Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL FORSKE MER: Psykologspesialist Cilje Sunde Rolfsjord minnet helseministeren om hans engasjement for medikamentfri behandling, og fortalte hvor vanskelig hun opplever det er å få penger til forskning på nettopp dette. Helseministeren besøkte Nic Waals Institutt torsdag for å høre hvordan de jobber med pakkeforløpene for psykisk helse barn og unge.

VIL FORSKE MER: Psykologspesialist Cilje Sunde Rolfsjord minnet helseministeren om hans engasjement for medikamentfri behandling, og fortalte hvor vanskelig hun opplever det er å få penger til forskning på nettopp dette. Helseministeren besøkte Nic Waals Institutt torsdag for å høre hvordan de jobber med pakkeforløpene for psykisk helse barn og unge. Foto: Anne Grete Storvik

Vil vite om barn får riktig hjelp i pakkeforløp for psykisk helse

Pakkeforløpene for psykisk helsevern barn og unge er nylig startet. Men så langt har man ikke kunnskap om behandlingseffekten i BUP på gruppenivå.

Annons:

NIC WAALS INSTITUTT (Dagens Medisin): Lovisenberg sykehus i Oslo, ved Nic Waals institutt, har i første tertial 2019 fått henvist 440 pasienter. Pakkeforløpene innen psykisk helse og rusbehandling, og også pakkeforløp for psykisk helsevern barn og unge, ble innført fra nyttår.

Vet lite om hvilken behandling som virker
Ved instituttet har de derfor nå jobbet med en samordnet vurdering av hvem som trenger hjelp, og blant annet innført felles inntaksmøte med de ulike bydelene i Oslo.

“Vi må vite om det vi gjør er riktig”

- Cilje Sunde Rolfsjord

Samtidig vet man lite om hvilken behandling som virker, særlig på gruppenivå. 

Derfor etablerer Nic Waals Institutt et tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister for å undersøke dette. Det er også et forskningsprosjekt i samarbeid med R-BUP om implementeringen av tilbakemeldingssystemet, der man blant annet vil se på om det å undersøke effekten av behandlingen, i seg selv har en behandlingseffekt.

For å måle effekt av pakkeforløpene har klinikken siden mars registrert pasienters informasjon i systemet TellMeMore.

– Dette er en teknisk løsning som ble utviklet på kirurgisk klinikk på Lovisenberg, forteller forskningsleder og psykologspesialist Cilje Sunde Rolfsjord.

– Kirurgisk klinikk laget løsningen fordi de sendte ut 50.000 skjema på papir i året, for å lage sitt kvalitetsregister på operasjoner. Vi ønsket en slik løsning, og har også vurdert den opp mot andre løsninger, som vi fant mindre fleksible.

– Målet er å opprette et kvalitetsregister for å se om det er til hjelp å gå til behandling i BUP. Først og fremst vil vi få informasjon på gruppenivå, da det er mange andre faktorer på enkeltnivå som spiller inn på hvordan effekten av behandlingen er, forteller Rolfsjord.

Det hele fungerer slik at pasienten kommer litt tidligere inn til time, og foreldrene, og – eller - barnet selv dersom barnet kan lese, fyller ut spørreskjemaet på et nettbrett.

Systemet kommuniserer direkte med journalsystemet DIPS, slik at terapeutene kan følge med på utviklingen til den enkelte pasient, i tillegg til at dataene samles på gruppenivå i kvalitetsregisteret.

Psykologspesialist og forksningsleder Cilje Sunde Rolfsjord.
Foto: Anne Grete Storvik

Spørsmålene er utarbeidet ut fra et kjent system, og handler om angst, depresjon og adferd i tillegg til tre egendefinerte problemer, samt spørsmål om samarbeid/allianse med terapeuten.  Nå i starten av forskningsprosjektet fyller pasientene ut skjemaet hver gang de er inne til time.

Rolfsjord forteller at det er klinikerne selv som har etterlyst verktøy som kan si noe om hvordan det faktisk går med pasientene, og om behandlingen de gir, hjelper.

–  Vi gjør selvsagt kliniske vurderinger av dette, men vi har ikke kunnskap om dette på gruppenivå.

Målet er at 600 pasienter skal inkluderes nå det første året. Foreløpig er det ikke laget en løsning for dem som ikke snakker norsk, opplyser Rolfsjord.

Etterlyser forskningsmilder

Cilje Sunde Rolfsjord fortalte om prosjektet da helseminister Bent Høie (H) besøkte Nic Waal torsdag formiddag.

Pakkeforløpene for psykisk helse og rus har fått kritikk fordi det ikke følger penger med til implementeringen. Tilbakemeldingene fra klinikere og behandlere forteller at det særlig er mangel på ressurser til koding og IKT som er krevende.

Rolfsjord minnet også helseministeren om hans engasjement for medikamentfri behandling, og fortalte hvor vanskelig de opplever det er å få penger til forskning på nettopp dette, nemlig psykoterapi – altså samtalebehandling, som jo er selve behandlingen som gis i pakkeforløpene.

Rolfsjord fortalte at de flere ganger har søkt forskningsmidler fra sitt moderforetak, Helse Sør-Øst, uten å lykkes.

Til Dagens Medisin sier hun at kolleger har fått noen midler fra EU, men ikke fra helseforetakene.

–  Hvorfor tror du det er slik?

–  Jeg vet ikke hva det skyldes, kanskje har det noe med profesjoner å gjøre. Helsevesenet har vært somatikktungt, og psykisk helse et stebarn, til tross for at man har fått Den gylne regelen – som vi ser ikke oppfylles. Og kanskje er psykoterapi noe man har sett på som noe man driver med i lukkede rom.

–  Men psykoterapi er samtalebehandling. Det er jo det som er innholdet i pakkene, sier hun.

– Særlig når det gjelder barn og ungdom er det viktig at vi har forskning på om det vi gjør faktisk funker. Tidligere har det vært mange myter, og vi så barn som var til behandling i BUP i årevis og så videre.

–  Det er viktig at vi vet at helsetjenester er en knapphetsressurs, som skal brukes best mulig. Vi må vite om det vi gjør er riktig, avslutter Rolfsjord.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!