Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

AKS-forskriften er sensasjonelt ambisiøs

Noe av det siste et presset helsevesen trenger, er byråkratisk papirkompetanse og uklare ansvarsområder.

Annons:
Trude Basso

Kronikk: Trude Basso, overlege Ph.D ved St. Olavs hospital, spesialist i ortopedisk kirurgi og tidligere førsteamanuensis ved Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU

SELVFØLGELIG ER EN reell økning i kompetanse blant helsearbeidere ønskelig. Men den foreslåtte masterutdanningen i avansert klinisk sykepleie (AKS) som skal kvalifisere for spesialistgodkjenning, er sensasjonelt ambisiøs slik den fremstår i høringsforslaget, og derfor urealistisk.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) planlegger at sykepleiere med en forskriftsfestet kompetanse i avansert klinisk allmennsykepleie skal kunne søke om spesialistgodkjenning. Med dette som bakteppe la Kunnskapsdepartementet i vår frem et forslag til en forskrift som skal sikre at alle sykepleiere som gjennomfører en masterutdanning i avansert klinisk sykepleie, får samme sluttkompetanse. Tre dager etter at denne høringsfristen gikk ut, la HOD frem et høringsnotat for forskrift for spesialistgodkjenning av sykepleiere med nevnte utdanning.

FUNKSJON – OG ANSVAR. Høringsnotatet for spesialistforskriften er rundt formulert. Dette bidro på ingen måte til å oppklare for forvirrede leger hvilken funksjon en spesialist i avansert klinisk allmennsykepleie tiltenkes. HOD skriver at «offentlig spesialistgodkjenning kan virke både rekrutterende og statushevende. Samtidig legges det til rette for at sykepleiere med denne utdanningen kan få en utvidet og definert rolle i tjenesten i tråd med utdanningen». Mulige arbeidssteder som trekkes frem, er hjemmebaserte tjenester, sykehjem, legevakt og kommunale akutte døgnenheter: Tjenesteområder som i dag, i tråd med Helsepersonelloven, er under medisinskfaglig ledelse av allmennleger.

Hva slags utvidede og definerte roller sykepleiespesialistene skal ha i disse tjenestene, fremkommer ikke. Snarere fremstår det som at ansvaret legges over på ledere i kommunene som anmodes om å se etter «muligheter for nye oppgaver og ny sykepleierfunksjon ved ansettelse av nevnte sykepleiere».

MENINGSLØS PROFESJONSKAMP. I kjølvannet av høringen for masterutdanningen valgte Dagens Medisin å trekke frem skepsis og kritikk fra Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin. At en rekke andre instanser, inklusive Helsedirektoratet og enkelte institusjoner som utdanner sykepleiere på bachelor- og masternivå, også i høyeste grad var kritiske til AKS-forskriften slik den fremstår nå, ble forbigått i stillhet.

Kritikken som gjentas i høringssvarene, kan i hovedsak deles i to: Det første er manglende grenseoppganger i ansvarsområder opp mot andre videreutdanninger i sykepleie, og opp mot andre helsearbeidere, som for eksempel leger. Det andre er at utdanningen tar mål av seg til å gi avansert og inngående teoretisk og praktisk både bredde- og dybdekunnskap innenfor hele det medisinske spekteret innen rammen på to år.

Ved å fokusere på to kritiske høringssvar fra legehold, la Dagens Medisin pingpongballen pent til rette for en meningsløs og lite konstruktiv profesjonskamp mellom sykepleiere og allmennleger.

FORSKJELLENE. Alle leger og sykepleiere vet at de respektive utdanningene som leder frem mot de to autorisasjonene, er vidt forskjellig. Det er ikke sikkert at for eksempel ledere i kommunene, politikere, eller tilfeldige lesere av Dagens Medisin, er like godt kjent med dette.

I rammeplanen for den treårige sykepleieutdanningen forklares det at de 45 studiepoengene, som tilsvarer 30 uker med medisinske og naturvitenskaplige emner, inngår for at en sykepleier skal kunne «observere og i samarbeid med andre iverksette forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak».

Medisinutdanningen er på seks år og medisinske og det undervises i naturvitenskapelige emner over 204 uker, eksempelvis ved Universitetet i Oslo (UiO). Og UiO skriver at denne utdanningen «gir grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og mellommenneskelige holdninger til å arbeide som lege og gir et felles utgangspunkt for videreutdanning i alle spesialiteter».

“Hvis direktoratets innvendinger var blitt implementert i forskriften fra start, kunne mye støy ha vært avverget. I stedet kunne tiden ha vært brukt til å finne gode samarbeidsløsninger”

En halv legeutdanning vil aldri tilsvare en sykepleieutdanning og en sykepleieutdanning med master kan aldri tilsvare en legeutdanning. Slik forslaget til forskrift for master i avansert klinisk sykepleie nå foreligger, vil nok mang en legespesialist kvie seg for å hevde han eller hun faktisk har slik inngående og avansert kunnskap om behandling av alt og alle.

UNØDVENDIG STØY. Helsedirektoratet skal godkjenne både sykepleiere og leger, og sykepleiespesialister og legespesialister. Sykepleiere og leger jobber også sammen i det samme helsevesenet. Da er det viktig at man bruker et harmonisert og tydelig språk slik det ikke oppstår usikkerhet rundt hvilken juridisk og reell kompetanse det enkelte helsepersonellet innehar.

Hvis direktoratets innvendinger mot det som indirekte må anses for å være deres eget høringsutkast, hadde blitt implementert i forskriften fra start, ville nok mye av støyen ha vært avverget. Da kunne tiden i stedet ha vært brukt til å finne gode samarbeidsløsninger til det beste for pasienter og all slags helsepersonell.

Hastverk er lastverk. Med litt bedre byråkratisk og politisk håndverk fra direktorat og departement ville pingpongballen aldri kommet i spill. 

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!