– Styrene må på etikk-kurs

Helsejurist og forsker Anne Kjersti Befring ved Universitetet i Oslo sier til Dagens Medisin at sykehusstyrene trenger skolering.

– Det er behov for skolering av styreledere og styrerepresentanter i hva det betyr å forvalte sykehusgodene, og om kjerneoppgavene som skal utføres. De bør også kurses i betydningen av eget forvalteransvar, blant annet gjennom aktivitet for å sørge for at komplekse saker belyses på en god nok måte. Og – i åpenhet og gjennomsiktighet, sier Befring, som også har en mindre stillingsbrøk som seniorforsker i Legeforeningen.

Treffer feil beslutning
Befring mener det nå har vært flere eksempler på at styrene i helseforetakene treffer feil beslutninger som blir kostbare for samfunnet.

– For å motvirke slike feil, må styreledere og representanter ha bedre forståelse av hva som forventes. Et minimum er at ikke-private interesser blandes inn når vedtak skal treffes, sier hun og viser til et nylig eksempel fra Helse Nord: 

– Det skal ikke forekomme – og minner om dårlig dømmekraft og rolleforståelse. Det er flere eksempler fra Helse Nord, senest med styreleder Marianne Telle og tidligere i år med styrelederen ved UNN. (Styrelederen informerte ikke eget styre i trusselsaken, journ.am).

– Og utstrakt bruk av etterlønnsavtaler, bonus og andre lønnsavtaler innebærer at styrene ikke ivaretar samfunnsoppdraget på en tilstrekkelig god måte, mener Befring. 

Nettkurs og opplæring
– Hvordan mener du helt konkret denne opplæringen bør foregå? 

– Man bør sjekke, bedre enn i dag, hvilke forutsetninger den enkelte har for å fylle rollen. I tillegg bør alle gjennomgå et nettkurs – eventuelt i kombinasjon med seminar. Kurset må inneholde informasjon om sykehus og sykehustjenester, og hvilke tjenester styret skal tilrettelegge for. Det bør også kurses i lovkravene til styrene i helseforetakene og til det å sitte i styre i et helseforetak. Kurset bør handle om gjennomsiktighet, skillet mellom private interesser, rollen i styret og hva som fører til inhabilitet og korrupsjon.

– Har personlig ansvar
– Styreledere og representanter har et personlig ansvar for å forvalte sin funksjon ut ifra oppdraget. Personlige interesser, og venner og families interesser, har ingen plass i disse beslutningene. Det må derfor være gjennomsiktighet og åpenhet om grunnlaget for beslutninger. Et lukket system er tilrettelagt for korrupsjon. Dette er et viktig samfunnsgode som er offentlig finansiert.

Når styrerepresentanter og styreledere ikke tar ansvar for å undersøke saker, ikke stiller spørsmål for å foreta nødvendige vurderinger, oppstår det svikt, mener hun. 

Høie: – Feil fremstilling
– Jeg har respekt for Anne Kjersti Befring og den kompetanse hun besitter, men opplever at disse uttalelsene ikke treffer. Det kan synes som om hun ikke har gått ordentlig inn i alle fakta. Befring har en fremstilling av enkeltsaker som etter min oppfatning blir feil, er helseminister Bent Høies (H) kommentar. 

– Jeg velger styremedlemmer som blir vurdert til å være kompetente til å utøve rollen. Alle styremedlemmer blir bedt om å sette seg inn i styreveilederen som departementet har utviklet, og selvfølgelig sentrale lover og forskrifter. Alle styremedlemmer får også tilbud om å delta på departementets styreseminar, som dekker relevante tema. Dessuten har styrene selv et ansvar for å tilegne seg informasjon og kunnskap som trengs for å utøve styrerollen på en god måte, og gjør også dette gjennom egne seminarer og faglige orienteringer.

«Telle fikk ikke fordeler»
– Når det gjelder Befrings eksempler med Telle om sammenblanding av private interesser, vil jeg understreke at det har ikke kommet frem noen opplysninger som tilsier at Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en måte som har påvirket prosessen. Hun har heller ikke fått informasjon som har gitt henne fordeler i hennes lederstilling. Når det gjelder sluttavtaler, har det ikke kommet frem at det er gitt sluttavtaler som er i strid med statens retningslinjer for lederlønn, sier Høie. 

Statsråden viser videre til veilederen for styrearbeid i regionale helseforetak, som er et 29-siders dokument som tar for seg rollen og oppgaver som styremedlemmer.