Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sterk kost fra Hexebergs klinikk

Det må fortsatt være slik at vi må ha et godt grunnlag for å gå ut og anbefale befolkningen å endre matvaner.

Annons:
Ketil Størdal

Innlegg: Ketil Størdal, Lars Christian Stene og German Tapia, seniorforskere ved Folkehelseinstituttet

I DAGENS MEDISIN 7/2019 utfordrer Erik og Sofie Hexebergs klinikk Folkehelseinstituttet til å gå i bresjen for mindre gluten til folket. En fersk artikkel i BMJ fra vår gruppe, som støtter sammenheng mellom infeksjon med enterovirus og cøliaki, passer ikke inn i Hexebergs bilde. Vårt arbeid er det første i sitt slag. Neste skritt er at andre forskere kan bekrefte våre funn i observasjonsstudier.

Sammenhengen mellom infeksjoner tidlig i livet og autoimmune sykdommer er et viktig forskningsfelt, spesielt dersom slike infeksjoner kan forebygges. 

“Vi savner en mer vitenskapelig tilnærming til flere av påstandene fra Hexeberg.”

SVAK EVIDENS. Sammenhengen mellom glutenmengde og cøliakirisiko som Hexeberg henviser til, er en såkalt økologisk sammenheng. En slik sammenheng, uten data på individnivå, er spesielt sårbar for feilslutninger.  At en mulig risikofaktor øker samtidig som forekomsten av en sykdom øker, er svak evidens for å kunne si noe om årsaker.

Det er ikke bare glutenkonsumet som har økt de siste 40-50 årene. Og en «mangedobling» av gluteninntaket stemmer ikke overens med offisiell matvarestatistikk: Konsumet av hvete har økt med cirka 35 prosent. 

TYDER PÅ SAMMENHENG. Sammenhengen mellom mengden gluten i kostholdet og cøliakirisiko kan likevel ha noe for seg. Vår gruppe publiserer nå to arbeid fra kohortstudier, i Colorado og i Den norske mor-/barnundersøkelsen. Begge tyder på en sammenheng mellom barnets inntak av gluten i tidlige leveår og senere cøliaki. Dette er i tråd med en svensk studie fra 2015 (1). Dersom glutenmengde påvirker risikoen for cøliaki, betyr ikke dette at andre risikofaktorer ikke spiller inn.

Vi savner en mer vitenskapelig tilnærming til flere av påstandene fra Hexeberg, blant annet om glutenproteinet og økt tarmpermeabilitet og sammenheng med andre betennelsessykdommer.

GIR IKKE RÅD. Så må det fortsatt være slik at vi må ha et godt grunnlag for å gå ut og anbefale befolkningen å endre matvaner: Når det er mulig, bør vi utføre randomiserte studier for å slå fast en årsakssammenheng.

Vi vil også presisere at Folkehelseinstituttet ikke gir råd om kosthold, selv om våre funn blir en del av kunnskapsgrunnlaget.

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Referanser:

1) Aronsson CA, Lee HS, Koletzko S, et al. Effects of Gluten Intake on Risk of Celiac Disease: A Case-Control Study on a Swedish Birth Cohort. Clin Gastroenterol Hepatol 2015.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!