Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sterkt misvisende om smertemedisinsk virksomhet

Gjennom OUS smerteregister overvåker vi klinisk praksis og resultater for å bedre pasientbehandlingen. Tre generasjoner smerteleger ser lysere på fremtiden i faget.

Publisert: 2018-10-14 — 05.46 (Oppdatert: 2018-10-10 — 15.04)
Audun Stubhaug

Innlegg: Audun Stubhaug, professor i anestesiologi ved Universitetet i Oslo og avdelingsleder ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus (OUS)
Lars-Petter Granan, overlege og PhD, leder ved OUS smerteregister, Avdeling for smertebehandling ved OUS
Harald Breivik, professor emeritus i anestesiologi, Avdeling for smertebehandling ved OUS

I DAGENS MEDISIN (16/2018) presenterer Wenche Sabel og Tore Hind Fagerlund en sterkt misvisende kronikk om smertemedisinsk virksomhet i Helse Sør-Øst (HSØ). Bakteppet for kronikken er HSØs nye plan for avtalespesialistområdet. Den legger opp til en økning i antallet avtalespesialister, men har også føringer for hvilke spesialiteter dette skal være – og for den geografiske spredningen.

I planen er det også redegjort for de 6,8 hjemlene for anestesileger som driver smertemedisinsk praksis i Oslo. Planens anbefaling er: «Det kan være behov for å videreføre smertemedisin i avtalepraksis, men driftsavtaler i smertemedisin vil ikke nødvendigvis kunne forbeholdes leger med spesialitet i anestesiologi».

KOMPETANSEFELT. Smertemedisin er ikke lenger et fag som forvaltes av anestesileger alene. Entusiastiske anestesileger med kunnskap om store doser morfin, blokader og injeksjoner var grunnleggere av smerteklinikker både internasjonalt og i Norge. Stor takk til dem!

Fagutviklingen har nå kommet videre. Derfor fastslår anestesilegeforeningen i sitt høringssvar til HSØ at grunnutdanningen i anestesiologi ikke kvalifiserer til smertemedisinsk virksomhet uten tilleggsutdanning og spesialpraksis. Legeforeningen er av samme mening og har etablert kompetanseområdet «Smertemedisin» som er åpent for mange kliniske spesialiteter. Det kreves betydelig tilleggsutdanning og dokumentert praksis.

Fordi kunnskapsgrunnlaget for smerteklinisk virksomhet er mangelfull, var et kvalitetsregister nødvendig

FEILAKTIG BILDE. HSØ har høstet fortjent ros for sitt planarbeid innenfor smerteområdet, blant annet fra regjeringen og Stortingets talerstol. Fagområdet styrkes med tverrfaglige smerteklinikker i alle sykehusområder og et smertesenter i Oslo, som i tillegg til pasientbehandling har kompetansetjenester, er forskningsaktivt og tar undervisningsansvar.

Sabel og Fagerlund kritiserer vår universitetssmerteklinikk gjennom et karikert og feilaktig bilde av vår virksomhet. Det er nok riktig at vår praksis er ulik avtalespesialistenes: Vi ser ikke at livslange pasientforløp skal være standarden.

KVALITET. Vårt samfunnsoppdrag er å forvalte våre begrensede ressurser til beste for alle pasienter. Det betyr at vi følger gjeldende prioriteringsveileder, og at noen pasienter får én konsultasjon, mens andre har behov for mer langvarig oppfølging. Vårt mål er et godt samarbeid med andre deler av helsetjenesten. Derfor er vi opptatt av å spre kompetanse gjennom møter, kurs, og utdanninger. Vi samarbeider med mange om dette, deriblant Allmenlegeforeningens smerteutvalg.

Fordi kunnskapsgrunnlaget for smerteklinisk virksomhet er mangelfull, var etableringen av et kvalitetsregister helt nødvendig. Gjennom OUS smerteregister overvåker vi klinisk praksis og resultater for å bedre pasientbehandlingen. Tre generasjoner smerteleger ser lysere på fremtiden i faget.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

OBS! Du må logge inn for å kommentere

Bli medlem
  • lege 15.10.2018 10.00.32

    Litt av problemet er vel at de som bare får en konsultasjon - i realiteten også har behov for oppfølging og hjelp, men f.eks. tilhører lavstatuspasienter som f.eks. pasienter som har invalidiserende muskelskjelett-tiltstander, som rammes av myter og fordommer om at det er "normalt" å ha vondt i ryggen. Det er himmelvid forskjell på invalidiserende mellomvirvelskivetilstander - og folkesykdommen " litt vondt i ryggen". Men ut ifra tilbudet og holdningene ved RH, slik vi kjenner det, er disse pasientgruppene kanskje best tjent med å holde seg unna. Beskjeder om at de ikke har så vondt som de sier de har, og at det kan de leve med - kan lidende mennesker klare seg uten. Og - å følge retningslinjer er vel egentlig ikke noe kvalitetsstempel. Vi trenger lege-rebeller som protesterer mot for få ressurser, som kjemper for pasientene - og ikke imot dem, stigmatiserer dem, tar fra dem medisiner osv. - uten å sørge for annen hjelp, sender dem tilbake til fastlegen - verre stilt enn før.

  • Audun Stubhaug 16.10.2018 21.52.14

    Kjære anonyme "lege" som har kommentert vårt innlegg! I ditt anonyme innlegg har du sterke meninger om vårt tilbud. Jeg inviterer deg til å ta av deg masken og kontakte meg. Jeg kan gjerne vise deg hva vi driver med - og hvorfor. Dersom du ikke greier å få kontakt med meg på egenhånd er jeg sikker på at redaksjonen vil være behjelpelig med kontaktinfo. Vennlig hilsen Audun Stubhaug

Nyheter fra startsiden

Konflikt mellom KS og Legeforeningen

DM Arena digital post EASD - følg arrangementet her!

STATSBUDSJETTET 2021

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

DM ARENA DIGITAL: Post ACTRIMS / ECTRIMS

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!