Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helseatlaset for gynekologi, som SKDE står bak, preges av stor geografisk variasjon som truer målet om likeverdige helsetjenester. I enkelte tilfeller var variasjonen større enn hva som noen gang har vært dokumentert i andre helseatlas. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Helseatlaset for gynekologi, som SKDE står bak, preges av stor geografisk variasjon som truer målet om likeverdige helsetjenester. I enkelte tilfeller var variasjonen større enn hva som noen gang har vært dokumentert i andre helseatlas. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ny rapport avdekker stort omfang av variasjon i gynekologisk behandling

Det er stor geografisk variasjon i gynkologisk behandling og diagnostikk.

Annons:

Konklusjonen i det ferske Helseatlas for gynekologi 2015 -2017, er at det var stor, eller svært stor geografisk variasjon i bruken av de fleste tjenestene som er undersøkt i Helseatlaset.

– Overforbruk av undersøkelse
Særlig er det stor variasjon i bruk av kolposkopi, biopsi av livmorhalsen og biopsi/utskraping av livmorslimhinnen ved utredning for kreft og forstadier til kreft i livmor og livmorhals.

– Omfanget av bruken av kolposkopi er så stort, og den geografiske variasjonen så uttalt at det ikke levnes mye tvil om at det foregår overbehandling. Og dette er et overforbruk som hovedsakelig er knyttet til rutineundersøkelser av friske kvinner – på tross av at bruk av kolposkopi i screeningøyemed er frarådet, heter det i Helseatlaset, som lanseres onsdag.

Kolposkopi er et slags mikroskop som gir forstørrelse og godt lys og bidrar til å identifisere celleforandringer på livmorhalsen som er aktuelle for vevsprøve (biopsi).

Bosatte i Nord-Norge - i opptaksområdene Nordland, Helgeland, UNN og Finnmark - får utført betydelig flere cervix-biopsier enn bosatte i landet for øvrig.

Variasjonen i bruk av kolposkopi skyldes hovedsakelig ulik praksis hos avtalespesialister.

I perioden 2015 til 2017 var det hvert år over 100.000 polikliniske kontakter hvor det ble benyttet kolposkopi og, eller, tatt vevsprøve av livmorhalsen, såkalt cervixbiopsi.

Kvinner som soknet til Sykehuset i Vestfold HF og Nordlandssykehuset HF, som hadde høyest rater, fikk utført rundt ti ganger så mange kolposkopier og cervixbiopsier som kvinner som hørte til i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord Trøndelag HF, der ratene var lavest.

Andelen kontakter hos avtalespesialist var også svært varierende: Kun 10 prosent av undersøkelsene som ble gjort av kvinner som hørte til Nord-Trøndelag, ble utført av avtalespesialist. Tilsvarende tall for kvinner som sokner til Vestfold var 96 prosent.

«Kvalitetssikring»
Stine Andreasen er nestleder i Norsk gynekologisk forening, og seksjonsoverlege i generell gynekologi ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hun er en av fagpersonene som har arbeidet med rapporten.

– Vi ønsket en slik rapport fra SKDE (Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering) nettopp fordi vi hadde mistanker om ulikheter i behandling, og vi ønsket den som en kvalitetssikring av gynekologisk praksis. Vi ønsker korrekt behandling, på rett måte - til de rette pasientene.

Foruten den store variasjonen i bruken av kolposkopi, bemerker Andreasen også ulikhetene i andelen åpne inngrep innen gynekologisk kirurgi:

Atlaset viser blant annet at andelen åpen kirurgi ved inngrep for muskelknuter i livmoren varierte fra 55 prosent for bosatte i opptaksområde Nord-Trøndelag mot 14 prosent i opptaksområdet Vestfold.

–  Andelen åpen kirurgi er bekymringsfull høy i en del områder, og vi må vurdere om det skjer god nok behandling, sier Andreasen.

– Men det vil alltid være ulikheter, kultur, i tilgang til behandling og så videre, så vi skal vokte oss for å tolke for mye. Målet er en mer enhetlig praksis.

Vil veilede fagmiljøene

– Hva skal dere bruke atlaset til?

– Vi får tallene på bordet på foretaksnivå, og vi kan se hvordan vi ligger an og hvor vi må forbedre oss, og om vi gjør for mye eller for lite av både utredning og behandling, sier hun.

  • Helseatlasene som SKDE står bak, sammenlikner befolkningens bruk av helsetjenester gjennom interaktive kart, rapporter og faktaark.

Flere funn i atlaset viser stor variasjon på mange områder:

Mange opereres for urinlekkasje i Finnmark

  • Det er store forskjeller i bruk av kirurgiske inngrep for urinlekkasje. I Finnmark opereres 8 ganger flere kvinner enn i opptaksområdet med færrest operasjoner. Disse forskjellene er for store til at det kan skyldes pasientenes egne preferanser med hensyn til konservativ eller kirurgisk behandling. Både Finnmark og Nord-Trøndelag ligger høyt over landsgjennomsnittet, mens opptaksområdene i Oslo og sentrale deler av Østlandet utfører langt færre operasjoner enn landsgjennomsnittet.

Kirurgisk behandling

  • Opptaksområdene i Oslo har også lave tall for kirurgisk behandling avblødningsforstyrrelser, skjede- og livmorfremfall samt for hysterektomi og sterilisering. Opptaksområdene Nord-Trøndelag og Finnmark har generelt høye tall for de samme inngrepene.

Ulik praksis ved selvbestemt abort


  • Årlig avslutter rundt 12.000 norske kvinner å avslutte etter svangerskap før tolvte uke. Medikamentell behandling, hvor aborten kan gjennomføres hjemme, er mest vanlig og medisinsk sett den foretrukne metoden. Kirurgisk abort utføres dersom medikamentell behandling ikke fungerer, eller dersom kvinnen selv ønsker det. Helseatlaset viser at på landsbasis ble cirka 13 prosent av abortene gjort ved hjelp av kirurgiske inngrep, men de geografiske forskjellen er store:  Over 30 prosent av kvinner i opptaksområdet Østfold som valgte å avbryte et svangerskap fikk dette utført som et kirurgisk inngrep, mens bare 1,9 prosent av kvinner bosatt i opptaksområdet Stavanger fikk utført kirurgisk abort.Tallene viser at andel kirurgiske aborter generelt ligger høyt i Oslo og sentrale deler av Østlandet. 

Flest steriliseringer på Helgeland

  • Det er stor geografisk variasjon i raten for sterilisering, viser Helseatlaset for gynekologi 2015 – 2017. I perioden ble det utført cirka 1000 steriliseringer av kvinner mellom 25 og 55 år i Norge. Det ble utført omtrent fem ganger så mange steriliseringer per 10.000 kvinner for bosatte i opptaksområdet Helgeland som i opptaksområde Lovisenberg.

Fjerning av livmor

  • Helseatlas for gynekolog 2015 – 2017 fant at bosatte i opptaksområdene Nord-Trøndelag og Helgeland fikk utført 2,5 ganger så mange hysterektomier som bosatte i opptaksområdene til Lovisenberg og Diakonhjemmet. Det er ingen kjent geografisk variasjon i sykelighet som skal tilsi at behovet for denne prosedyren varierer geografisk.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!