OVERRASKET OVER REAKSJON: - Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) ser spøkelser på høylys dag i denne saken. Det er ikke minst kommunene i distriktene som vil ha stor glede av denne utdanningen, sier helseminister Bent Høie (H). Arkivfoto: Per Corneliussen Foto:

Mener kritikerne «ser spøkelser på høylys dag»

– Det må være mulig å utvikle sykepleierrollen uten at det oppfattes som en trussel mot leger, sier helseminister Bent Høie om sykepleier-striden.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Legeforeningen etterlyste onsdag en avklaring fra helseminister Bent Høie på hva de nye spesialist-sykepleierne i allmennmedisin skal gjøre og ikke gjøre. Bakgrunnen er at de frykter at sykepleiere med master i klinisk allmennsykepleie (AKS) skal overta legeoppgaver. Også Nasjonalt senter for distriksmedisin frykter at sykepleierne kommer til å erstatte leger i distriktene. Nå svarer helseministeren.

– Vi har ikke foreslått endringer i oppgavedeling mellom leger og sykepleiere. Dette er et svar på det økende behovet som kommunene har for spesialisert sykepleierkompetanse. Kommunene melder tilbake at sykepleier-masterutdanningene som tilbys i dag er for smale og diagnoserettet. Denne utdanningen er derfor en spesialitet i det «vanlige» sykepleiefaglige, men hvor man trenger spesialisert kompetanse fordi det er sykepleiefaglig avansert, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Denne saken har veldig lite med fastlegene å gjøre Bent Høie

– Ingen grunn til å være bekymret
I et åpent brev til Bent Høie forklarer fastlege Berit Marie Lien hvorfor hun mener det er så viktig at pasienten møter lege, og ikke sykepleier, på legekontoret. Hun viser til at det er stor forskjell på å jobbe i en uselektert allmennpraksis, hvor man møter pasienter med uavklarte diagnoser, sammenlignet med selekterte pasienter i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg er helt enig i at leger ikke skal overta sykepleieroppgaver, og heller ikke at sykepleiere skal overta legeoppgaver. Men det er helt klart behov for denne rollen og kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sier Høie.

– Den virkeligheten hun beskriver for legene i kommunen gjelder også for sykepleierne som jobber der. De spesialiserte sykepleierne skal ikke overta jobben med å utrede og diagnostisere pasienter, men de skal ha de samme oppgavene som i dag, hvor de allerede er en del av teamet knyttet til oppfølging av pasienter. Jeg oppfatter at dette teamarbeidet fungerer godt i hverdagen, og det er ingen grunn til å være bekymret for at dette blir ødelagt nå. Men det må være mulig å utvikle sykepleierrollen uten at det oppfattes som en trussel mot andre yrkesgrupper, for eksempel leger, sier Høie.

– Har veldig lite med fastlegene å gjøre
Han sier at spesialist-sykepleierne skal jobbe selvstendig, men med sykepleiefaglige oppgaver.

KRITISK 1: - At det å gi spesialistgodkjenning til en annen yrkesgruppe ikke fører til applaus, er jeg ikke overrasket over, sier helseminister Bent Høie om reaksjonen fra Marit Hermansen (bildet) og Legeforeningen. Arkivfoto

– Hva konkret er det en AKS skal gjøre og ikke gjøre?

– På et legekontor er det legen som er faglig leder av teamet, det er det ikke foreslått noen endring på. Men denne kompetansen vil være nyttig, først og fremst i kommunale helse- og omsorgstjenester, i oppfølgingsteam og som faglig ledelse i det sykepleiefaglige.

– Er tanken også at de spesialiserte sykepleierne skal avlaste fastlegene?

– Denne saken har veldig lite med fastlegene å gjøre. Dette handler om kommunene og innbyggerne sine behov, sier helseminister Bent Høie.

– Er du overrasket over reaksjonen fra Legeforeningen?

– At det å gi spesialistgodkjenning til en annen yrkesgruppe ikke fører til applaus, er jeg ikke overrasket over. Men de har ingen grunn til å være bekymret. Vi tar rekrutteringsutfordringene til fastlegeordningen på dypeste alvor, men det er også behov for å jobbe med andre utfordringer.

– Ser spøkelser
– Jeg er mer overrasket over at Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) ser spøkelser på høylys dag i denne saken. Det er ikke minst kommunene i distriktene som vil ha stor glede av å heve statusen rundt denne utdanningen. Disse kommunene har ikke mulighet til å ansette diagnosebaserte sykepleier-spesialister, og da vil dette være et kjærkomment grep for å sikre sykepleie-spesialistfaglig kompetanse. At et nasjonalt senter for distriktsmedisin ikke ser dette, overrasker meg.

KRITISK 2: Helen Brandstorp, leder av Nasjonalt senter for distriksmedisin, anklages for å «se spøkelser på høylys dag». Arkivfoto

Les også: Kritiske til ny sykepleierutdanning

– NSDM viser til erfaringer fra andre land, hvor nurse practitioners har erstattet leger i distriktene. Frykter du at det kan skje?

– Det er ikke våre planer. Vi har plan som skal bidra til å gjøre fastlegeordningen robust og sørge for god rekruttering. Det handler ikke bare om leger, vi må også jobbe med andre faggrupper som det er stort behov for. Jeg er ekstremt opptatt av at sykepleiere i Norge skal ha mulighet til å ha en faglig karriere som ikke bare innebærer at man beveger seg lengre vekk fra pasientene, som leder i administrative oppgaver. Denne utdanningen skal svare til behovet i kommunene og gi tyngde og status som spesialistgodkjenning fra myndighetene innebærer.

Ny masterutdanning

* Mastergraden i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) er en oppfølging av stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste (2014-2015).* Kandidaten skal blant annet "kunne gjennomføre kliniske undersøkelser, vurderinger og iverksette tiltak på selvstendig grunnlag og i samarbeid og samhandling med pasienter, pårørende, helsepersonell og andre relevante fagpersoner".* Det er forslag om offentlig spesialistgodkjenning, noe som tidligere bare er gitt til leger og tannleger.* Forslaget til innhold i den nye mastergraden er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren, KS, kommuner og Norsk Sykepleieforbund.Kilde: HOD

Krevende utdanningsløp
– En rekke høyskoler og andre høringsinstanser peker på at innholdet i utdanningen er for omfattende over to år og at det blir vanskelig å oppnå den dybden og bredden som det legges opp til. Er dere villig til å gjøre endringer?

– Vi skal se på høringsinnspillene. Utfordringen i dag er at det er stor variasjon i deler av utdanningen for denne gruppen. Denne utdanningen skal føre til en spesialistgodkjenning, og da må vi sikre at de som får den har et nivå som gjør at vi kan stå inne for godkjenningen. Det gjør at man må være forberedt på et mer krevende utdanningsløp. Men jeg tror det kommer til å bli et veldig populært studium, både fordi mange sykepleiere vil ønske seg det og mange kommuner vil etterspørre kompetansen. Universitet og høyskoler vil se at det er godt å tilby utdanningen, sier Høie.

Regjeringen har varslet at forskriftsendringen skal tre i kraft allerede januar neste år, og Høie sier de fortsatt jobber opp mot denne tidsplanen.

Forventer god mottagelse
– Har du endret syn på noe i forslaget etter høringsrunden?

– Ikke på det overordnede, men vi er ikke ferdig med detaljene. Høringen viser at de aller fleste er positive og mener utkastet svarer til det kompetansebehovet som er i kommunene.

– Hvordan tror du disse sykepleierne vil bli tatt imot, gitt skepsisen fra dem de skal samarbeide med?

– Ute i hverdagen kommer de til å bli veldig godt mottatt, leger og sykepleiere kommer til å jobbe godt sammen i team. Vi har allerede mange gode eksempler på hvordan denne type sykepleiere benyttes i Norge, for eksempel i oppfølgingsteam med pasienter som nylig er skrevet ut fra sykehus. Det som nå er helt nytt er at de får spesialistgodkjenning, sier Høie.

Powered by Labrador CMS