Diabetes 1,5 - vanligere enn antatt
Latent autoimmune diabetes in adults (LADA), også kalt diabetes 1,5, viser seg å være vanligere enn man tidligere har trodd.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Rundt ti prosent av type 2-diabetespasientene har diabetesformen LADA - eller såkalt diabetes 1,5.
Mellomform
- Diabetesformen LADA ble anerkjent på slutten av 1980-tallet, forteller professor Valdemar Grill. Han er forsker ved Institutt for Kreftforskning og molekylærmedisin på NTNU i Trondheim, og han har forsket på denne diabetesvarianten i flere år.
- Da fant man mange pasienter som man trodde hadde type 2-diabetes, men som ikke trengte insulin og som var i voksen alder da de utviklet sin diabetes, sier Grill.
Likevel fremsto sykdommen som «annerledes»: - Denne pasientgruppen var mindre overvektige og fikk likevel, etter noen år, behov for insulin. Da man klarte å måle antistoff som var typiske for type 1-diabetes og fant disse antistoffene hos en del pasienter som tidligere ble betraktet som type 2-diabetes, ble det klart at det fantes en mellomform mellom type 1- og type 2-diabetes, sier Grill.
Hver tiende
Tall fra HUNT-studien, den epidemiologiske studien i Nord-Trøndelag, viser at omtrent hver tiende person med diabetes, hadde type 1,5. Dette er en høyere forekomst enn for insulintrengende type 1.
Mens type 2 er den største diabetesformen, kommer type 1,5 på andreplass når det gjelder hyppighet i forekomst.
- Hvilken behandling pasientene med type 1,5 skal få, er det foreløpig ingen som kan svare på. Det har vært noe litteratur, blant andre studier fra Japan, som sier det er bra å gå inn tidligere med insulin. Det betyr tidligere enn praksis er i dag. Vi tror at pasientene, dersom de får insulin tidligere, vil spare egen insulinproduksjon slik at de insulinproduserende beta-cellene ikke blir overstimulert - og kanskje opphører å fungere, sier han.
Bevarer egen insulinproduksjon
- Vi håper at dette kan gjøre at de ikke får trengende behov for insulin senere. Gjennom å bevare egen insulinproduksjon, vil pasientene opprettholde god blodsukkerkontroll, sier Grill.
Sammen med kollegene i Trondheim rekrutterer han pasienter til den såkalte BALAD-studien (Behandling av LADA), som springer ut fra Trondheim.
- Her vil vi gi én gruppe insulin tidlig, mens den andre gruppen får DPP-4 hemmer, som kan betraktes som ett standard-alternativ ved behandling av type 2-diabetes. Begge får metformin i bunn. Vi skal følge pasientene i to år og se på hvordan deres egen insulinproduksjon utvikler seg, sier Grill.
