Mister behandling utenfor sykehus
Det foreligger ikke faglige vurderinger som kan støtte en nedleggelse av tilbudet om smertemedisinsk behandling i Helse Sør-Øst.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Wenche Sabel, praktiserende spesialist i anestesiologi og smertemedisin ved Smertemedisinsk Institutt (SMI) i Oslo
Tore Hind Fagerlund, dr.med. og praktiserende spesialist i anestesiologi og smertemedisin, ved Smertemedisinsk Institutt (SMI) i Oslo
I DAGENS MEDISIN (15/2018) tegner Gro Vik Knutsen og Jan Frich i Helse Sør-Øst et rosenrødt bilde av den nye regionale planen for avtalespesialistområdet. I punkt 7.14 finner vi at det regionale helseforetaket skal sørge for tilstrekkelig kapasitet til ivaretakelse av denne pasientgruppen.
Det synes ulogisk at HSØ her bekrefter sitt «sørge for»-ansvar samtidig som foretaket nedlegger eksisterende tverrfaglige avtalehjemlede smerteklinikker.
DE SVAKESTE. Pasientgruppen vi snakker om, er ofte de svakeste; de eldre, de kronisk syke, de ubemidlede, pasienter med invalidiserende smertetilstander og pasienter med psykososiale problemer. Hovedparten er kvinner. Det foreligger ingen konsekvensutredning. Man vet ikke hvor mange pasienter dette kan dreie seg om. Vi vet imidlertid at inntil 50 prosent av pasienter som kontakter fastlege, har smerter som hovedsymptom.
Vi vet også fra undersøkelsen «Pain in Europe» (prof. Breivik & all/2006) at den norske befolkningen ligger i europatoppen for forekomst av alvorlig og underbehandlet smerte.
OPPFØLGING. Pasienter som henvises til smerteklinikkene, er dem som fastlegene ikke selv kan behandle. Det dreier seg om pasienter med kroniske smerter på bakgrunn av sykdommer som trigeminusnevralgi, helvetesild, migrene, sympatisk refleksdystrofi, klasehodepine, ortopediske lidelser, kreft og følgetilstander etter kreftbehandling, traumer, infeksjoner, kirurgi og mange andre alvorlige smertetilstander.
I dokumenter fra Norsk Smerteforening er det lagt føringer for at smertepasienter som kommer til en universitetspoliklinikk, skal få tilbud om to til tre konsultasjoner, og deretter skal oppfølging og behandling overføres til fastlegene. Dette til tross for at fastlegeordningen er under sterkt press. Kroniske smertepasienter trenger ofte, for å ha verdige liv, kontinuerlig oppfølging ved smerteklinikker. Deres behov kan sammenlignes med behovene til pasienter med kroniske hjerte og lungesykdommer, hvor behandling og lindring/palliasjon går arm i arm. Mange av dem klarer å holde seg i jobb på grunn av at de får kontinuerlig medisinsk oppfølging.
Det foreligger ikke faglige vurderinger som kan støtte en nedleggelse av tilbudet om smertemedisinsk behandling i Helse Sør-Øst
RASERING. Regionplanen har vært til høring i flere instanser. Ingen av Legeforeningens undergrupper støtter forslaget. Fastlegeforeningen har protestert. Pasientforeningene har sendt sine protester.
Det foreligger ingen konsekvensutredning av hva vedtaket gjør med pasientenes behandlingstilbud, men det foreligger aldersfremskrivninger som forteller om en stadig økende eldre befolkning. Det som nå skjer, er en rasering av helsetilbud til svake grupper og synes ikke å være i tråd med verdier i et moderne, norsk helsevesen. Vi ber derfor Helse Sør-Øst å revurdere vedtaket om utfasing av smertemedisinske hjemler slik at tilbudet til pasientgruppen kan bestå.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018
