Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Hvis pasientrettighetene ikke oppfylles, har kommunene et problem, sier Ingvild Kjerkol (Ap).

– Hvis pasientrettighetene ikke oppfylles, har kommunene et problem, sier Ingvild Kjerkol (Ap).

Vil oppdatere Samhandlingsreformen

Ap vil ha en «Samhandlingsreform 2.0».

Annons:

– Vi må ha en helseminister som oppfatter dette som en hovedutfordring, sier Aps Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson.

Hun tar til orde for å ruste opp Samhandlingsreformen, og hun krever økonomiske virkemidler. Men det er ikke åpenbart at øremerkede midler vil hjelpe kommunene med å oppfylle intensjonen i reformen, mener hun.

Virkemidler
– Innbyggerne i en kommune har pasientrettigheter. Pengene kommunene får, kommer allerede med merkelapper og vel så det. Hvis pasientrettighetene ikke oppfylles, har kommunene et problem. Så det er vanskelig å få en kraftigere føring enn de rettighetene Stortinget har gitt pasientene.

– Man kan ikke øremerke mer, mener du?

– Hvis man skal øremerke, må man vite hva man skal øremerke, og det er dette vi etterlyser. Vi trenger virkemidler som stimulerer kommunene og sykehusene til å jobbe sammen om pasientene. Rett og slett økonomiske insentiver. Da reformen ble innført, hadde man kommunal medfinansiering, den ble fjernet av Høie. Det var kanskje ikke godt nok, men det var det eneste økonomiske virkemidlet mellom nivåene. Vi ønsker at man finner virkemidler som bygger opp under samhandlingen, og at dette ikke skal være opp til den enkelte leder.

«Tafatt gjennomføring»
– Hvilke virkemidler ser du for deg helt konkret?

– Det har vi ikke svaret på i dag. Vi må sette fagfolk på oppgaven og få gode svar. Det er slik vi pleier å gjøre det. Det er derfor vi sier at vi trenger en «Samhandlingsreform 2.0». Vi skal ikke ha en ny reform, men et kraftigere virkemiddel for å nå målene med retningsreformen som ble innført i 2012. Poenget er en tafatt gjennomføring fra den helseministeren som har hatt ansvaret for reformen lengst.

– Så hva må til?

– Først må vi ha en helseminister som oppfatter dette som en hovedutfordring. Når fem prosent av pasientene står for 50 prosent av ressursene, er det ingen tvil om hva som er hovedutfordringen. Pasienter glipper mellom nivåene og bli kasteballer i systemet. Statsråd Bent Høie har hatt fokus på privatiseringsprosjekter, fritt behandlingsvalg, og han får plantet det verdiladede begrepet Pasientens helsetjeneste.

Færre sykehussenger
Sykehusbygg fremskriver med færre senger. Det er imidlertid heftet usikkerhet rundt denne fremskrivingen. Kjerkol mener man får et kjempeproblem dersom det planlegges for færre senger uten at kommunene er klare for å ta imot pasientene.

– Det er derfor betryggende at Helse Nord nå overfor kommunene hele tiden minner om at man har 45.000 pasienter som skal overføres, som ikke skal ligge på sykehus. Kanskje skal kommunene få mer rettigheter og kraft bak kravene, men da må vi jobbe med det og ikke alt mulig annet, sier hun.

 

Kommentarer

  • Oddmund Suhrke 02.11.2018 12.30.26

    Kommunal medfinansiering ble fjernet uten at ordningen ble evaluert. Samtidig økte antall liggedøgn med utskrivingsklare pasienter i mange kommuner. Jeg foreslår at man må vurdere å overføre ansvaret for rehabilitering og korttidsplasser til de nye fylkene. Slik det også var tidligere.

  • LiS indremedisin 30.10.2018 11.16.45

    Fullstendig mistillit til Ap og Ingvild Kjerkol (og alle andre marionette-politikere). Dette er bare et spill for galleriet for å sanke stemmer. Grunnproblemet er mye større, og det fikser man ikke ved å klatte litt her og der. Grunnproblemet ligger i krasj av incitamenter. Når det ikke er attraktivt for kommunen å ta imot pasienter, så gjør de det ikke. Man må tenke incitamenter og sabotasjemuligheter i hvert eneste ledd i systemet - det går på alt av sengekapasitet, hvem som må akseptere overflyttinger og om de har noe å hente på å ta på seg mere jobb/om de risikerer represalier ved å ikke gjøre det, og hvor lett det er å identifisere at jobben da gjøres suboptimalt. Sabotasje/dårlig service-tendensen øker dramatisk som følge av at sykehuset og kommuneomsorgen ikke er underlagt samme bedrift, fordi sykehusene i Norge har incitamenter til å skrive ut pasienter kjapt - og kjappere enn de kan overlevere god plan videre til kommunehelsetjenesten. Elendig samspill. Null quick fix.

  • Tord Dale 30.10.2018 12.13.41

    I det opprinnelige forslaget til samhandlingsreform lå det større incitamenter til kommunene, i form av kommunal medfinansiering. Kommunene skulle få penger som i dag går til helseforetakene, mot mulighet til å beholde disse ved å satse på bedre behandling/kompetanse i egen regi og økt forebyggende innsats. Skal du lykkes med å få kommunene til å styrke sin tjeneste må du legge inn en større økonomisk oppside enn det er i dag. Problemet er at mens pengene til spesialisthelsetjenesten naturlig nok går hun til helsetjeneste, får kommunene rammebevilgninger - hvor de prioriterer fritt og nok litt tilfeldig. Det finnes mange eksempler på kommuner som har fått dette godt til..

  • Ingvild Kjerkol 30.10.2018 14.09.51

    Det virker jo ikke som om vi er veldig uenig - anbefaler å lese saken en gang til: «Vi trenger virkemidler som stimulerer kommunene og sykehusene til å jobbe sammen om pasientene. Rett og slett økonomiske insentiver. Da reformen ble innført, hadde man kommunal medfinansiering, den ble fjernet av Høie. Det var kanskje ikke godt nok, men det var det eneste økonomiske virkemidlet mellom nivåene. Vi ønsker at man finner virkemidler som bygger opp under samhandlingen, og at dette ikke skal være opp til den enkelte leder.» Åpen for gode innspill fra en LIS indremedisiner til helt nødvendig bedre samhandling, absolutt ingen quick-fin. Men gidder faktisk ikke å forholde meg til karakteristikker.

Nyheter fra startsiden

ÅRSRAPPORT FOR KVALITETSREGISTERET

– Mindre overbehandling av prostatakreft

John-Aren Røttingen i Forskningsrådet

NY SENTERORDNING FRA FORSKNINGSRÅDET

Norges første kliniske forskningssenter til Bergen2

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!