FORSKER PÅ SYKDOMSUTVIKLING: – Vi vet hvilke risikofaktorer bidrar til at noen får LADA, men det har blitt sett lite på hvilke faktorer som bidrar til at sykdommen utvikler seg og at pasientene må starte på insulin, sier forsker Elin Sørgjerde. Foto: Julie Kalveland

Motstridende funn om diabetes type 1,5

De samme faktorene som medfører økt risiko for diabetesformen «LADA», kan beskytte mot komplikasjoner av sykdommen, viser en ny studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

BARCELONA/EASD (Dagens Medisin): Post. doc. Elin Pettersen Sørgjerde har sammen med kolleger ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) studert det som ofte omtales som diabetes type 1,5. «Latent autoimmune diabetes of adults» (LADA) er en diabetesform som deler kjennetegn med både type 1- og type 2-diabetes, og hvor pasientene fortsatt har noe insulinproduksjon. Omtrent hver tiende person med diabetes har LADA.

– Vi vet hvilke risikofaktorer bidrar til at noen får LADA, men det har blitt sett lite på hvilke faktorer som bidrar til at sykdommen utvikler seg og at pasientene må starte på insulin, sier Sørgjerde.

Denne uken presenterer hun en poster på den europeiske diabeteskonferansen med funn fra en studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Motsetningsfylte funn

Studien inkluderer 177 personer med LADA. Personene ble valgt ut basert på måling av antistoffer i blodet (GADA), et antistoff som er forbundet med LADA og type 1-diabetes, og om pasienten hadde fått insulin det første året etter diagnosen.

– Vi har blant annet sett på fedmefaktorer som BMI og midjeomkrets, fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk, familiehistorie med diabetes og mengden antistoffer hos personene med LADA, forklarer Sørgjerde, som er sivilingeniør med doktorgrad i molekylærmedisin.

Les mer: Dette kommer på årets EASD

Funnene var overraskende. Utover at høy andel antistoffer i blodet økte risikoen og at dem som var unge da de fikk påvist diabetes, oftere ble insulinavhengige, fant NTNU-forskerne også at det å være i fysisk aktivitet og ikke å ha familiehistorie med diabetes kan predikere utvikling av insulinavhengighet.

– Dette er jo motsatt av funnene for risikofaktorer for å få sykdommen, poengterer Sørgjerde.

Kan ikke si noe om årsak

Sørgjerde understreker at det fortsatt gjenstår analyser av funnene, og at det derfor ikke er mulig å si hva funnene skyldes.

– Det er ikke belegg for å si noe om årsakssammenhenger. Det er ikke grunn til å advare mot å være fysisk aktiv for eksempel.

Les mer: Forebygging og langtidseffekter av type 2-diabetes

Tidligere i år publiserte forskningsgruppen Sørgjerde er en del av, funn om behandling av LADA i tidsskriftet Diabetes, Obesity and Metabolism. Nå forsker Sørgjerde og hennes kolleger videre på sykdommen.

– Vi vil prøve å finne en modell som predikerer hvilke LADA-pasienter som begynner tidlig med insulinbehandling og hvilke som ikke gjør det.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Dagens Medisin dekker den europeiske diabeteskongressen EASD 2019 hele denne uken. Følg med på dagensmedisin.no for vitenskapelige nyheter og analyse fra norske forskere som er på kongressen.

Powered by Labrador CMS