KAN BLI SPESIALIST: Beate Bårdvik (45) har 18 års syke¬pleier¬utdanning bak seg og jobber nå med masteroppgaven i avansert klinisk allmennsykepleie. Foto: Pål Morten Skaret Foto:

Tror spesialist-sykepleiere vil utløse krav fra andre

Dersom de nye allmennsykepleierne får spesialistgodkjenning vil det utløse tilsvarende krav fra andre helsepersonell-grupper, påpeker flere helseforetak og utdanningsinstitusjoner.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Regjeringens planer om en ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) førte til opphetet debatt da Dagens Medisin omtalte saken i sommer.

I første høringsrunde var flere kritiske. Legeforeningen og Nasjonalt senter for disriksmedisin kritiserte uklar rollefordeling mellom fastleger og de nye sykepleierne. En rekke høyskoler mente også at læringsmålene i utdanningen var for omfattende over to år. 

Les også: Slik jobber de omstridte spesialist-sykepleierne

Nå er høringsrunde nummer to, som handler om spesialistgodkjenning for disse sykepleierne, nylig avsluttet. Regjeringen ønsker nemlig at den nye masterutdanningen skal kvalifisere for spesialistgodkjenning, noe som tidligere bare er gitt til leger og tannleger.

– Forskjellsbehandling
Til våren er sykepleier Beate Bårdvik ved Sykehuset i Namsos ferdig med AKS-utdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun kan dermed bli blant de første sykepleierne som får spesialistgodkjenning.

– Det har vært AKS-utdanninger i mange år, men med spesialistgodkjenning stilles det like krav, blant annet til praksis. Det er viktig for å sikre samme sluttkompetanses, som igjen gir trygghet og forutsigbarhet for arbeidsgiver fordi man vet hva man får, sier Bårdvik.

Forslaget møter imidlertid motstand fra flere hold. En rekke høringsinstanser, blant annet Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge, Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Sørlandet sykehus, påpeker at dette fører til en forskjellsbehandling blant spesialsykepleiere.

«En egen ordning med spesialistgodkjenning for de som har gjennomført master i avansert klinisk allmennsykepleie vil kunne utløse tilsvarende krav hos andre grupper spesialsykepleiere», skriver Helse Sør-Øst RHF.

Forslaget vil utvanne og tilsløre ordningen med spesialisttittel i helsetjenesten, og fremstår derfor både som uheldig og lite gjennomtenkt Universitetet i Bergen

Hdir: Kan skape presedens
Også Helsedirektoratet påpeker dette: «I høringsnotatet blir status og rekruttering brukt som begrunnelse for innføring av spesialistgodkjenning for AKS, uten at det kommer klart fram hvordan dette bidrar til kvalitet og sikkerhet. En slik begrunnelse kan skape presedens for en rekke andre autoriserte helsepersonellgrupper med status- og rekrutteringsutfordringer».

Haukeland universitetssjukehus nevner spesielt anestesi, intensiv og operasjon, som fagområder med kritisk kompetanse som det også er stor mangel på nasjonalt.

«Det er mange videre -og masterutdanninger som gir sykepleiere spesialkompetanse der de får selvstendige roller, men som enda ikke har fått spesialistgodkjenning. Eksempel på dette er jordmor, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og barnesykepleiere. SSHF stiller spørsmål ved denne forskjellen og at utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vurderes som viktigere enn nevnte spesialutdanninger for sykepleiere», skriver Sørlandet sykehus i sitt høringssvar.

Optikere vil ha spesialisttittel
Fra Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT, Norges arktiske universitet, fremmes det allerede krav om at sykepleiere med master innen aldring og geriatrisk helsearbeid, også bør kvalifisere til spesialistgodkjenning.

Tematikken synliggjøres også i høringssvaret fra Norges Optikerforbund, som støtter at AKS-sykepleierne får en offentlig godkjent spesialisttittel. Forbundet påpeker at utfordringene som skisseres innen kommunal helse- og omsorgstjeneste har fellestrekk med utfordringene innen øyehelse, og benytter anledningen til å invitere til en diskusjon om «utvidelse av optikers ansvarsområde». Forbundet foreslår en egen mastergrad i avansert klinisk optometri (AKO) tilsvarende AKS.

5 år vs 12,5 år
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) påpeker at Helsedirektoratet legger opp til «en vesentlig forskjellsbehandling» i hvilke krav som stilles til sykepleier- og legespesialister. Mens AKS-sykepleiere kan få spesialistgodkjenning etter fem års utdanning, må en lege bruke 12,5 år for å kalle seg spesialist i allmennmedisin.

Synspunktet støttes av blant annet Legeforeningen, Tannlegeforeningen og Universitetet i Bergen.

«Det vil være en radikal endring av innholdet i en spesialisttittel for en helseprofesjon at slik tittel nå skal kunne tildeles på bakgrunn av en mastergrad (…) Leger og tannleger med slik tittel får dette på grunnlag av omfattende videreutdanning, faktisk med en total utdanningslengde på mer enn det doble av den foreslåtte nye spesialistordningen. Forslaget vil utvanne og tilsløre ordningen med spesialisttittel i helsetjenesten, og fremstår derfor både som uheldig og lite gjennomtenkt», skriver Universitetet i Bergen.

Bårdvik, som snart kan kalle seg AKS-sykepleier, sier hun forstår innvendingene, men er likevel positiv til spesialistgodkjenningen.

– Det er en vesentlig forskjell mellom spesialist i allmennmedisin og allmennsykepleie. Det er mye større forventninger og krav til en lege, og det tror jeg også mannen i gata forstår, sier hun.

– Tror du andre spesialsykepleiere også vil ønske seg spesialistgodkjenning når AKS får det?

– Jeg er ikke negativ til at andre fagområder innenfor sykepleie får spesialisering om det ligger klare føringer. Legene har jo også ulike spesialiseringer i sitt fagfelt.

Powered by Labrador CMS