Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Misvisende om protoner

Med protonanlegg i tilknytning til eksisterende stråleterapiavdelinger kan den enkelte pasient tilbys den behandlingen som reduserer risiko for langtidsskader mest.

Publisert: 2018-05-25 — 12.27
Denne artikkelen er over tre år gammel.

Innlegg: Olav Mella, professor ved Universitetet i Bergen (UiB) og avdelingsdirektør, Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus
Olav Dahl, professor ved UiB og overlege ved Kreftavdelingen ved Haukeland universitetssjukehus

I DAGENS MEDISIN 18. mai har Stein Sundstrøm og Odd Terje Brustugun et innspill om protonbehandling som er egnet til å gi et feilaktig bilde, basert på en særdeles kreativ og selektiv beskrivelse av denne behandlingsformen. Man får inntrykk av at partikkelterapi er et fagfelt i stagnasjon, noe som ikke er tilfelle.

Selv om protonenes fysiske egenskaper, som gjør det mulig å få en bedre fordeling av strålingen og mindre dose til normalvev, har vært kjent i over 50 år, er det først de senere årene at man har fått teknologi for skreddersydd behandling, tilsvarende det man lenge har hatt for fotoner.

MENINGSLØST. Det er meningsløst å sammenligne resultater av protonbehandling med antikvert teknikk – med resultater av skreddersydd fotonbehandling. Det er like meningsløst å trekke frem at protonbehandling ble lite brukt i den lange perioden der man ikke hadde mulighet for å bruke moderne teknikker. Man må ta utgangspunkt i dagens tilgjengelige teknologi både for fotoner og protoner.

I verden er 143 partikkelanlegg i drift, under bygging eller i langtkommen planlegging. 16 av dem kan produsere tyngre ioner (karbon), seks kan produsere både proton og karbon. Trenden nå er protonanlegg i tilknytning til eksisterende stråleterapiavdelinger – for å kunne tilby den enkelte pasient den behandlingen som reduserer risiko for langtidsskader mest.

DYSFUNKSJONELT. Grunnen til at det omtalte partikkelanlegget i Kiel ble demontert av Siemens og flyttet til Kina før det ble startet opp, noe Sundstrøm og Brustugun ikke nevner, var den lave refusjonen som forsikringsselskapene i Tyskland gir for protonbehandling. Fotonavdelinger holder også tilbake pasienter som kunne ha hatt bedre nytte av protoner fordi de ikke vil tape penger.

Dette er dysfunksjonell organisering der overordnet styring mangler, ikke et uttrykk for protonbehandlingens egenskaper.

De fleste protonanlegg springer ut av lokale initiativ, uten en samlet nasjonal plan. I Sverige er det län med universitetssykehus som samarbeider, men ved åpningen av anlegget i Uppsala var det bare enighet om én protokoll – derav den lave rekrutteringen.

NASJONAL TJENESTE. I Norge har det siden 2013 vært en nasjonal utredning med fagfolk oppnevnt fra alle helseregioner, som etter grundig overveielse har kommet frem til at protonbehandling bør tilbys en langt større gruppe pasienter enn i dag, basert på en bedre dosefordeling i pasientene ved ulike tumorformer.

I Europa er det to land som har hatt lignende utredninger som Norge: Danmark og Nederland. Begge steder har man estimert det relative antallet aktuelle pasienter omtrent som i Norge. Ved å organisere protonbehandling som en nasjonal, flerregional tjeneste, vil man definere hvilke pasientgrupper som skal ha denne behandling, uavhengig av bosted.

GODT UTGANGSPUNKT. Bedre flermodal behandling får flere med kreft til å leve lenger etter strålebehandling. Dermed kan langtidsskader bli et økende problem. På grunn av fotonenes fysiske egenskaper vil ikke dette løses med ytterligere forbedring av fotonbehandlingen, men krever at noen pasientgrupper får stråling med gunstigere fysiske egenskaper, slik man oppnår med protoner.

Utbyggingen i Norge, med totalt fire behandlingsrom, er lavere enn det faglig estimerte kapasitetsbehov, men det er opsjon for ytterligere to rom i de to sentrene. Dette gir oss et godt utgangspunkt for en riktig ressursutnyttelse der flertallet fortsatt får fotonbehandling, og en betydelig minoritet, der forebygging av langtidsskader er spesielt viktig, behandles med protoner.

Oppgitte interessekonflikter:

Artikkelforfatterne har vært sentrale i de nasjonale utredningene om protonutbygging i Norge.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!