Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Medieforståelse

– Akademikere må forstå den forsknings- og medietid vi lever i.

Annons:

KILDEKRITIKK er en vesentlig del av den journalistiske metode. Man vurderer en avsenders budskap, ståsted og mulige motiv. Mens åpenbare interessekonflikter stort sett er enkle å oppdage, kan det være krevende å fange opp indirekte eller skjulte motiv. Samtidig er nyhetsjournalistikk en øvelse i å slippe til ulike stemmer og synspunkter i debatten. De etiske kjørereglene for journalistikken trumfer den enkelte journalists sympatier og antipatier.

Kriteriene for hva som er en sak – som vesentlighet, relevans, konflikt og sensasjon – vil alltid være styrende for det som når avisspaltene og løftes frem i en nettavis – og hva vi legger bort og aldri kommer på trykk. Her skiller nyhetsjournalistikken seg fra kommentar- og meningsbærende journalistikk, hvor den enkeltes personlige mening og/eller avisens holdning til et spørsmål kommer til syne.

DAGENS MEDISIN er en faglig nyhets- og debattavis. Det betyr at vi prioriterer å drive nyhetsjournalistikk om det vi opplever som vesentlige forhold ved medisinsk utvikling og helsepolitisk debatt. Således er det viktig for oss å rapportere om forhold som har substansiell betydning for utviklingen av norsk helsetjeneste. Særlig forsøker vi å løfte frem saker som handler om system og struktur – ikke enkeltskjebner eller rene «pasientcase». Både dette – og saker av typen «slik blir du...» overlater vi til andre medier.

Det er iblant krevende å skille mellom hvilke saker som man ønsker å gå inn i, og hva som ikke er relevant. Det er ikke alltid opplagt hvor grensen går, særlig i en tid hvor pasientens stemme blir en stadig viktigere premissleverandør for helsetjenesten.

RAPPORTENE fra Cochrane Collaboration er det imidlertid ganske enkelt å vurdere som relevant nyhetsstoff, ettersom organisasjonen er en ikke-kommersiell leverandør av systematiske forskningsresultater innen helse.

Det betyr imidlertid ikke at vår nyhetsartikkel om en oversiktsartikkel fra Cochrane, som fikk tittelen «Sykepleiere gir bedre behandling enn legene», er uttrykk for vår oppfatning eller representerer den hele og fulle sannhet på dette forskningsfeltet.

TVERT IMOT: Kunnskap er biter av virkeligheten, den tilbakevises og erstattes av nye erkjennelser. Slik går verdenen fremover, helsetjenesten likeså. Alt dette skulle man tro at var nokså enkle erkjennelser. Men, nei da.

Kirsti Malterud, seniorforsker ved Uni Research og professor II ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, langer ut med følgende bredside:

«Eivind Solfjell er deskjournalist i Sykepleien.no. Anne Hafstad er journalist i Dagens Medisin og erfaren forsker og helsebyråkrat. Bent Høie er helseminister i Norge.

De siste ukene har alle disse tre støttet seg til funn fra en forskningsrapport når de har hevdet at sykepleiere utfører legeoppgaver minst like bra som leger. Verken Sykepleien.no, Dagens Medisin eller helseministerens Facebook-konto er vitenskapelige tidsskrifter, og ingen av de tre er aktive forskere. Derfor skal vi kanskje ikke forvente at kritisk lesing av den aktuelle forskningsrapporten ligger til grunn for deres påstander».

skal ikke jeg svare for verken Sykepleien eller helseministeren. Men for Dagens Medisin er det altså ikke slik at det er vi som påstår det som kommer frem i denne undersøkelsen, eller innholdet i nyhetssakene vi skriver. Funnene i Cochrane-undersøkelsen er verdt å omtale slik at vi blant annet kan få en debatt om innholdet i studien – og eventuelle andre sider av dette som kan være relevante for Norge.

Derfor har vi også de siste ukene publisert nettopp innlegg av nevnte Malterud, NTNU-professor Linn Getz og en gruppe Cochrane-tilknyttede forskere fra Folkehelseinstituttet, som alle har ment noe om studien. Innleggene er en del av det offentlige helseordskiftet, som vi ønsker å legge til rette for.

Det er avgjørende at akademikere forstår den forsknings- og medietid vi lever i. Hvis man ikke evner dette, beriker man ikke den offentlige debatten.

Kommentarer

  • Lege 14.09.2018 23.32.50

    Det holder ikke å bare presentere funn uten å reflektere over på hvilken bakgrunn disse er tuftet og i hvilken setting man snakker om. Slike nyheter ber om å bli brukt feil og vil skape mer problemer enn løsninger. Fra en artikkel i svenske Dagens Medicin:".....slutsatserna från studierna som Cochraneöversikten bygger på inte kan generaliseras och automatiskt anses giltiga i dagens svenska hälso- och sjukvård. Olika patientgrupper studeras och vilka arbetsuppgifter som sjuksköterskorna har övertagit varierar mellan patientgrupper och utfallsmått. Vidare varierar sjuksköterskornas utbildningsnivå såväl inom som mellan studierna. Medan somliga studier fokuserar på förstagångsbesök, tittar några på pågående behandling och andra granskar uppföljning och återbesök. Totalt bygger översikten på 18 studier från Storbritannien, USA, Kanada, Nederländerna, Sverige, Spanien och Sydafrika. Tre av studierna genomfördes så tidigt som på 1960- och 70-talen." Gyldig i Norge? Vel. Se Dagens Medicin.se

  • Dr. Per Sille 01.09.2018 16.52.46

    Når forskingen går på sykepleiere som har bedre tid til hver pasient OG som kan konsultere en lege (som formodentlig også må bruke tid på å hjelpe sykepleieren), så representerer forskningen åpenbart ikke en realitet der sykepleierne har bedre resultater enn legene. En trenger hverken å være særlig smart, akademiker eller å ha fullført grunnskolen for å skjønne at den "forskningen" ikke henger på greip.

  • Barney Brent 02.09.2018 11.20.02

    Kanskje det nettopp er derfor sykepleierne scorer så godt, de har bedre tid til hver pasient (mer tilstedeværende) og kan konsultere lege ved usikkerhet.

  • Lege i Nord 01.09.2018 11.21.00

    Personlig syntes jeg dette blir for enkelt. Tilsvarende bør mediene også forstå hvilken tid man lever i. Hvis ikke kommer påstander om "fake news" bare til å øke, når medier på nytt slår stort opp om et svært begrenset bilde av "sannheten". Dagbladet hadde følgende overskrift i 2012: "Sjokolade gjør deg slank". Basert på en forskningsartikkel. Men sier p-hacking dere noe? Man skal være kritisk til forskning og ikke kun lese og videreformidle konklusjonen. Jo viktigere problemstilling, jo mer nyansert og forsiktig bør man være. For en mindre tørr innføring i temaet anbefales youtube-videoen "Is Most Published Research Wrong?" av Veritasium aka Derek Muller, Ph.D.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!