Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hva er grunnlaget for den store glutenbelastningen?

Vi er enig i at det må være et godt grunnlag for å anbefale befolkningen å endre matvaner. Men hvilket grunnlag er det for å øke glutenbelastningen i befolkningen – og uten at folk flest vet om det?

Annons:
Erik Hexeberg

Innlegg: Erik Hexeberg, dr.med. og lege/medeier av Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika. Spesialist i indremedisin
Sofie Hexeberg, dr.med. og lege/medeier av Dr. Hexebergs klinikk i Tønsberg og Sandvika

FOLKEHELSEINSTITUTTET (FHI) avviser å diskutere tolkningen av sine funn med påstanden om at deres forskning «ikke passer inn i Hexebergs bilde», og «savner en mer vitenskapelig tilnærming til flere av påstandene fra Hexeberg» (1). Våre påstander ble støttet av forskningsartikler, og ytterligere referanser finnes i vår bok «Nytt blikk på autoimmun sykdom – Bruk mat som medisin» (2).

FHI hevder at en mangedobling av gluteninntaket ikke stemmer overens med offisiell matvarestatistikk fordi konsumet av hvete bare har økt med cirka 35 prosent de siste 40–50 årene. Da har FHI ikke lest på brødposene i butikkene. Hovedandelen av gluten i mange brød kommer fra tilsatt gluten. Dette er særlig i de grove brødene som våre myndigheter anbefaler oss å spise (3). Det selges brød hvor den ingrediensen det er mest av, utenom vann, er hvetegluten (4).

Sofie Hexeberg

GLUTENIMPORT. Ved søk på norske offisielle oversikter finner vi ikke noen oversikt over hvilket forbruk det er av tilsatt gluten i den norske kosten. Men internasjonal handelsstatistikk viser at i 2017 var Norge verdens nest største importør av hvetegluten – med hele 16 prosent av verdens import av hvetegluten (5).

Basert på engrospriser innhentet via internett, og at rent gluten i produktet utgjør 85 prosent, importerer vi årlig 30 kilo rent gluten per individ. Gluten kan også brukes til annet enn menneskemat, og vi vet ikke hvor mye dette utgjør. Med et melforbruk på 80 kilo per person i året (6), og når ti prosent av melet er gluten, vil det bety åtte kilo rent gluten. Dette er lite – sammenlignet med 30 kilo importert rent gluten. I tillegg kommer en betydelig og økende import av brød og bakervarer med tilsatt gluten, enten som ferdige produkter eller som halvfabrikata; 136.000 tonn i 2017 (7).

TREDOBLING. FHI publiserte i 2017 en artikkel som viste en tredobling av nye tilfeller av cøliaki blant barn opptil 15 år ved tre sykehus i Norge, da perioden 2008–2010 ble sammenlignet med perioden 2000–2002 (8). Dette ble vurdert som en reell økning.

Ifølge en rapport som ble utarbeidet for Arbeids- og sosialdepartementet i 2017, var det også en tredobling av antall mottakere av grunnstønad med diagnosen cøliaki, fra cirka 8500 i 2003 til cirka 26.500 i 2016 (9).

“Helsemyndighetene ønsker en 20 prosents økning i inntaket av grove kornprodukter innen 2021. Hvilken dokumentasjon viser at dette vil gi helsemessige fordeler?”

GRUNNLAGET? FHI hevder det ikke er grunn til å legge vekt på en sammenheng mellom økning av sykdom på befolkningsnivå og økning av risikofaktorer på befolkningsnivå. Dette forundrer oss, særlig fordi gluteneksponering er en forutsetning for utvikling av cøliaki.

Vi er enig med FHI i at det må være et godt grunnlag for å anbefale befolkningen å endre matvaner. Men hvilket grunnlag er det for å øke glutenbelastningen i befolkningen – og det uten at folk flest vet om det? Helsemyndighetene ønsker en 20 prosents økning i inntaket av grove kornprodukter innen 2021. Hvilken dokumentasjon viser at dette vil gi helsemessige fordeler?

Interessekonflikt/disclaimer: Dr. Hexebergs klinikk bruker primært mat som medisin. Sofie Hexeberg har gitt ut en rekke bøker om lavkarbokosthold, og ekteparet har sammen skrevet boken «Nytt blikk på autoimmun sykdom – Bruk mat som medisin».

Referanser:
1) Størdal, K et al. Sterk kost fra Hexebergs klinikk. Dagens Medisin. 2019, 
2) Hexeberg, E og Hexeberg, S. Nytt blikk på autoimmun sykdom - Bruk mat som medisin. Oslo : Cappelen Damm, 2019.
3) Opplysningskontoret for brød og korn. brodogkorn.no. Gluten. [Internett] 2017. 
4) Nærbakst. Morgenlevering.no. Proteinbrød. [Internett
5) The observatory of economic complexity. The observatory of economic complexity. [Internett] [Sitert: 21 april 2019.] https://atlas.media.mit.edu/en/visualize/tree_map/hs92/export/all/show/1109/2017/.
6) Helsedirektoratet. helsedirektoratet.no. Utviklingen i norsk kosthold 2018. [Internett
7) Landbruksdirektoratet. Markedsrapport 2017. Oslo: Landbruksdirektoratet, 2018. Rapport nr 4 / 2018.
8) Beitnes, AR et al. Symptoms and Mucosal Changes Stable During Rapid Increase of Pediatric Celiac Disease in Norway. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2017;64:586-591.
9) Proba samfunnsanalyse i samarbeid med Rambøll Management Consulting. Gjennomgang av grunnstønadsordningen. Oslo : Proba samfunnsanalyse, 2017. Proba-rapport nr. 2017 - 12, Prosjekt nr. 17024.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2019

 

Kommentarer

  • Ellen Nergard 27.05.2019 14.20.06

    Lege

    Gluten og WGA ( wheat germ agglutinin) samt Roundup ( glyphosate) som ble sprøyta på hveten under dyrking bør sjekkes nærmere. En forøkning i en rekke sykdommer og tilstander skjedde omtrent samtidig med « moderne» kornproduksjon : obesity, diabetes, og autisme hos barn. Hexberg & Hexberg er kanskje ikke enige med Dr. Steven R. Gundry, men det er på tide at alle med interesse for virkelig ‘helsug’ mat ser på all informasjon uansett tidligere ståsted. Som lege finner jeg Gundry’s argumenter troverdige med god vitenskapelig underbygging. Ellen N Thompson MBBS, FRCPC

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!