Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Derfor sier mange kristne ja til dødshjelp?

Det vi alle frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, under forhold vi kan oppleve som vedvarende nedverdigelse.

Annons:
Ole Peder Kjeldstadli, styremedlem Foreningen Retten til en verdig død
Foto: Privat

Innlegg: Ole Peder Kjeldstadli, styremedlem Foreningen Retten til en verdig død

EIVIND MELAND, allmennlege og professor emeritus ved UiB, skriver https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/06/15/du-skal-ikke-drepe/

i Dagens Medisin at det er all grunn til å beskytte fellesskapet mot et offentlig sanksjonert brudd på det femte bud – og på tide at velferdsstat og helsevesen tilegner en evne til, med vennlighet, å akseptere og romme menneskelig lidelse i alle faser av det menneskelige liv.

Med dette utsagnet bruker han kristendommen som et forsvar mot frivillig, selvbestemt dødshjelp til syke i en terminalfase, til syke som ikke kan helbredes, til syke som så blir overlatt til seg selv med sin angst, sine smerter og lidelser.

Vi må tåle lidelse i alle faser av livet. Muligens aksepter Meland at pasienten legges i koma?

 

SØPLESEKKER OG BÆREPOSER. VG skriver om en kreftsyk pasient som blir flyttet hyppig fra institusjon til institusjon. VG viser et bilde av pasienten på sengekanten omgitt av søplesekker og bæreposer som rommer pasientens eiendeler.

Jon Olsen fra Notodden hevder i Dagen under overskriften: «Gud sier i sitt ord: Få bort de urettferdige lovene i landet» at i Europa er det i dag lov med assistert selvmord, som igjen er en menneskefiendtlig og urettferdig lov. Kun Be-NE-Lux-landene har slike lover.

 

LIVSAVSLUTNING. Sveits har ingen lov, og derfor er det heller ikke forbudt å få hjelp til livsavslutning der. Også andre lands innbyggere kan få hjelp til livsavslutning.

Det er stor enighet om at vi må sikre en eldreomsorg med god bemanning på sykehjem og meningsfylte aktivitetstilbud til de eldre. Foreningen Retten til en verdig død mener også at pasientene selvsagt må få en så god livskvalitet som mulig, så lenge som mulig – hjemme eller i institusjon.

 

SATSING. Og skal vi lykkes med det, må vi få et mer enhetlig og likeverdig tilbud over hele landet, og det krever fornyet satsing. Vi må samle kunnskap og erfaringer. Derfor kan det være lurt å høste erfaringer fra andre land.

I forskning.no 2013 skriver journalist Ida Korneliussen at norsk helsepersonell ikke gir nok smertelindrende medisiner. Frykt for anklager om aktiv dødshjelp kan være en årsak. Altfor mange har unødvendig store smerter ved slutten av livet, ifølge forsker Simen A. Steindal ved Diakonhjemmet høyskole. 42.000 mennesker dør hvert år, og 4200 personer får ikke får adekvat smertebehandling.

 

RETNINGSINJER. Ifølge Steindal har WHO konkludert med at det er mulig å gi 97 prosent av pasientene god smertelindring, hvis de kliniske retningslinjene for smertelindring følges. Det er altså tre prosent som ikke kan hjelpes. Steindal mener det er for dårlig at han da fant at hele ti prosent ikke fikk god nok hjelp.

Forskeren tror i tillegg det er store mørketall. Han har kun lest journalene, og det er sannsynlig at tallet ville vært enda høyere hvis han hadde hatt muligheten til å spørre pasientene selv.

Ellers er det i Norge aksept hos helsepersonale om at hvis pasienten er døende, kan en lege i praksis gi dødelig dose uten særlig grunn til å frykte straff, uttalte legen Morten Horn under en debatt i Oslo. Er det egentlig etisk forsvarlig?

 

FÅ PLASSER. Politikerne har lenge sagt at de vil satse på bedre lindrende behandling. Ja, den skal bli så god at det ikke skal være behov for noen å ønske dødshjelp, og per 2017 har en by med nær 700.000 innbyggere hele 16 lindrende plasser til disposisjon.

Moss med 30.000 innbyggere har fire plasser. Hamar har en lindrende enhet med seks plasser. Tilbudet er seks plasser til innbyggerne i Hamar kommune.

Kommunal Rapport forteller at den lindrende enheten i Oslo mangler kompetanse. Det betyr at pasientene ikke får de medisinene de skal ha. I stedet får de feil medisiner med grelle bivirkninger, sier varslerne, som er oppgitte og frustrerte over det de mener er en uforandret situasjon.

Spørsmålet om dødshjelp blir ofte forvansket, og jeg vil derfor peke på at det ikke handler om at leger skal ta liv uten at det er mennesker med en progressiv, ikke-helbredelig sykdom rett til å få tilgang til en medisin som de selv kan innta når – og om – de vil!

 

«SE TIL OREGON!» Etter min mening er det et godt system for dødshjelp blant annet i Oregon der loven om verdig død har fungert i snart 20 år.

Ytterligere noen delstater har innført samme type lov. Flere amerikanske stater står på terskelen for å legalisere dødshjelp etter at California fikk sin lov med virkning fra sommeren 2016. Dette motbeviser etter min mening at ordningen er etisk svak.

I Belgia konkluderer professor ved Vrije Universitetet, Jan L. Bernheim, med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative pleien. Omvendt førte et velutviklet nettverk den palliative etablerte pleien til at legeassistert dødshjelp ble mer akseptert. Og det var pasientene som tjente på dette.

 

UETISK. For meg blir det uetisk når Meland hevder at det er all mulig grunn til å beskytte fellesskapet mot et offentlig sanksjonert brudd på det femte bud. I dette budskapet glemmer han at nestekjærligheten er et viktig prinsipp i omgang med medmennesker, og særlig syke mennesker som lider.

Jeg vil omformulere et av hans utsagn: Det er på tide at helsevesen og velferdsstat tilegner seg en evne til – med vennlighet – å akseptere og romme menneskelig forståelse for at lidelse i alle faser av det menneskelige liv bør avbøtes med respekt for enkeltmenneskets ønske om å få hjelp i en terminalfase.

 

AUSTRALSK ORGANISASJON. Heldigvis finnes det organiserte kristne mennesker som engasjerer seg – og mange av dem tilslutter seg at mennesket selv skal ha rett til selvbestemmelse ved livets slutt.

Her vil jeg derfor presentere en australsk organisasjon som består av kristne mennesker som ønsker voluntær eutanasi.

Foreningen «Christians supporting choice for Voluntary Euthanasia» består av engasjerte kristne som støtter voluntær eutanasi, og de hevder at det er i overensstemmelse med Jesus sitt budskap om nestekjærlighet.

 

IRONISK. Foreningen skriver på sine hjemmesider at det ironisk nok er i hovedsak motstand fra kristne i de fundamentale kirkene som er deres utfordring.

Etter foreningens oppfatning er disse kirkenes dogmatiske tilnærming forstyrrende for deres arbeid, men de vil arbeide for å nøytralisere dette. Mange moderat kristne fra alle kirkesamfunn og støtter opp om foreningens arbeid.

Det er essensielt for disse kristne å bli aktive og stolt forankret i sin tro å hevde sitt standpunkt for voluntær eutanasi sammen med et signifikant flertall av kristne som har støttet saken i meningsmålinger de siste 15 årene.

 

ØKUMENISK. Foreningen sier på sine hjemmesider at den er en økumenisk gruppe bestående av katolikker, anglikanere, lutheraner, baptister og andre kristne kirker, også Jehovas vitner og andre kirkesamfunn.

Foreningen viser sitt kristne sinnelag gjennom å håpe og å be, og dette innebærer at de håper og ber for at;

  • folk fra alle kirkesamfunn er villige til å ta åpent standpunkt,
  • foreningen skal motta støtte av noen prominente borgere for å oppnå mer interesse – fra medias side, og
  • du skal føle deg inspirert til å diskutere saken voluntær eutanasi med venner og å bli medlem skjønt foreningen innser at det ikke alltid er så lett.

 

SISTE FASE. Organisasjonen konkluderer slik: Alle som lider uutholdelig i en håpløs terminal fase bør ha rett til å velge en rask, fredfull og verdig død om det er deres siste ønske. Å nekte dem det, er å benekte kristen nestekjærlighet og medfølelse.

Slik kan visjonen til Foreningen Retten til en verdig død realiseres. Visjonen er at legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når dette er vårt høyeste ønske.

 

DØDEN. I vår tid er de færreste redde for selve døden, det ikke å eksistere, selv om de aller fleste klamrer seg til livet og finner glede i dagen og drømmer om enda bedre morgendager.

Men det vi alle frykter er en livsavslutning i uutholdelig lidelse, under forhold vi kan oppleve som vedvarende nedverdigelse. Takket være et stadig bedre helsestell vil bare de færreste oppleve den siste tid på en slik måte.

Men vi kan ikke vite! Vi har alle sett eksempler som skremmer. Eivind Melands artikkel viser et slikt eksempel.

 

Ingen oppgitte interessekonflikter

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!