Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Ulik forståelse av risiko ved alternativ behandling

Risikoforståelser ved bruk av alternativ behandling har vært lite diskutert og lite utforsket i Norge og Europa. Hvilken betydning kan ulike risikoforståelser blant pasienter, helsepersonell og helsemyndigheter ha for pasientsikkerheten til de mange som velger alternativ behandling?

Annons:
Anita Salamonsen

Kronikk: Anita Salamonsen, professor ved UiT Norges arktiske universitet
Solveig Wiesener, seniorrådgiver ved UiT Norges arktiske universitet

ALTERNATIV BEHANDLING er helserelatert behandling som i hovedsak utøves utenfor helse- og omsorgstjenesten og ikke av autorisert helsepersonell. Bruk av alternativ behandling er utbredt både i Norge og i Europa. Pasientene begrunner bruken med opplevde positive effekter, økt livskvalitet, personsentrert behandling og at behandlingsformene er trygge.

Vår forskning viser at det alternative behandlingsfeltet er uoversiktlig og mangelfullt regulert, og at kunnskapen om alternative behandlingsformer er begrenset både hos pasienter, helsepersonell og helsemyndigheter.

HELSEFARE. Et økende antall pasienter benytter seg av EUs pasientrettighetsdirektiv 2011/24/EU, som legger til rette for helsebehandling over landegrensene i Europa. Shopping av helsetjenester og manglende kommunikasjon i helsevesenet rundt pasienters bruk av alternativ behandling kan innebære fare for liv og helse.

Solveig Wiesener

Helseskader kan for eksempel oppstå når kreftpasienter velger å motta uregulert og udokumentert alternativ behandling i Norge eller utenlands, når de utsetter anbefalt behandling i helsevesenet eller kombinerer naturmidler med cytostatika uten at legen får vite om det.

ULIK RISIKOFORSTÅELSE. I en pilotstudie blant 12 leger og 25 av deres kreft- og MS-pasienter som kombinerte konvensjonell og alternativ behandling, fant vi at pasientene anså alternative behandlingsformer for å være «trygge» og «naturlige», og bivirkninger ved konvensjonell kreftbehandling som potensielt helsefarlige. Legene anså på sin side konvensjonelle behandlinger som «trygge» og «kvalitetssikrede», mens de mente at alternativ behandling kunne være risikofylt.

EU-studien CAMbrella dokumenterte lovgivning og regulering av alternativ behandling generelt, samt for tolv ulike behandlingsformer i 39 land i Europa. Det var få likheter i regulering av krav til utøvernes kompetanse og kliniske praksis på tvers av EU-landene. Dette kan for eksempel medføre at kiropraktorbehandling i noen land er underlagt lovgivning for helsepersonell og pålegger behandler erstatningsansvar ved feilbehandling, mens pasienten i andre land bærer hele risikoen selv, ofte uten å være klar over det.

PÅVIRKNING. Vår nylig publiserte analyse av de nevnte studiene viser at helsepersonell, pasienter og myndigheter kan ha individuelle, ulike risikoforståelser. Disse risikoforståelsene baserer seg på faktorer som ulik fagkunnskap, erfaring, kulturelle normer og sosiale forhold.

“Pasientene anså alternative behandlingsformer for å være «trygge» og «naturlige», og bivirkninger ved konvensjonell kreftbehandling som potensielt helsefarlige”

Individuelle risikoforståelser kan påvirke praksis og beslutninger på individ- og systemnivå. De kan gjenspeile seg i pasienters behandlingsvalg, lege-/pasientkommunikasjon, lovgivning og regulering. Ulike individuelle risikoforståelser kan også påvirke pasientsikkerheten både nasjonalt og når pasienter velger å krysse europeiske landegrenser for å motta behandling.

EUs pasientrettighetsdirektiv forutsetter en harmonisert regulering av helsepersonell, standardisert behandling og utdanningskrav, kombinert med lik risikoforståelse. Etter vårt syn svekkes pasientsikkerheten av ulike risikoforståelser, ulik lovregulering og mangelfulle standardiserte krav til utøvelse av alternativ behandling i Norge og andre europeiske land. Risikoen legges i stor grad på pasienten selv – som må ta sine behandlingsvalg i et uoversiktlig landskap.

PASIENTSIKKERHET. Hvordan kan økt fokus på ulike risikoforståelser styrke pasientsikkerheten? Vi mener det er viktig for pasientsikkerheten at helsepersonell og helsemyndigheter er oppmerksomme på at mange nordmenn bruker alternativ behandling både her hjemme og i utlandet, og at risiko med behandlinger ofte forstås ulikt. Vi har derfor i en nylig publisert artikkel i BMC Complementary and Alternative Medicine (1) utviklet spørsmål som helsepersonell, pasienter, myndigheter og forskere kan bruke som utgangspunkt for kommunikasjon, regulering og forskning som inkluderer alternativ behandling.

Ved systematisk å stille spørsmålet «Hva er risiko forbundet med bruk av alternativ behandling?» kan helsemyndighetenes regulering av alternativ behandling kvalitetssikres. I klinisk praksis kan svarene på nevnte spørsmål forbedre lege-/pasientkommunikasjon rundt behandlingsrisiko, og dermed øke pasientsikkerheten – og forskere kan stille mer målrettede forskningsspørsmål rundt kartlegging av risiko og behandlingsbeslutninger.

Sist, men ikke minst, kan pasienter være mer forberedt i sin dialog med helsepersonell og alternative behandlere, og de kan i større grad ta gode og sikre behandlingsvalg.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/12–2019

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!