Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Velferdsstaten sliter og trenger hjelp

Det er et kraftig misforhold mellom belastningen muskel- og skjelettplager har for den enkelte og samfunnet, og hvordan feltet prioriteres i forskningen.

Annons:
Espen Ohren

Innlegg: Espen Ohren, styreleder i Norsk kiropraktorforening

VELFERDSSTATEN TRENGER at flere står i jobb, og den trenger at flere står i jobb lengre. Tiltakene som er satt inn så langt har ikke hatt ønsket effekt. Derfor må vi tenke nytt. For første gang har regjeringen løftet muskel- og skjelettplager inn i folkehelsearbeidet. Det er en god start. Mer enn hver femte nordmann sliter med smerter i rygg og nakke. Det er den viktigste enkeltårsaken til sykefravær og hovedårsaken til at folk faller ut av arbeidslivet. Verdien av helsetapet er beregnet til 165 milliarder kroner i året. Det koster arbeids- og velferdssektoren mer enn 41 milliarder kroner årlig, og helsetjenesten nærmere 9 milliarder kroner i året. Det er svimlende summer. Det er nok til å gi velferdssamfunnet en knekk.  Tallene stammer fra den ferske rapporten “Bærekraft i praksis. Samfunnskostnader og -utfordringer ved rygg- og nakkeplager i Norge» som Oslo Economics har utarbeidet for Kiropraktorforeningen.   

RAMMER KVINNER. Rapporten viser at mer enn halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Nakkeplager er den viktigste årsaken til sykefravær og uføretrygd blant kvinner og plagene øker nærmere pensjonsalder. Regjeringen ønsker å løfte kvinnehelse, og har gitt “Seks løfter for bedre kvinnehelse”. Det er en erkjennelse av behovet for bedre forebygging, diagnostikk, behandling og mestring av sykdommer som fører til langvarige sykmeldinger og uførhet blant kvinner. Omskrevet til realpolitikk betyr det en prioritering av muskel- og skjeletthelse. 

MISFORHOLD. Sykdommer som i hovedsak rammer kvinner har gjennomgående fått mindre oppmerksomhet enn sykdommer som rammer menn. Ikke-dødelige sykdommer har lavere status, og blir lavere prioritert i både behandling og forskning.  Dette gjelder også muskel- og skjelettplager. Vi bruker bare en brøkdel av forskningsmidlene på feltet, knappe to prosent. Dette betyr at det er et kraftig misforhold mellom belastningen muskelskjelettplager har for den enkelte og samfunnet, og hvordan feltet prioriteres i forskningen.  

RASK BEHANDLING. En sunn livsstil, et godt kosthold og liv i bevegelse bidrar til god helse og til å forebygge mange av våre livsstilsykdommer. For en del av oss kan imidlertid muskel- og skjelettplager være en barriere som gjør at vi ikke følger anbefalingene. Vi trenger mer oppmerksomhet på behandling av muskel- og skjelettlidelser. Det er viktig at dem av oss som har plager kommer raskt til behandling, slik at plagene ikke utarter seg, blir for omfattende og langvarige.  

KLART. Universitetet i Bergen er beredt til å etablere vår første nasjonale kiropraktorutdanning med tverrfaglig forskning på muskel- og skjelettlidelser. Dette vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på feltet og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode. Universitetet utdanner også leger, fysioterapeuter og manuellterapeuter. Vi trenger at helsepersonellgruppene på feltet blir bedre til å samarbeide. Grunnlaget for godt samarbeid mellom fagprofesjonene legges ofte allerede i studietiden, der studentene har felles forelesninger og praksis. Det er politisk vilje til å få utdanningen med tverrfaglig forskning på plass ved Universitet i Bergen. Nå håper vi at viljen konkretiseres i handling gjennom statsbudsjettet for 2020.  Pasientene fortjener det, og velferdsstaten trenger det.   

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Kommentarer

  • Sven Richard Haugvik 21.07.2019 10.03.43

    Lege

    Kiropraktor(KP) kan sykmelde(SM) og henvise til spesialist/MR/RTG. Etter noen års prøveperiode tidlig på 2000-tallet, der KP begynte å SM, viste det seg at (ref) «antall sykedager for pasientene ble færre enn gjennomsnittlig hos KP, og dermed ble ordningen innført i hele Norge». SM«ordningen» innebærer en komfort-ramme på 12 uker, hvoretter kroniske pasienten tvinges over til fastlegen (GP). Etter 12 uker må fastlegen svare for NAV; vurdere aktivitetskravet og muligheter innen andre yrker mm. Vestfold var ett av de tre prøvefylkene den gangen, hvor det i dag ekstrapoleres fra utenlandsk forskning som skal «vise klart og tydelig» at hvis du har vært SM for muskel- og skjelettplager (MSK) så er det minst sjanse for tilbakefall i løpet av det neste året om du har gått til KP (GPs kom på 2.plass foran Physiotherapists på 3.). Jeg reg. fallende SM-frekvens v MSK fra KP i Larvik, og må selv håndtere ditto SM i økende grad. Merkelig. Hva viser SM-statistikken deres i dag (mangler i SSB)?

  • Sven Richard Haugvik 22.07.2019 08.22.14

    Lege

    Kiropraktorenes sykmeldinger holdes også skjult av NAV sentralt, som har uttalt at de ikke ønsker en innbyrdes profesjonsstrid i forhold til sykemelding. NAV ønsker derfor ikke å publisere kvartalstall på sykemeldingsstatistikk for de ulike helseprofesjonene. Merkelig. Velferdsstaten måler altså ikke de effektene over tid som SINTEF påviste i sin spørreundersøkelse 2003 - 2006, som konklusivt ble presentert for politikerene den gang: - « .. hvis vi ser på det trygden reelt sett utbetaler i sykepenger, kan man tale om en besparelse på EN til TO prosent. Dette gjelder enten man ser på sykefravær knyttet til muskel-skjelettsykdommer eller om man ser på alle diagnoser samlet. Pasientene hadde spart ca. 800 000,- i egenandeler (fordi de ikke måtte innom lege før de oppsøkte kiropraktor eller manuellterapeut). Både antallet pasienter med henvisninger og antallet pasienter som hadde oppsøkt allmennlege viste en betydelig reduksjon».

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!