Helsetoppene hindrer innovasjon og truer politiske mål

Kronikk: Hans Christian Hansson, direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon, Roche Norge

VI HAR STOR forståelse for at myndighetene må treffe vanskelige valg og gjøre tøffe prioriteringer for å opprettholde en god offentlig helsetjeneste i landet vårt. Lik tilgang til gode tjenester, uansett hvor du bor og hva du har å rutte med, er et grunnleggende prinsipp i Helse-Norge.

Det vi imidlertid har mindre forståelse for, er hvordan direktørene for de regionale helseforetakene til dels blokkerer viktige politiske føringer for hvordan norske pasienter skal få enda bedre behandling på norske sykehus – og hvordan innkjøpspolitikken skal løfte innovasjon. Mandag så vi dessverre nok et eksempel.

Les: MS-leger overrasket over medisin-nei

JA FRA SLV. Det er høy forekomst av multippel sklerose (MS) i Norge. Mer enn 12.000 personer lever med sykdommen, og kvinner rammes dobbelt så ofte som menn. MS er en kronisk sykdom som i dag ikke kan kureres. Tidlig behandling er helt avgjørende for å hindre sykdomsutvikling som ikke kan reverseres.

Ingen MS-pasient er lik. Det er derfor viktig at norske leger har tilgang på ulike MS-legemidler slik at de kan tilby best mulig behandling til sin pasient.

I januar ble et legemiddel vi i Roche har utviklet for behandling av både attakkvis og tidlig primær progressiv MS godkjent i Norge. For den mest alvorlige formen for MS er Ocrevus sågar det første og eneste godkjente legemiddelet på markedet. I begynnelsen av mai var Statens legemiddelverk (SLV) ferdig med sine vurderinger, og ga grønt lys for å innføre legemiddelet.

NEI FRA BESLUTNINGSFORUM. Etter nesten et halvt års ventetid, faktisk blant de lengste siden dagens system ble innført, diskuterte sykehusdirektørene som utgjør Beslutningsforum mandag om de skulle gi pasientene tilgang til den nye medisinen. Svaret ble nei.

Som begrunnelse får vi høre både at kostnadene skal være for høye og at Ocrevus angivelig er for likt et annet medikament Roche har utviklet for kreftpasienter. Enkelte norske sykehus velger å gi dette til MS-pasientene sine, selv om det ikke er godkjent for MS.

NOEN SPARTE KRONER. Direktørene for de regionale helseforetakene har langt på vei åpnet for denne praksisen. De lar dermed noen sparte kroner trumfe medisinsk evidens.

I regjeringens politiske plattform er legemidler viet betydelig oppmerksomhet. Regjeringen vil sikre pasientene likeverdig og rask tilgang til nye og effektive legemidler, heter det. I tillegg skal legemiddelpolitikken bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling og innovasjon.

Disse hensynene tar helsetoppene bare i svært begrenset grad hensyn til. De ser muligens heller hen til et annet punkt, nemlig at legemiddelpolitikken også skal bidra til lave kostnader. Det er kanskje ikke så rart, når de som skal ta de fremste medisinske vurderingene langt på vei blir styrt av budsjett.

I prioriteringsmeldingen fra Stortinget legges føringene for hva som er prismessig håndterbart for legemidler i det offentlige. Her har Statens legemiddelverk gitt tommelen opp. Den nye medisinen er ikke for dyr, gitt de føringene som foreligger, for en så alvorlig sykdom som MS.

20 ÅR PÅ VENT. I mer enn 20 år har nordmenn med progressiv MS ventet på en medisin som kan bremse utviklingen av lidelsen.

Beklageligvis kan det nå gå enda lengre tid. Mandagens nei kan nemlig føre til at Ocrevus ikke kan delta i offentlig anbudskonkurranse. I verste fall betyr det at den nye medisinen ikke kan tilbys i den offentlige helsetjenesten de neste to årene. Det betyr også at norske leger ikke får tilgang til det siste innen MS-behandling slik at de kan tilby sine pasienter best mulig behandling.

NORSK BÆREKRAFT? Imens har 68 andre land godkjent medisinen og over 70.000 pasienter fått behandling med legemiddelet.

Et annet sentralt poeng i regjeringens politiske plattform er at legemiddelpolitikken, herunder innkjøp av legemidler, skal bidra til forskning og innovasjon.

I festtalene heter det at helsenæringen har minst tredobbel bunnlinje. Den skaper arbeidsplasser, gir skatteinntekter og bidrar til bedre helse. Regjeringen forsøker derfor å få fart på denne næringen og livsvitenskapindustrien som helhet, slik at vi skal ha flere bein å stå på økonomisk fremover – for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

FARETRUENDE. Men når avstanden blir så stor mellom helsetoppenes praksis og regjeringens politikk, gir dette en uforutsigbarhet. Da blir ikke store internasjonale selskaper særlig fristet til å investere i Norge.

Bent Høie og regjeringen har gjennomført viktige skritt i å etablere pasientens helsetjeneste. Denne konkrete saken vitner om alt annet. Snarere gir den faretruende signaler om et steg tilbake mot byråkratenes helsetjeneste.

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Roche Norge er en del av F. Hoffmann-La Roche, som er en global pioner innen legemidler og diagnostikk. Selskapet, som også produserer og selger Ocrevus, har hovedkontor i Basel i Sveits og 94.000 ansatte i over 100 land. Artikkelforfatteren har tidligere vært politisk rådgiver (H) ved Statsministerens kontor.