Protoner – og begrensede ressurser

Vi respekterer at en entusiastisk faggruppe har foretatt «grundige overveielser» og kommet frem til et høyt tall på antatte pasienter. Men så langt viser data at protonbehandling er for de svært små pasientgrupper.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Stein Sundstrøm, onkolog dr.med.
Odd Terje Brustugun, onkolog, dr.med. og leder i Norsk lungekreftgruppe

I DAGENS MEDISINnett 25. mai går professorene Olav Dahl og Olav Mella i Bergen relativt høyt ut på banen og beskylder oss for å være kreative, selektive, og gi meningsløse sammenligninger.

Dette var såpass voldsomt at vi ønsker å svare.

SITUASJONSBESKRIVELSE. Vi har ingen egeninteresse verken for eller mot protonsentre, men vår oppfatning er at helsevesenet har begrensede ressurser, og vi synes at tre milliarder kroner er ganske mye penger. Da mener vi det må være opportunt å stille spørsmål om det er en riktig prioritering som ligger til grunn for dette forslaget.

Dahl og Mella mener, at vi i vårt innlegg i Dagens Medisin, gir en «særdeles kreativ og selektiv beskrivelse», uten noen videre begrunnelse.

Vi finner ikke noe i vårt innlegg som er spesielt kreativt eller selektivt: Derimot er dette en situasjonsbeskrivelse basert på dagens fakta.

BEVISELIG BEDRE? Professorene hevder videre at «det er meningsløst å sammenligne resultater av protonbehandling med antikvert teknikk». Studiene som viser at protonbehandling ikke er bedre enn fotonbehandling for store grupper som prostatakreft og lungekreft, er nylig publisert, og så vidt vi vet er det benyttet oppdatert teknikk. Om Dahl og Mella har annen informasjon som viser at «moderne» protonbehandling beviselig er bedre enn fotoner for eksempelvis lunge-, bryst- og prostatakreft, tar vi gjerne imot informasjon om dette.

Videre har vi nettopp poengtert at selv i vår moderne tid er bruken av protonbehandling svært begrenset, med eksempel fra Sverige. Det er vel liten grunn til å tro at svenske fotonsentre holder igjen pasienter for å tjene på dem – som ifølge Dahl og Mella forekommer andre steder.

KOSTBART. Ja, det er mange protonsentre som nylig er åpnet, eller som er under bygging, men som det blant annet ble omtalt i New York Times nylig, har disse sentrene en felles utfordring: De finner ikke pasientene de trodde skulle komme.

Grunnen til at forsikringsselskapene, blant andre også i Tyskland, ikke ønsker å betale den svært høye kostnaden for protonbehandling, er nettopp fordi den er svært kostbar uten å gi noen beviselig bedret effekt for store pasientgrupper.

SMÅ GRUPPER. Partikkelbehandling har opplagt en fremtid, men protoner har samme utfordring som fotoner ved hypoksiske svulster, mens karbonioner har egenskaper som ikke er avhengig av svulstens oksygennivå. Kanskje skulle man spare noe av protonpengene og heller gå for karbonioner etter hvert?

Vi respekterer at en entusiastisk faggruppe har foretatt «grundige overveielser» og kommet frem til et høyt tall på antatte pasienter. Men for å si det med W. Edwards Deming: «In God we trust, all others bring data». Så langt viser data at protonbehandling er for de svært små pasientgrupper.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS