KOMMUNEHELSE-DEBATT: Legepresident Marit Hermansen samler rundt 150 delegater til landsstyremøte i Kristiansand denne uken. Kommunehelsetjenesten skal ta over mange oppgaver fra sykehusene de neste årene. Legeforeningen mener noen må ta ansvar for at kommunene blir satt i stand til å greie det, og dette er også tema på møtet, som starter tirsdag. Foto: Anne Grete Storvik
Advarer mot kommunehelse-forfall
– En svekket kommunehelsetjeneste vil gå ut over de svakeste, advarer legepresidenten, som tirsdag samler sine medlemmer til landsstyremøte.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
KRISTIANSAND (Dagens Medisin): Sykehusene skal overføre mellom ti og 15 prosent mer av sin totale aktivitet til kommunene, fram mot 2023.
Kommunene skal håndtere mer avanserte oppgaver enn tidligere, i tillegg til eldrebølgen og behovsveksten i sykehusene.
De svakeste vil stå igjen i en overbelastet kommunehelsetjeneste Marir Hermansen, legepresident
Sykehusenes egne utviklingsplaner tilsier at kommunen skal også skal håndtere sykehusenes vekst, i tillegg til sin egen vekst, noe som betyr en dobbel vekst.
Det er noe av bakteppet når Legeforeningen starter sitt landsstyremøte i Kristiansand tirsdag, med nær 150 deltakere. President i Den norske legeforening, Marit Hermansen, som møter Dagens Medisin i Kristiansand mandag, viser til at samhandling er et tema som vil bli debattert grundig under møtet.
– Det er illustrerende at kommunene nå sier opp samhandlingsavtaler, og som rådmann Arne Ingebrigtsen i Kristiansund sier, så er det ikke meningen at kommunene skal lete etter måter å spare penger på, på vegne av sykehusene, sier Hermansen som mener å se tegn til at også sykehusene begynner å erkjenne dette, sier Hermansen til Dagens Medisin.
Les også: Kommmunene varsler at de er overkjørt og underfinansiert
– I Legeforeningen diskuterer vi samhandling på tre nivå; på nasjonalt nivå med trepartssamarbeidet - der RHF-direktørene ser på de overordnede tingene, det er de som har makt og myndighet. Så nivået med en nasjonal praksiskonsulentordning, der dette allerede fungerer godt - og et samhandlingsutvalg knyttet til det enkelte sykehus og kommunen som ligger rundt, og som bestemmer hvilke oppgaver som skal innføres – og ikke innføres, slik at det ikke blir overkjøring fra sykehusene, sier Hermansen
– Nå må vi gå fra overkjøring til samhandling, sier hun.
– Hvem er det som overkjører?
– Ingen har noe ansvar, og noen må ta det – dette er helt usystematisk.
Hun advarer mot at en svekket kommunehelsetjeneste vil gå ut over de svakeste:
– Vi får en todelt helsetjeneste der de svakeste vil stå igjen i en overbelastet kommunehelsetjeneste.
– Hvordan vet dere at kommunehelsetjenesten er overbelastet?
– Legene forteller oss det, at de har for mange oppgaver, de greier ikke å stå i det lenger. Det har også våre undersøkelser vist.
Fra før er det også kjent at Sykehusbygg fremskriver med redusert sengebehov i sykehus, og med økt behov for poliklinikk.
Femprosent-gruppen?
Dagens Medisin har omtalt den såkalte femprosent-gruppen, et begrep som får mye oppmerksomhet i helseforetakene: I Helse Sør-Øst står fem prosent av pasientene for nær halvparten av ressursbruken i spesialisthelsetjenesten.
Legeforeningen peker på at de fem prosentene i kommunene som bruker mest ressurser, i langt mindre grad også bruker sykehustjenester.
Nettopp dette, at pasientene som trenger mest ressurser ikke er de samme på sykehus og i kommunene, gjør at Legeforeningen spør om det er riktig av de regionale helseforetakene å overføre disse til kommunene, heter det fra foreningen før debatten om temaet tirsdag.
LIS1-situasjonen
En annen for Legeforeningen viktig sak som skal løftes på årets landsstyremøte, er arbeidssituasjonen for ferske leger. LIS1, tidligere kalt turnusleger, står som kjent i kø for å få sin første jobb.
