Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Artikkelbilde
BYGGHERREN: – Vår styrke er at vi kommuniserte planene våre tidlig. Vi snakket med alle tre fylkene og sa at det kommer til å bli litt skjevt, men at alle får. Dette er ifølge Lars Vorland, Helse Nord-direktør, grunnen til at man ikke ser så mye bråk rundt sykehusbygging i nord. Foto: Vidar Sandnes

Bygger nye sykehus for 14 milliarder i nord

Alle får, men ikke samtidig. Det er det hellige vers når det bygges i nord. Helse Nord-sjefen mener dette har ført til minimalt med sykehuskamp.

Publisert: 2018-10-17 — 10.23

NARVIK/BODØ (Dagens Medisin): Før 2014 var det ikke bygd et eneste lokalsykehus i Norge siden 1977.

– Det er altså Erna Solbergs poeng som jeg pleier å trekke frem. Det var Nordlandssykehuset Vesterålen som sto ferdig i 2014. Slik var det dels fordi man bygde en del universitetssykehus; Bergen på 1980-tallet, UNN på nittitallet, St. Olavs hospital og Forskningsbygget på Radiumhospitalet, for eksempel. Så universitetssykehusene har fått, men ikke lokalsykehusene.

OUS handler om mye penger, det er så stort.
Lars Vorland

–Veldig mange sykehus

Dette sier Helse Nord-direktør og «byggherre» Lars Vorland. Fra 2018 og de neste åtte årene skal Helse Nord bygge sykehus for 14 milliarder kroner.

– Har den nordlige landsdelen blitt urettferdig behandlet når det kommer til sykehusbygg?

– Alle utenom Helse Sør-Øst har fått mindre penger. Dette viser inntektsmodellen fra 2009: Til sammen ble vel 800 millioner fordelt ut til oss andre tre regionene. I Nord-Norge har vi hatt, og har, veldig mange sykehus.

– For mange?

– Ikke i forhold til geografien, men til befolkningen. Geografien avgjør. Derfor er det slik at når geografien krymper, slik som for eksempel på Helgeland, kan vi se på strukturen.

«Alle får – men ikke samtidig»
For med unntak av Helgeland snakker vi store avstander i landsdelen: I Finnmark er det 500 kilometer mellom sykehusene, samme avstand som mellom Oslo og Bergen – og kun 75.000 mennesker.

– Men geografien er så voldsom at vi bygger kraftig ut i Alta. Og i Karasjok, med samisk helsepark. Finnmark er større enn hele Helse Vest. Det styrer hvordan vi strukturerer oss.

CASINO NORD?: Lars Vorland fikk gjenommgå av avisen Fremover i Narvik da Helse Nord prioriterte Kirkenes foran Narvik i 2013. Foto: Faksimile, Fremover

Vorland mener det har vært forsvinnende lite brudulje om hvem som får nytt sykehus, og hvem som må vente.

– Vi har en investeringsplan over åtte år. Der står det nøyaktig hvor vi skal starte med sykehus. Samtidig er det ikke statisk. Vi sier: «Alle får – men ikke samtidig». Og dette følger vi.

Men det har vært sykehuskrangel, i 2013, da sto det mellom Narvik og Kirkenes.

– Da valgte vi Kirkenes fordi vi hadde bygd i Vesterålen, og Bodø var i gang. Da kunne vi jo ikke ta Narvik før vi startet i Finnmark. Så det ble litt bråk da. Men de kom fort over det. Så er jo det artige at Narvik fikk penger i statsbudsjettet. Og halvannen uke etter innviet vi i Kirkenes. Hammerfest fikk jo også penger i statsbudsjettet nå.

Alt nytt i 2020
I nord er man i front med sykehusbygging, konstaterer Vorland.

– Ja, det er vi definitivt. Vi har bare nye sykehus i 2020. Men så gjenstår Harstad – som jo var det nyeste frem til 2014. Dette sykehuset fyller 50 år i 2027.

– Ikke enkle prioriteringer i OUS

– Er man i nord forskånet for en lignende situasjon som i Oslo, der kampen raser om Aker, Ullevål og nye bygg på Gaustad?

– Jeg har ikke tenkt så mye på det.

– Dersom du hadde vært sjef i Helse Sør-Øst, hva ville du ha gjort annerledes?

– OUS handler om mye penger, det er så stort. Selv om man får lån på 70 prosent, skal du ha 30 prosent egenkapital. For et bygg til 30 milliarder, og vel så det, er det en enorm mengde egenkapital. Hos oss har vi investert mye, men strukket det over tid. Dette er en fordel fordi vi har mange bygninger. I Oslo ligger de tett, og det er mange andre store bygg, men det gjør at prioriteringene ikke blir så enkle.

«Det kommer til å bli litt skjevt»
– Vår styrke er at vi kommuniserte planene våre tidlig. Vi snakket med alle tre fylkene og sa at det kommer til å bli litt skjevt, men at alle får. Det har gjort at fylkene har holdt seg i ro. De får når de er ferdig utredet. Det har de akseptert og det er helt fantastisk.

– Men - det betyr også at når de er ferdig utredet, så vi greie å finansiere sykehuset. Hvis ikke blir de lurt, eller de føler det dypt urettferdig, og det er det jo.

Byggebråk i Kirkenes
Vorland trekker frem Kirkenes sykehus som ett av de mer kompliserte prosjektene. Sykehuset er etter sigende det eneste i verden som fullt ut er modulbasert. Modulene ble bygget i en  by midt i Tyskland.

– Vi var ikke oppmerksomme nok. For da modulene kom opp til Kirkenes, måtte badene bygges om, og brannvernet var ikke slik vi ønsket – selv om det skulle være norsk standard. Vi var der nede, men vi burde ha vært der mer. Det lærte vi av, sier Vorland.

Nå gjenstår det å se om det bli rettssak mot produsenten, og Finnmarkssykehuset er i forhandlinger. De har fremmet et krav på over hundre millioner kroner, mens produsenten har et motkrav på 60 millioner kroner.

Kompensasjonsmodell
Det koster mer å drive nytt enn gammelt, konstaterer han.

– Vi har en kompensasjonsmodell hvor vi gir til driften: For hver 500 millioner kroner som sykehuset koster – får de ti millioner til drift. Tross dette greier sykehusene ikke å effektivisere så mye. Så selv om vi gir denne summen, må de fortsatt effektivisere for samme sum.

Vorland beskriver Helse Nord som «i god stand».

– Og så er vi veldig gode på IKT. Mediene skriver jo som om Helse Sør-Øst er standarden på IKT, legger han til.

Vurderte byggestopp i Bodø
Helt rosa er det ikke: Nordlandssykehuset vurderte nylig byggestopp fordi prosjektet har sprukket med 143 millioner kroner. Administrasjonen ved sykehuset kom selv med flere forslag til hvordan budsjettsprekken kan dekkes inn. I et styremøte nylig foreslo sykehuset selv å be Helse Nord om hjelp.

Færre sykehussenger i fremtiden

– Sykehusbygg HF er klare på at de fremskriver med redusert sengebehov i sykehus og med økt behov for poliklinikk – dog med forbehold om usikkerhet rundt fremskrivingene. Hvordan planlegger dere nå?

– Vi er ikke helt ferdige; utviklingsplanen 2035 er på høring. For øyeblikket er antallet liggedøgn per år på 329.000. I 2035 er antallet liggedøgn anslått til 327.000. Altså omtrent nøyaktig det samme. Dette krever at kommunene tar over 45.000 liggedøgn; det er krevende. Vi ber nå alle kommunene om høringssvar på hvorvidt dette med sengene er realistisk, sier Lars Vorland.

 

 

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!