Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SKAL TA GREP: Administrerende direktør lovte å ha følge opp situasjonen for pakkeforløp for kreft på styremøtet i Oslo universitetssykehus fredag.

SKAL TA GREP: Administrerende direktør lovte å ha følge opp situasjonen for pakkeforløp for kreft på styremøtet i Oslo universitetssykehus fredag. Foto: Vidar Sandnes

Bruker for lang tid på pakkeforløp for kreft

40 prosent av pakkeforløpene for kreft ved Oslo universitetssykehus oppfyller ikke standard forløpstid.

Annons:

– Vi må levere på dette, sa administrerende direktør Bjørn Erikstein på styremøtet i Oslo universitetssykehus (OUS) fredag da styret ble presentert tall for 2018 som viser at kun 60 prosent av OUS sine pakkeforløp for kreft blir gjennomført innen standard forløpstid. Måltallet var 70 prosent.

Kun 13 av 26 hadde en tilfredsstillende prosentandel som var innenfor normert tid fra mottatt til oppstart av behandling. Dette er betydelig svakere enn andre helseforetak.

Les også: Sykehusene når ikke målene for krefbehandling

Negativ utvikling for fem pakkeforløp

Forløpstidene i et pakkeforløp beskriver den maksimale tid de ulike faser i forløpet bør ta. Disse forløpene hadde en ikke tilfredsstillende andel innenfor normert tid og har hatt en negativ utvikling fra 2017 til 2018: Brystkreft, hode/hals-kreft, eggstokkreft, livmorhalskreft og lungekreft.

I tillegg lå følgende forløp på et stabilt, men ikke tilfredsstillende nivå for andel innen normert tid: prostatakreft, nyrekreft, livmorkreft, kreft i bukspyttkjertel, kreft i skjoldbruskkjertel og primær leverkreft.

Les også: Store forskjeller mellom sykehusene på pakkeforløp

Ser noe bedring

– Vi kan ikke si oss fornøyde med pakkeforløp for kreft. Vi ligger samlet sett under, det er vi selvfølgelig ikke fornøyd med, sa assisterende direktør for Avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet Sølvi Andersen i sin redegjørelse for styret.

– Forløpstiden har vært lang fra henvisningen er mottatt til start på behandling, dette er ikke noe nytt, men vi ser noe bedring i siste kvartal i 2018, sa Andersen.

Hun opplyste om at sykehuset har satt inn tiltak, blant annet å sende ut regelmessige rapporter til forløpsledere og -koordinator og ledelse og samling av virksomhet innen samme område. Dette gjelder  brystkirurgi, lungeonkologi og prostataonkologi.

Les også: Forsinket behandling for 38 % ved nyrekreft

– Starter der det står dårligst til

– Vi skal starte med de pakkeforløpene hvor det står dårligst til. Jeg mener det går mye på hvordan vi rigger oss, sa administrerende direktør Bjørn Erikstein i sitt svar til styret.

– Vi kommer til å gjøre det vi kan for å skolere folk og få på plass gode logistikkløsninger, sa Erikstein.

Flere i styret trakk frem den negative utviklingen for pakkeforløp for brystkreft.

– Når det gjelder den negative utviklingen for brystkreft, så er dette noe vi må vi få ryddet opp i og det forventer vi at ville komme opp på et godt nivå innen kort tid, sa Erikstein.

Kommentarer

  • William Jørgen Koren 16.02.2019 11.15.04

    Det er ikkeno' som heter pakkeforløp her. Ut med blårussen. Vekk med New Public Management. Pasienten skal ha den behandling som behøves. Økonomene eter oss som lus.

  • Om Prioritering (fastlege SR Haugvik) 16.02.2019 15.27.27

    Studier har dessuten vist følgende effekter på ventetider generelt i RHFene før og etter sykehusreformen (2002): «both in the pre-reform and the post-reform periods there are relatively large differences across health regions in the reported measures, indicating that the hospital reform has not led to equalisation of waiting times. The introduction of individual waiting times seems to have had limited effect - no indication that the situation has improved for the most highly prioritised patients.»

  • Hvorfor? (fastlege SRH) 15.02.2019 18.13.51

    Det er ironisk at organisasjoner hvor NPM/GPM mål- og resultatstyring (MRS) synes å være mest utbredt er nettopp der hvor det er minst egnet og mest skadelig. Studieresultater støtter synspunktet om at monetære insentivordninger kan ha kontraproduktive effekter og er ikke alltid den beste måten for å motivere økonomiske agenter på, og da må andre alternativer på bordet. Det er forsøkt «terrorstyring», «naming and shaming». MRS fører uansett til flere utilsiktede og uheldige bivirkninger. Ensidig fokus på det som MÅLES setter andre hensyn i skyggen, reduserer indre motivasjon og øker risiko for bl.a. resultatmanipulering. Uansett blir pasienten sittende med SvartePer hos fastlegen som i SAMVALG må pakke forløpet på nytt! Hva med Fritt Behandlingsvalg, spør den informerte pasient ..

Nyheter fra startsiden

DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!