Fastlege og pappaperm – en umulighet?

Kronikk: Helene Gombos, provisorfarmasøyt og gift med fastlege

2. JULI 2018 kom verdens vakreste, lille jente til verden, dagen etter termin. Vi hadde gått spente lenge, hvilke side av månedsskiftet ville hun komme. Ville det bli ti eller femten uker pappaperm? Etter en lang fødsel, som startet kvart på tolv natt til 1. juli, ble det klart at pappa får 15 uker. Selv om dette påvirker vår hverdag, er ikke dette et innlegg om tredeling av fødselspermisjon.

Vesla ble født i Bodø, langt fra der vi kommer fra. Dette fordi vi noen år tidligere bråflyttet nordover da det plutselig ble ledig turnusplass for min mann, som ikke hadde fått turnus i to runder allerede. Men dette er heller ikke en diskusjon om hvor vanskelig det er å få turnus/LIS 1 om man ikke har kontakter ved et sykehus.

ENDRINGER. Bodø, og senere Fauske, ble vårt hjem i tre og et halvt år. Gode år, hvor min mann etter hvert fant ut at han godt kunne tenke seg å bli fastlege.

2018 ble året for forandringer. Vi har lært vår lille, fantastiske snuppe og kjenne, og hun sjarmerer alle med sitt store smil. Vi bestemte oss for at det nå var på tide å komme oss litt nærmere hjemme, og kjøpte hus og fastlegepraksis i Holmestrand. Denne kronikken kunne også ha tatt for seg temaet «kjøp av praksis» med diskusjoner om fastsetting av pris og hvor mye man kan sette seg i gjeld for å få ha en jobb, men gjør altså ikke det.

DÅRLIG NYHET. Da sjarmtrollet ble åtte måneder, var det endelig pappa sin tur til å være hjemme med henne. Permisjonen startet 4. mars. Etter å ha annonsert flere steder, fant han endelig en godt egnet kandidat for vikariatet. Legen var utdannet fra Polen, uteksaminert i 2017, han hadde jobbet som vikar ved andre legekontor og hadde gode skussmål.

Vikaren sendte søknad om refusjonsrett i starten av februar og startet i jobb 4. mars, som avtalt. Nesten seks uker etter å ha sendt søknaden, fikk han avslag, begrunnet med at han ikke hadde fullført turnus/LIS 1.

Plutselig kan altså ikke vikaren jobbe, så hva gjør vi nå?

Les også: Kommuner varsler om vikarkrise

NYE REFUSJONSREGLER. 1. mars endret Helsedirektoratet reglene for hvem som kan kreve refusjon for Helfos regning. Alle kandidater må være spesialist – eller under spesialisering. Inntil da har vikarer kunnet jobbe inntil ett år uten å være i spesialisering.

Nyutdannede leger fra flere EU/EØS-land er fullt autoriserte leger, og mange må vente minst et halvt år, om ikke mer, for å starte sin LIS 1-tjeneste. Disse har vært ytterst nødvendig for fastlegene for å kunne fylle korte vikariater, som ved fødselspermisjon og ferieavvikling.

VIKARTRØBBEL. Alternativene nå er å la den ansatte vikaren fortsette i sin stilling, men han inngikk en kontrakt som forutsatte at han får refusjon. Det er helt urimelig å forlange at noen skal fortsette å jobbe kun for egenandeler, så dette er ingen løsning. Min mann og vikaren skulle kanskje ha visst om dette før kontraktinngåelse, men denne informasjonen var per 13. mars 2019 ikke tilgjengelig på nettsidene til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo). Det eneste stedet vi har klart å finne tak i informasjonen, er dypt nede på sidene til Helsedirektoratet. Det kom for eksempel ingen advarsel eller notis opp når vikaren søkte om refusjonsrett i den elektroniske søknaden.

Neste steg er å søke etter ny vikar, men her erfarer vi at de eneste søkerne er kandidater som ikke vil få godkjent refusjonsrett.

Les også: Direktoratet vet ikke hvor mange leger som har mistet refusjonsretten

HØIE MÅ TA GREP! Siste mulighet er et vikarbyrå, som min mann har hatt løpende kontakt med. Her er utgiftene så høye at regnestykket for et 15 ukers vikariat, selv med basistilskudd, refusjon fra Helfo og det meste av utbetalte foreldrepenger, fortsatt ville gått i minus. Kontorutgifter og lån for kjøp av praksis skal også betales mens man er i permisjon. Vi har også erfart at heller ikke bemanningsbyråene har oversikt over de nye reglene, da siste mulige kandidat helt klart ikke vil få refusjonsrett.

De første ukene av min manns pappapermisjon har han ikke fått brukt på det som betyr mest; kvalitetstid med sin flotte datter. Det har vært telefoner, eposter og stress stort sett konstant, og uvissheten er knusende. Fortsatt er ikke situasjonen helt avklart.

Politikerne ønsker et kvalitetsløft blant fastlegene, men dersom ikke regjeringen og helseminister Bent Høie gjør noe med arbeidsvilkårene for unge leger, er det kanskje ingen fastleger igjen å løfte?

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at denne teksten er sendt som et åpent brev til helseministeren.