for ekstra tidsbruk?

Dersom jeg skulle redusere min takstbruk, ville det få konsekvenser for mine behandlingsresultater. Jeg kunne få ned tidsforbruket hvis jeg valgte en annen profil på min praksis. Jeg vil da ikke ha tid til å ta det motiverende intervjuet med pasienten som ønsker å endre livsstil. Mine pasienter med angst, depresjon og stress må henvises til psykiatrien, hvor de som en bumerang vil komme tilbake til meg etter et avgrenset behandlingsopplegg – fordi psykiatrien også har fått tidsbegrensning på seg. De med kronisk smerte og kronisk tretthet må seile sin egen sjø. Det er dessverre begrenset hvor langt man kommer på 15–19 minutter.

Refleksjonene gjorde at jeg fikk øye på all den verdien jeg har vært med på å skape. Ikke bare jeg, men alle mine kolleger. Hvor mange mennesker jeg har brukt tid på og som derfor har klart å stå i jobben sin: Redusere deres sykmeldingsgrad og gi dem tro på at de kunne gjøre en endring i sitt liv. Alt dette er verdier for samfunnet som langt overstiger summen av min og mine kollegers takstbruk på tidstillegg.

TIDKREVENDE FOREBYGGING. Menons rapport om helsenæringsverdi beskriver at én prosents forebygging i folkehelse har en verdi på 14 milliarder norske kroner.

Forebygging tar tid. Hver gang jeg har hjulpet et menneske til livsstilsendring eller bedre psykisk helse, har jeg bidratt til en verdiøkning på individnivå og samfunnsnivå. Den allmennmedisinske behandlingsplattformen er den eneste plattformen som følger det enkelte mennesket i jevnlig kontinuerlig dialog. Dette gir en enorm mulighet for påvirkning. Denne plattformen har en markedsverdi hvor samfunnet får mer enn tigangeren igjen hvert år for den samlede investering. Det som er kult, er at det finnes betydelige forbedringsmuligheter hvis noen tør investere.

Dersom denne plattformen var et selskap som kunne vise til samme verdiskapingen, ville enhver venturekapitalist med respekt for seg selv – og sin pengepung – investere. Det er tankevekkende at staten ikke ser dette.

Tenk hvis man satset og at vi sammen kunne skape en to prosents forbedring i folkehelsen, 10–20 prosents reduksjon i sykmelding – og sikre tidlig intervensjon mot psykisk sykdom. Et kjapt estimat av verdien ville ligge på minst 30–40 milliarder kroner per år.

VIKTIG FOR DEG, HØIE? Helfo-kampanjen har virket. Jeg har tenkt meg om. Skal jeg levere verdifulle helsetjenester slik at folk får det bedre, må jeg kunne bruke tidstilleggstaksten. Det er en av rammebetingelsene for et grundig stykke arbeid i førstelinjen. Utgiftene for å ha meg som fastlege for det norske samfunn, overgås av de verdiene jeg og mine kolleger er med på å skape hver dag.

Norge kan være et foregangsland for verdibasert medisin, men kravet er at staten tør å investere i ambassadørene for dette, nemlig den allmennmedisinske tjenesten. Satser dere ikke på den, mister Norge en viktig pilar i grunnlaget for å utvikle verdibaserte helsetjenester hvor vi faktisk kan spørre våre pasienter: «Hva er viktig for deg?»

Så kjære Bent Høie: Hva er viktig for deg?

Disclaimer/tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren forsker på forebygging og organisering av helsetjenester og jobber som konsulent for Norway Health Tech. Han er CEO og co-founder av teknologiselskapet Zyberia AS, som jobber med løsninger for å hjelpe enkeltmennesker til å ha kontroll over sin helse gjennom en digital løsning.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 18/2019

Powered by Labrador CMS