Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

USIKKERHET: - Ved legesenteret er det stor takhøyde for å spørre om hjelp når vi er usikre, sier fastlegene Line Merethe Ellingsen (t.v) og Siv Løge-Høiberget.

USIKKERHET: - Ved legesenteret er det stor takhøyde for å spørre om hjelp når vi er usikre, sier fastlegene Line Merethe Ellingsen (t.v) og Siv Løge-Høiberget. Foto: Vidar Sandnes

Fastleger frykter å gjøre feil

Tre av fire fastleger er helt eller delvis enig i at de er redde for å gjøre feil, ifølge Trønderopprørets fastlegeundersøkelse.

Annons:

– Vi kjenner oss igjen, sier fastlegene Line Merethe Ellingsen og Siv Løge-Høiberget.

Trønderopprørets fastlegeundersøkelse – «Fastlegeordningen 2.0» – avdekker at 38 prosent av fastlegene er helt enig at de regelmessig kjenner på frykt for å gjøre feil i arbeidet. Og 40 prosent sier seg litt enig i utsagnet. Drøyt én av ti sier seg litt eller helt uenig.

Undersøkelsen omfatter svar fra over 1000 fastleger i hele landet. Spesialister i allmennmedisin var tryggere enn dem uten eller i spesialisering; mens bare 32 prosent av spesialistene var helt enig i utsagnet, var andelen på 49 prosent hos ikke-spesialistene.

“Nå snakker vi om CYA: Cover Your Ass”

- Psykiater Øystein Melbø Christiansen

Frykt for å gjøre feil, var ett av temaene på Allmennmedisinsk uke i Tønsberg nylig. To av fastlegene som lyttet med stor interesse, sier til Dagens Medisin at temaet er viktig og at problemstillingene er gjenkjennelige:

– Jeg kjenner på frykten for å gjøre feil nesten daglig, og jo mer travelt det er, desto mer tenker jeg på det, særlig i etterkant, sier fastlege Line Merethe Ellingsen ved Frei legesenter i Kristiansund.

Fastlege Siv Løge-Høiberget ved Lindesnes legesenter er enig: – Jeg tenker på dette nesten hver dag.

Trygge på å spørre
Begge legene frykter aller mest at feil skal få alvorlige konsekvenser for pasienten:

– Som å overse en kreftsykdom, sier Løge-Høiberget.

– Jeg frykter at jeg ikke gir god nok oppfølging – og særlig at eldre pasienter med komplekse, sammensatte lidelser ikke får den oppfølgingen de skal ha, sier Ellingsen.

– Er det vanskelig å rådføre seg med kolleger om usikkerhet?

– Nei, der føler jeg meg veldig trygg. Ved legesenteret vårt er det stor takhøyde for å spørre om hjelp, svarer Ellingsen.

Slik er det også ved Lindesnes legesenter: – Enten drøfter vi saken der og da, eller etterpå, og velger eventuelt å kalle pasienten inn igjen, for eksempel for å ta flere prøver, sier Løge-Høiberget.

Fra ABC til CYA
Psykiater Øystein Melbø Christiansen, er spesialist i allmennmedisin og støttekollega i Sogn og Fjordane. Han er overlege ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk Førde og mener det har skjedd en klimaendring.

– Før snakket vi om ABC: Airways, Breathing and Circulation. Nå snakker vi om CYA: Cover Your Ass. Vi leger er mat for pasientens advokater, sa Christiansen under vårmøtet.

– Antallet muligheter for å gjøre feil, øker stadig. Når folk kikker oss i kortene, er det kun det vi leger har dokumentert som legges til grunn for det tilsynsmyndighetene mener vi har gjort, sa psykiateren, som la til at mens han tidligere skrev mindre enn to linjer i journal om hva han hadde informert pasienten om, er det nå mer enn fire ganger så lange beskrivelser.

Også seksjonssjef Elin Melvær i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) understreket viktigheten av dokumentasjon.

– Det beste rådet er å skrive ned alt man har gjort. Ha en kollega til stede hvis du vet en pasient kan bruke metoder som å ta opp på mobil, sa Melvær.

«Når», ikke «hvis»
Drøyt én av ti saker NPE i 2012–2016 omhandlet fastlegene.

Nær hver fjerde søknad fikk medhold, en langt lavere andel enn for NPEsaker generelt. Ifølge Stein Nilsen, spesialist i allmennmedisin og støttekollega i Bergen, får halvparten av norske leger en klagesak i løpet av karrieren.

 – Det er fornuftig å tenke «når» snarere enn «hvis», sa Nilsen, som har vært fastlege i 35 år og støttekollega i 20 år. Om lag 20–30 av henvendelsene han får i løpet av et år, omhandler leger som er klaget inn.

– Leger som er klaget inn, trenger først og fremst en forståelsesfull samtalepartner, gjerne en kollega, og hjelp til realitetsorientering. Noen trenger hjelp til å formulere svar til Fylkeslegen. Andre har en pasient med en personlighetsprofil som gjør at det ikke er noen god ide å gå i direkte dialog med pasienten. Jeg har selv dårlig erfaring med dette, sa Nilsen.

Fastleger som «helsekelnere»
Professor Reidun Førde ved Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo, snakket om at legers feil ikke nødvendigvis er knyttet til feil i diagnostikk eller behandling. Hun tror noen av klagene fastlegene får, skyldes portvokterrollen deres.

– Hele systemet trekker i retning av overforbruk. Dette må dere som kolleger ta tak i og løfte frem. Det er urimelig å skulle ta ressurshensyn og samtidig si «nei», sa Førde.

Hun fikk støtte fra salen, blant annet med frustrasjon over at fastlegene er blitt «helsekelnere».

– Klagesaker og uheldige hendelser må deles kollegialt. Og vi må ha kollegiale fora for å drøfte usikkerhet og etisk vanskelige situasjoner, også der det ikke blir klagesaker.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Profesjonell Slask i Hvitt 18.05.2018 14.01.40

    Skjønner ikke frustrasjonen over å være helsekelner. Hvorfor skulle ikke pasienter få alt de har lyst på? Det er ikke den enkelte pasient sin feil at vi har et kommunistisk helsevesen. Snu på det - det er da ikke riktig at om man hadde bodd i et annet land, og hadde sluppet å betale like mye til en felleskasse for helsevesenet - så hadde man hatt mer penger å rutte med selv for å få den behandlingen en selv ønsker, mens man i Norge må forberede seg på å krangle med legen for å få det man vil. Jeg ser masse hypokondere og er hypokonder selv (brystsmerter). Det er da ingen god faglig grunn til at vi avslutter utredning av hypokondere med arbeids-EKG og ikke gir alle CT cor angio? aEKG er en elendig undersøkelse, det er kun tradisjon og penger som gjør at ikke alle havner i trommelen. I forhold til CYA, så er det bare å samarbeide med andre på kontoret om at dere henviser mye, veldig mye. Alt av psyk til revma f.eks. Får dere ikke gode pol.notater med strategi, så rehenvis.

  • Lege P 18.05.2018 13.54.59

    Leger som jobber i Helseforetakene kan i tillegg til å være redd for å gjøre feil være redd for å bli anklaget for og oppsagt for illojalitet basert på arbeidsgivers overdrevne og fabrikkerte anklager. Ikke greit nei.

Nyheter fra startsiden

SAMHANDLING MELLOM FASTLEGER OG SYKEHUS

– Vi trenger et «utskrivingspoliti»3

Pasientforening saksøker staten

Derfor stoppet de ny Spinraza-vurdering3

Nye retningslinjer for svangerskapsomsorg

Gravide skal få komme raskere til første time2