Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sykehusdirektørene frykter at utredningen av sammenslåing av sykehusene de leder skal ende opp som en skinn-utredning. Sykehusdirektør ved Finnmarkssykehuset, Eva Håheim Pedersen (øverst), og sykehusdirektør ved UNN, Anita Schumacher. Foto: Anne Grete Storvik, Andrea Kovanen Sæten, Finnmarkssykehuset, arkiv.

Sykehusdirektørene frykter at utredningen av sammenslåing av sykehusene de leder skal ende opp som en skinn-utredning. Sykehusdirektør ved Finnmarkssykehuset, Eva Håheim Pedersen (øverst), og sykehusdirektør ved UNN, Anita Schumacher. Foto: Anne Grete Storvik, Andrea Kovanen Sæten, Finnmarkssykehuset, arkiv.

Sykehusdirektørene i nord advarer mot skinnprosess

Sykehusdirektørene ved Finnmarkssykehuset og UNN advarer mot at utredningen om å slå sammen sykehusene, blir en skinnprosess.

Annons:

TROMSØ/OSLO (Dagens Medisin): I januar la regjeringen frem sin politiske plattform, Granavolden-plattformen, og i den var det et punkt som ga både fagfolk og sykehusdirektører i nord en stor overraskelse:  

«…vil i forbindelse med vurderingen av den nye regionreformens konsekvenser for inndelingen av helseforetaket, foreslå at Finnmarkssykehuset blir en del av UNN».

Les mer: – Vi er fortvilte alle sammen 

Dagens Medisin kjenner til at det nå brukes svært mye ressurser på å utrede en sammenslåing mellom Finnmarkssykehuset og UNN.

- Høie har sagt at en sammenslåing ikke skal svekke, men snarere styrke UNN. For å være helt ærlig så er det for meg ganske vagt hva det betyr, sier administrerende direktør ved UNN, Anita Schumacher.
Foto: Anne Grete Storvik

Vi har spurt sykehusdirektør Eva Håheim Pedersen ved Finnmarkssykehuset og sykehusdirektør Anita Schumacher ved UNN om hva de egentlig forventer seg av utredningen.

Sykehusdirektør Pedersen ved Finnmarkssykehuset var tidlig ute med å kritisere en sammenslåing:

«Vi har i dag fortalt helseminister Bent Høie hvorfor vi ikke synes det er en god idé å legge Finnmarkssykehuset inn under UNN, verken for pasienter, tjenestetilbud eller beredskapen i Finnmark», skrev hun i en kronikk etter at det omstridte punktet i Granavolden-plattformen kom for en dag.

Liv laga?
Nå forholder hun seg til oppdraget Helse Nord har fått – nemlig å utrede om dette er liv laga:

– Jeg skrev den kronikken med litt bakteppe i at flere politikere var ute og mente noe, eller uttalte seg om Finnmarkssykehuset – og det var ikke like presist alt de uttalte seg om. Da opplevde mange, at det at Finnmarkssykehuset skulle legges under UNN ble litt sånn at «vi er det nordligste foretaket og her er vi dårlige». Jeg bestemte meg for å skrive dette for å stå opp for de ansatte. Rett skal være rett.

Mens stortingsrepresentant Carl Erik Grimstad (V) i Helse- og omsorgskomiteen holder fast ved at en sammenslåing skal skje uansett, holder andre politikere, som Helse- og omsorgskomiteens leder Geir Jørgen Bekkevold (Krf), det hele mer åpent.

Helseminister Bent Høie (H) har sagt følgende om saken til Dagens Medisin: – Vi utreder fordi vi skal ha et godt beslutningsgrunnlag. Men politisk er utgangspunktet at vi mener det vil være fornuftig å slå sammen disse to helseforetakene, sa Høie.

Les mer: Splittet om utredning av sykehussammenslåing i nord

– Hvilke forventninger har du til utredningen?

– En konklusjon fatter man ikke på forhånd. Helse Nord har fått oppdraget, og det er nedsatt prosjektgruppe og styringsgruppe med bred involvering, fra begge sykehusene. Jeg forventer at dette blir grundig utredet, og at begge sider av saken blir belyst.

– Hva skiller Finnmarkssykehuset fra UNN, og fra andre sykehus?

– Det er en del ting som skiller Finnmarkssykehuset fra sykehus lenger sør. Den geografiske dimensjonen: Finnmark har store avstander, mye vær og vind, og lang reisetid. Det er 50 mil mellom sykehusene i Kirkenes og Hammerfest. Det er som Oslo–Trondheim.

– De som jobber her, har mye kunnskap om transportveier og vind og vær, og om hvordan man skal tilrettelegge tjenestetilbudet i en slik geografi. Vi legger vekt på at vi legger til rette for et desentralisert tilbud.

En arbeidsform som skiller Finnmarkssykehuset fra andre foretak, er at det kreves mye ambulering fra spesialistene.

– Og ambulering er som kjent frivillig, og de som gjør dette her, ser på det som en naturlig del av jobben, sier Håheim Pedersen.

Når du ambulerer i Finnmark, betyr det at du som spesialist er borte i flere dager sammenhengende, opp til en uke, sier Pedersen og gir noen eksempler:

  • Barnelegene i Hammerfest, det eneste sykehuset i foretaket med barneavdeling, ambulerer både til Kirkenes, Karasjok og Alta.

  • Den eneste hudlegen i Finnmarkssykehuset i dag, og som har base i Karasjok, ambulerer til Alta og Hammerfest, og også til Honningsvåg.

  • Revmatologen i Kirkenes ambulerer til Karasjok og Vadsø.

  • Alle fagområder på Hammerfest sykehus ambulerer til Alta. foruten indremedisin. Det er fast ansatt indremedisiner i Alta.

Dette er kun somatikken. Også psykisk helsevern og rus er desentralisert, og det ambuleres også ut til kommunene:

For eksempel: Fra Midt Finnmark DPS i Karasjok, ambulerer ansatte til Mehamn og Kjøllefjord. Det er en reisetid med bil på fire og en halv time. Hver vei.

“Hvis dette allerede er bestemt er det meningsløst å bruke noen av våre beste folk på dette”

- Anita Schumacher, UNN-direktør

Fra Tana ambulerer ansatte til Båtsfjord og Berlevåg. Det er to og en halv time hver vei.

–  Så denne desentraliserte arbeidsformen skiller seg ut. Og kanskje avstandene i Finnmarkssykehuset er noe større enn ved UNN. Vi tar i bruk nye løsninger for å få ned reisebelastningen for de ansatte og ytterligere styrke det desentraliserte tilbudet.

Helseforetaket tok for noen år siden i bruk skype-konsultasjoner i psykisk helsevern og rus i pasientbehandling, og bruken er nå tredoblet. Nå utvikles også e-helsepoliklinikker.

Det har vært stilt spørsmål om hva som vil skje med rekrutteringen ved Finnmarkssykehuset dersom de to foretakene blir ett. Rekruttering av legespesialister i Finnmark er et eget kontinuerlig pågående prosjekt:  «Stol på egne krefter», heter prosjektet, som går blant annet går ut på å ha fokus på å rekruttere folk som er fra Finnmark.

– De kjenner landsdelen, og vi hadde håp om at de er mer stabile. Prosjektet er nå en del av den ordinære driften. Og tallene viser at rekrutteringstiltakene vi jobber med, fungerer, sier Pedersen: Mens det i 2005 var 57 prosent vakante legestillinger og i 2015 21 prosent – er det per dags dato 18 prosent ledige stillinger.

– Vi har ikke løst alle rekrutteringsproblemene, men vi er stolt over det vi har fått til.

–  Finnmarkssykehuset har også et særlig ansvar overfor den samiske befolkningen, og det geografiske området omfatter de kjernesamiske områdene. Vi har også et nasjonal ansvar innenfor psykisk helsevern og rus for voksne, blant annet.

– Venstre sier at sammenslåingen allerede er besluttet, hva tenker du om det?

– Jeg forholder meg til at Helse Nord skal utrede, og jeg registrerer at det sies litt forskjellig fra de ulike politikerne. Jeg har tillit til at det arbeidet som gjøres i utredningen, blir vurdert.

– I likhet med de aller fleste andre visste ikke du heller om punktet i regjeringserklæringen. Hva var din første tanke?

– Nei, det var veldig overraskende. Jeg tror min første tanke var størrelsen på det geografiske området: Hvordan er det mulig å drive en god organisasjon i et så stort område. Det er jo pasientbehandling vi driver med. Eventuelt blir vi tre ganger så stort som Danmark. Setter vi den samme pilen fra Oslo til å peke sørover, så havner vi i Garmisch-Partenkirchen sør i Tyskland, fastslår Pedersen.

 

UNN-direktøren: – Vi bruker noen av våre beste folk på dette

Rundt åtte timers kjøring sørover fra Hammerfest til Tromsø, sitter Anita Schumacher, administrerende direktør for Universitetssykehuset i Nord-Norge.  Også hun ble svært overrasket over sammenslåings-nyheten.

– Også du, i likhet med direktøren på Finnmarkssykehuset, har vært ganske tydelig på at du ikke synes en sammenslåing er en god ide?

– Det jeg har vært tydelig på, er at før man skal avgjøre om dette er en god ide, så bør man ha gått mer inn i materien. Om jeg i utgangspunktet tenkte det var en god eller dårlig ide er mindre viktig.

– Jeg ser at politikerne, som jo er de som faktisk skal ta denne avgjørelsen, fortsatt oppfatter denne utredningsprosessen ulikt.

– Min forventning er at de vurderingene som fremkommer gjennom utredningsprosessen blir vektlagt når endelig beslutning skal tas, sier Schumacher.

– Både Finnmarkssykehuset og vi på UNN har plukket ut viktige og flinke ressurspersoner som bruker mye tid på dette. Man bruker mye av tiden, engasjementet og ressursene til folk som har viktige jobber, som driver pasientbehandling og har andre sentrale oppgaver for sykehuset.

– Så dersom ikke deres bidrag betyr noe for beslutningen, opplever jeg egentlig at det ville vært respektløst. Hvis det er sånn som noen sier, at dette allerede er bestemt, er det meningsløst å bruke noen av våre beste folk på dette. Vi har veldig mange andre oppgaver som er viktige for UNN og ikke minst for befolkningen.

– Hva særpreger UNN, med Harstad, Narvik og Longyearbyen, og hva skiller dere fra Finnmarkssykehuset?

– Det er faktisk dette prosjektgruppen skal forsøke å beskrive bedre.

– De skal se på hva som egentlig er  forskjellen sett fra Harstad og Narviks ståsted på hvordan deres relasjon er til UNN, sammenlignet med Finnmarkssykehusets relasjon til regionsykehuset. Dét er vanskelig å konkretisere før vi faktisk har fått analysene. Hva det betyr for helsetjenestetilbudet er nettopp det gruppen skal si noe om.

– Jeg ser veldig fram til å få analysene, de går rett på pasientstrømmene på store pasientgrupper.

– Ser du noen helt klare fordeler for pasientene i en sammenslåing?

– Jeg tenker at det kanskje er en mulighet for at vi får et nærmere faglig samarbeid. Når jeg sier det så er det av betydning for fagfolkene og aller mest for pasientene. Men jeg har ikke noe grunnlag for å si at dette ikke er godt nok i dag. Derfor blir det fort slik at når man fremstiller det som noe som skal bli bedre, så sier man egentlig at dette ikke er godt nok i dag. Men det vet jeg ikke godt nok til å si.

– Vi ambulerer og samarbeider i dag, og kan gjøre det uten en sammenslåing. Vi kan forsterke faglig samarbeid uten å slås sammen, sier Schumacher.

– Granavolden-punktet kom overraskende også på deg. Hva ligger bak tror du?

– Det som jeg oppfatter som sentralt er at man vil bedre spesialisthelsetjenestetilbudet, særlig i Finnmark. Det var en bekymring på UNN når dette kom, en frykt for at dette skulle svekke UNN. Der har Høie sagt at det ikke skal svekke, men snarere styrke UNN. For å være helt ærlig så er det for meg ganske vagt hva det betyr.

– Jeg oppfatter dette som en politisk beslutning. Om man ser på det med fugleperspektiv så kan man tenke at dette handler om sammenslåing av fylkene, men det vet jeg ikke noe om.

Den største forskjellen mellom UNN og andre foretak lengre sør i landet handler om geografi og lav befolkningstetthet, sier Schumacher, som for et halvt år siden kom fra Helse Sør-Øst.

– Både politisk, og ut fra verdivurderingen som de fleste i Norge har, så skal helsetjenester være likt tilgjengelig for alle, dette gjelder også høyspesialiserte tjenester. Det skal ikke være slik at du i Oslo får behandling for hjerneslag innenfor en tidsramme som er ulik andre deler av landet.

– Forstår politikerne fullt ut dette, når det kommer til geografien og avstandene?

– Jeg håper de forstår og de kunne kanskje vært mer her oppe.

– Men politikken er at folk skal bo desentralisert, og da er det en del ting som følger med. Da må man også ta inn over seg at om man skal opprettholde responstider, at ingen skal vente mer enn et visst antall minutter på en ambulanse, da er det sånn at store avstander og mindre volum blir dyrere.

–  For eksempel beredskap ved hjerneslag og hjerteinfarkt. Den behandlingen er standard i dag, og den har en tidsramme for at den skal være vellykket. Den skal også tilbys der det er lavere befolkningsgrunnlag. Vårt økonomiske system gjør at vi får inntekter per pasient – og vi kan ikke si at vi skal ha slik beredskap kun en tredjedel av døgnet. Vi må også her ha det hele døgnet.  Så politikere må skjønne at det koster mer, og det gjør de, men spørsmålet er om det blir tatt hensyn til, sier Schumacher til Dagens Medisin.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!