Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Engangsleger – eller kontinuitet?

Vi kan like godt hoppe rett til konklusjonen, og den er: Ja takk, begge deler! Virkelig, trenger vi begge deler?

Annons:
Anne Helen Hansen (Foto: Zoltan Tot)

Kronikk: Anne Helen Hansen, spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, lege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og forsker/førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø (UiT)

KONTINUITET ER det samme som et langvarig behandlingsforhold mellom en lege og en pasient. Fastlegeordningen legger godt til rette for det. Forskning viser at kontinuitet gir bedre samarbeid mellom lege og pasient, med større opplevd tilfredshet for begge parter. Kontinuitet gir bedre forebygging, mer omfattende behandling, og mindre dobbeltbehandling. Det er også vist redusert dødelighet blant eldre pasienter. Kontinuitet reduserer spesialistbesøk, sykehusinnleggelser, legevaktbesøk og bruk av alternative behandlere.

Ulempene ved kontinuitet kan være lengre ventetid, forsinket diagnose og en overdreven lojalitet fra pasientene.

TRUSSELEN. Kontinuitet i fastlegerelasjonen trues i dag fra mange hold. Mest aktuelt akkurat nå er forslaget om ansettelse av spesialiserte allmennsykepleiere i fastlegepraksisene for å gjøre noe av det som så langt har vært legearbeid. Men kontinuitet trues også av en omfattende og økende bruk av internett for helseformål, telefonlegenes og nettlegenes virksomhet, fastlegekrisen og fastleger som slutter, legemangel, flytting og mobilitet i samfunnet, og krav om tilgjengelighet og mangfold i helsetilbudene. Ja, kontinuitet trues til og med av tverrfaglig samarbeid.

Med andre ord: Kontinuitet trues ikke bare av negative faktorer, men også av ting vi gjerne vil ha – og av en samfunnsutvikling ingen av oss kan stoppe.

“Kontinuitet trues ikke bare av negative faktorer, men også av en samfunnsutvikling ingen kan stoppe. Helsetjenesten må tilpasse seg samfunnet og pasientene, ikke omvendt”

HVA ER EN ENGANGSLEGE? Engangsleger er leger som ikke har et kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende forhold til sine pasienter. De løser medisinske problemer der og da uten at de selv har mulighet til å følge opp. Telefonleger og nettleger må naturligvis kalles engangsleger. Legevaktleger, i alle fall i større kommuner, havner nok også i denne gruppen. Til og med mange sykehusleger er engangsleger, og begrepet ble først brukt av Per Fugelli nettopp om mangelen på en fast lege å forholde seg til i sykehus.

Gjentatte forsøk på å innføre «pasientansvarlig lege» og lignende i sykehusene, har ikke vært særlig vellykket, selv om noen har fått det til. Legevaktlegene og mange sykehusleger kan sies å være det offentliges engangsleger, mens telefonleger og nettleger oftest er private.

DYBDEKJENNSKAP. Ingen er imot kontinuitet. Mange er imot engangsleger, og da først og fremst i betydningen telefonleger og nettleger. Argumentene er at engangslegene holder dårligere kvalitet enn fastlegene, at de ikke har samme undersøkelsesmuligheter, at de kommuniserer dårlig med den øvrige helsetjenesten, og at de styres av økonomiske interesser.

Men er det nå så enkelt? Trengs det dybdekjennskap til pasienten og familien gjennom generasjoner for å håndtere enkle problemstillinger, slik som for de mer kompliserte? Og er det nå så enkelt at engangslegene styres av økonomiske interesser, mens fastlegene styres av faglige idealer?

At kontinuitet i pasient-/legerelasjonen trues av faktorer vi ikke kan gjøre noe med, burde inspirere oss til tilpassing mer enn protest. Samfunnsutviklingen og den digitale revolusjonen stopper ikke selv om noen går i fakkeltog for å bevare det bestående.

VERDSETTING. Helsetjenesten ville ha brutt sammen hvis vi fjernet fastlegene og den kontinuerlige, omfattende, personlige og forpliktende praksisen de står for. Fastlegene og et kontinuerlig lege/-pasientforhold er navet i helsetjenesten og verdsettes høyt av befolkningen. Men befolkningen bruker, og verdsetter også, engangslegene og muligheten til å få løst enkle problemstillinger raskt og effektivt, gjerne utenom arbeidstid.

Det kan være at også fastlegene og fastlegeordningen trenger telefonlegene og nettlegene. Kanskje letter de presset på en fastlegeordning som knaker i sammenføyningene ved å ta unna mange henvendelser som fastlegene ikke har tid til. De bidrar til at fastlegene kan slippe ønsker og krav fra pasientene om døgnkontinuerlig åpen praksis og tilbud om videokonsultasjoner. Engangslegene er tilgjengelige til alle døgnets tider på en måte som den enkelte fastlege aldri kan bli.

Om fastlegene ikke setter pris på dette tilskuddet til helsetjenesten, er det likevel åpenbart at mange benytter tilbudet – og at det avlaster befolkningen i deres travle hverdag. Folk er i sin fulle rett til å benytte de tilbudene som er tilgjengelige, og de trenger ikke å ha dårlig samvittighet overfor noen. Befolkningen sørger for at nye tilbud brukes dersom de har livets rett og driver utviklingen fremover.

HÅNDSPÅLEGGELSE. Vi som har vært leger i noen tiår, ble opplært i en tid da samfunnet var annerledes enn i dag. Vi følte oss som dårlige leger dersom vi ikke hadde tatt på pasienten. Også vi så at det var situasjoner hvor dette ikke var nødvendig, men prinsippet sto fast: En pasient skal undersøkes ved håndspåleggelse.

I dag har kunnskapsnivået i befolkningen økt, og helseinformasjon er lett tilgjengelig på nettet. Den myndiggjorte pasienten trenger legen på en annen måte enn før, av og til bare for å sette egen kunnskap inn i en større sammenheng, for eksempel ved å drøfte det i telefonen med legen eller sykepleieren.

JA TAKK TIL BEGGE DELER? Derfor er det behov for både engangsleger og fastleger, på samme måte som vi trenger både engangshansker og de gode ullvottene mor strikket – til ulik bruk i ulike situasjoner. Vi slutter ikke å bruke engangshansker selv om vi elsker ullvottene. Vår bruk er bestemt av situasjonen og hva som er tilgjengelig.

Mange fastleger vil bli provosert av denne konklusjonen. Men hvilke alternativer til «Ja takk, begge deler» har vi? Alternativene finnes egentlig ikke. Helsetjenesten må tilpasse seg samfunnet og pasientene, ikke omvendt.

Ole Brumm ble spurt om han ville ha honning eller melk til brødet. Han svarte ja takk, men for ikke å virke utakknemlig og grådig, skyndte han seg å legge til: «Men du trenger ikke gi meg brød». Hos oss er spørsmålet om vi vil ha engangsleger eller kontinuitet, og vi svarer: «Ja takk, begge deler». Kanskje kunne vi legge til: «Men du trenger ikke gi meg dårlig samvittighet».

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2019

 

Kommentarer

  • Arnulf Heimdal 15.10.2019 10.05.20

    Lege

    Et mere aktuellt problem er myndighetenes mangeårig manglende vedlikehold av fastlegeordningen pga manglende faglig kompetanse, nå medfører at stadig flere fastleger også blir engangsleger for befolkningen. Stadig flere erfarne fastleger slutter, flere kommuner opplever lister uten fast lege med tilhørende vikarstafett, og færre unge kollegaer satser på allmennmedisin og fastlegeyrket. Helseminister Høie er fortsatt på stø kurs mot et ettermæle som ansvarlig for at fastlegeordningen kollapset.

  • Sven Richard Haugvik 16.10.2019 16.49.44

    Lege

    Enig. Innlegget fra Hansen blir en sammenblanding av epler og pærer. Kronikken fremstår derfor ikke reelt løsningsorientert. Forskning slår også fast at arbeidsomfanget av HVER ekte fastlegekonsultasjon har økt med 22,4% i gjennomsnitt siden 2010. Hvis EKTE fastlegers arbeidstid justeres ned til en mer «normalt»uke på 45 timer, noe som fortsatt innebærer en stillingsbrøk på 120% er det behov for å øke antall fastleger med om lag 25%, som betyr over 1000 årsverk, fra 2018-nivå. Behovet vil forsterkes i årene fremover. Avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn kan vi forvente et behov på mellom 30 - 100% flere genuine fastlegeårsverk frem mot 2040. Kan engangsleger bøte på dette, og/eller bøte på redusert livskvalitet hos 1100 ekte fastleger, ved å overta enkle problemstillinger? Neppe en gjennomtenkt idè å blande inn 1000 uforpliktede engangsaktører for «enkle problemstillinger» i overregulerte FLO. Fortettet kompleksitet er ikke det vi ber om, men reformrevisjon.

  • Sven Richard Haugvik 14.10.2019 17.31.45

    Lege

    Er begrepet «engangsleger» nå endelig avklart fra universitetsfronten? Problemet er at debatten ikke evner å fremvise en målbar definisjon og blir dermed en smule ikke-akademisk. Volumet må avklares fordi helsenorge, gjennom dagens statsbudsjett, er breddet for frislepp. Antall engangsleger, og brukertilfredshet hos denne reservestyrken, er essensielt å måle i samfunnsøkonomisk henseende. Dette har også med konkurranseaspektet på grasrota å gjøre. FLO-analyser viser at årsaken bak den økte arbeidsbelastningen er at hver enkelt konsultasjon har blitt mer krevende å gjennomføre. Demografisk utvikling, medisinske fremskritt og ikke minst overføring av oppgaver og ansvar som følge av reformer og tiltak har ført til at arbeidsomfanget for hver enkelt konsultasjon har økt. Dette bør også matches, eller skal fløten skummes engangsideologisk. Rosinen i pølsa er en udefinert enhet leger på nært 5000* stk. som forvente å nappe "enkle arb.oppgaver" fra FLO på Bent Høies og UNNs velsignelse.

  • Sven Richard Haugvik 15.10.2019 13.09.09

    Lege

    Statistisk krøll: - hvor ligger Ole Brums idelle ekvilibrium? Er krysningspunktet statisk eller variabelt (om det finnes), og er spesialiseringskravet brått seponert av samvittighetsgrunner? Siden vi mangler definisjonen og allikevel prøver et estimat, er det kanskje interessant å vite at vi har 4727 stk. *‘ukjent stilling’ i Norge. (*leger som ikke er medlemmer av Dnlf, inngår alle i gruppen 'ukjent stilling’ ettersom vi kun ajourholder stillingsopplysninger for medlemmer). En fleksibel reservestyrke leger som HOD kan øse av inn i engangssamfunnet; angivelig ønsket av norske pasientorg. og pasientombud som nylig forvridde FLO «statistisk». Det er her åpenbart lett å miste av syne FORMÅLET med fastlegeordningen. Det er å sikre at alle innbyggere får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. Alternativt er FLO-formålet bevisst underkjent av helseminister Høie og UNN /UiT (nordorsk akademia).

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!