Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

ØKONOMIFOKUS: – Jeg tror én av årsakene til nedgang i abstrakter er det økte fokuset på økonomi og drift, og mindre tid til det vi kaller lavterskel-forskning, som i stor grad er kvalitetssikring og den type forskning som legges frem på høstmøtet, sier Lars Vasli, hovedansvarlig for Kirurgisk høstmøte. Arkivfoto: Vidar Sandnes

ØKONOMIFOKUS: – Jeg tror én av årsakene til nedgang i abstrakter er det økte fokuset på økonomi og drift, og mindre tid til det vi kaller lavterskel-forskning, som i stor grad er kvalitetssikring og den type forskning som legges frem på høstmøtet, sier Lars Vasli, hovedansvarlig for Kirurgisk høstmøte. Arkivfoto: Vidar Sandnes

Kirurgene leverer færre forskningsbidrag til høstmøtet

Antallet innleverte abstrakter til Kirurgisk høstmøte er redusert med en tredel siden toppåret 2005, og kirurgledere tror økt arbeidspress kan være noe av forklaringen på nedgangen.

Annons:

Tirsdag starter Kirurgisk høstmøte, det 94. i rekken. Til årets møte med 180 foredragsholdere er det levert inn 174 vitenskapelige abstrakter. Det er 33 prosent færre enn i toppåret 2005, hvor antallet abstrakter var 258.

Høstmøtet favner alle kirurgiske spesialiteter unntatt ortopedi, nevrokirurgi og gynekologi, som har egne høstmøter.

“Det er flere barrierer nå enn før for å forske. ”

- Lars Vasli, klinikksjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og hovedansvarlig for Kirurgisk høstmøte

I fjor leverte kirurgene inn 206 bidrag, mot 227 året før. For fem år siden var antallet abstrakter på 241, ifølge klinikksjef Lars Vasli ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han har i en årrekke hatt hovedansvaret for Kirurgisk høstmøte.

– Forklaringen på nedgangen i antallet abstrakter blir bare spekulasjoner fra min side, men jeg tror én av årsakene er det økte fokuset på økonomi og drift og mindre tid til det vi kaller lavterskel-forskning, som i stor grad er kvalitetssikring og den type forskning som legges frem på høstmøtet. Når det jages på volum og effektivitet, blir det mindre tid til dette, sier Vasli.

Dugnadsånd
Han trekker også frem andre faktorer som strengere krav til forskning.

– Det er flere barrierer nå enn før for å forske, med nye krav til både sikkerhet og IT. Før gjorde vi opp et materiale på avdelingen uten at var de samme formelle kravene som måtte oppfylles.

Vasli mener også at dugnadsånden ser ut til å ha avtatt.

– Jeg tror den nye generasjonen kirurger ikke ønsker å bruke så mye av fritiden sin på dugnadsarbeid som kvalitetsforbedringsarbeid ofte er. Så tror jeg også at anerkjennelsen av det legene gjør gratis, det kvalitetsarbeidet det jobbes med i avdelingen, ikke alltid får like stor oppmerksomhet fra ledelsen, fordi det er andre kvalitetsindikatorer vi kirurger er opptatt. Sykehusene prioritere det som sykehusene måles på, kommenterer Vasli.

ARBEIDSPRESS: – Jeg tror arbeidspresset er en veldig vesentlig forklaring. Nå slåss de unge legene for å komme til på operasjonsstuene, sier Inge Glambek, leder av Norsk kirurgisk forening.

Mindre kraft
Leder av Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek, tror at det kirurgiske høstmøtet kan ha mistet noe av kraften.

– Det er mål å få økt antallet abstrakter, det høyner jo det faglige utbyttet av å delta på høstmøtet. Jeg tror nedgangen i abstrakter til høstmøtet avspeiler noe av det som skjer i kirurgien, med større spesialisering og hvor mange av de kirurgiske foreningene konsentrerer seg mer om sine egne fagområder. Høstmøtet har kanskje ikke den samme kraften som før, tror Glambek.

– Men det burde jo ikke være til hinder for forskningen?

– Nei, og det er sikkert mange samvirkende årsaker til nedgangen i abstrakter. Hardt arbeidspress på sykehusene gjør at legene får mindre tid til å gjennomføre den type undersøkelser og studier som vanligvis har vært lagt frem på høstmøtet. Antall doktorgrader øker, og de som virkelig ønsker å forske, konsentrerer seg om doktorgradsprosjekter, og ønsker da ikke å legge frem resultater på høstmøtet før de har fått publisert i et tidsskrift, svarer Vasli og legger til:

– Jeg tror arbeidspresset er en veldig vesentlig forklaring. Nå slåss de unge legene for å komme til på operasjonsstuene. Vi prøver å holde opp den generelle akuttkirurgen, og jobber for å få igjennom en mer praktisk utdannelse med mer generell kirurgi enn det som opprinnelig ble sendt ut på høring.

 

Kommentarer

  • Sykehuslege 23.10.2018 20.55.53

    Arbeidspress ja. Men hva bruker vi tiden på. La oss si på en vakt Innlogging på datamaskin 2 minutter x 20. Klikke på diverse unødvendige klikk på Pc av typen begrunn hvorfor du gir antibiotika til denne sepsispasienten, hvorfor du ønsker tilgang til journalen til pasienten du har blitt bedt om å tilse si 10 minutter. Sykehuset har bestemt at vi skal bruke si et triage system bryter sammen hver gang det er mer en 10 pasienter i mottak. Registrering i dette systemet si 10 minutter. Lete etter pasient 15 minutter, lete etter riktig sykepleier si 10 minutter, lette etter ledig undersøkelsesrom si 15 minutter. Bytte Pc fordi kortleseren for e- resept ikke virker, og så bytte tilbake fordi vi ikke har råd til diktafon på alle Pc’ene. Finne basisutstyr som katere si 20 minutter. Søke opp telefonnummer i Imatis si 10 minutter. Legge inn medisiner i Metasvison. Det kan ta 20 minutter for en pasient, selv om pasienten ble skrevet ut i går. Kunne laget et fint høstmøteinnlegg med denne tiden

  • Arb press på gale premisser. 23.10.2018 22.40.26

    For helseministeren er systemet, kontroll, målinger og IKT viktigere enn pasientens helsevesen og forskning. NPM frelst.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!