BER HØIE REVURDERE ULLEVÅL: Stortingspolitiker Jan Bøhler frykter at historien gjentar seg. Foto: Kaare Eide/Arbeiderpartiet

Advarer mot ny Aker-fadese på Ullevål

Allerede rundt 2030 kan Oslo mangle lokalsykehuskapasitet. Jan Bøhler (Ap) frykter at man gjentar feilene som ble gjort med Aker sykehus, ved å vedta nedleggelse på Ullevål.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Da styret i Helse Sør-Øst sommeren 2016 besluttet at Oslo universitetssykehus (OUS) i fremtiden skal bestå av sykehus på Aker, Montebello og Gaustad, betydde det i praksis at Ullevål sykehus ble vedtatt nedlagt. Nå advarer Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Oslo, mot at Helse Sør-Øst og helseministere gjentar feilene som ble gjort da man besluttet å legge ned Aker sykehus i 2010.

Bortkastet tid
Den gangen planla OUS å finansiere utbygging på Ullevål ved å selge Aker-tomten på det åpne markedet. Slik gikk det ikke, og det er tvert imot besluttet å bygge nytt sykehus på Aker. Nå planlegger OUS å selge Ullevål-tomten til boligbygging, for å finansiere den planlagte utbyggingen på Gaustad.

Dette er saken

I 2014 tok OUS-direktør Bjørn Erikstein til orde for at all virksomheten ved Oslo universitetssykehus burde samles under navnet «Campus Oslo» på Gaustad. I dag er denne virksomheten i hovedsak fordelt på fire beliggenheter - Ullevål sykehus, Aker sykehus, Rikshospitalet (Gaustad) og Radiumhospitalet (Montebello). Etter en høringsrunde og flere styrebehandlinger gikk OUS-ledelsen gradvis vekk fra den store samlokaliseringen. I januar 2016 vedtok styret at OUS i fremtiden skal bestå av tre sykehus.Ifølge denne planen skal det være stort lokalsykehus på Aker, sykehus med både nasjonale, regionale og lokale funksjoner på Gaustad, og spesialisert kreftsykehus på Montebello.Vedtaket innebærer dermed at sykehusdriften på Ullevål avvikles. Beslutningen ble bekreftet først av Helse Sør-Øst og deretter av helseminister Bent Høie sommeren 2016.Helse Sør-Øst planlegger nå å søke Helse- og omsorgsdepartementet om lån til utbyggingen på Gaustad og Aker i statsbudsjettet for 2020. Første byggetrinn kan i så fall skje i perioden 2021 til 2027

– Jeg mener vi må lære av de erfaringene vi gjorde med Aker. Der kastet man bort tiden, ved å diskutere frem og tilbake i mange år etter at man vedtok å legge ned sykehuset, før man kom frem til at man skulle bygge det opp igjen. Jeg er redd for at vi nå går inn i tunge og vanskelige diskusjoner om å legge ned Ullevål sykehus, og at man så om ti år ender opp med å innse at Ullevål-tomten egner seg godt til lokalsykehus, sier Bøhler:

– Jeg tror mange har et veldig nært forhold til Ullevål sykehus. Mitt inntrykk er at folk flest ikke har fått med seg at det skal legges ned. Når dette begynner å synke inn hos folk, tror jeg det blir sterk motstand, og at Helse Sør-Øst går inn en prosess med mange frontkollisjoner.

Ap-politikeren tok nylig opp saken i Stortingets spørretime. Her ba han helseminister Bent Høie (H) revurdere nedleggelse og salg av Ullevål, og spurte om statsråden er åpen for å utvikle deler av Ullevål-tomten til lokalsykehus. Under spørretimedebatten viste Bøhler til befolkningsstatistikk som tyder på at dersom Ullevål sykehus legges ned, vil man allerede i løpet av 2030-årene trenge et nytt lokalsykehus i Oslo, som er større enn det planlagte sykehuset på Aker.

Befolkningsvekst i vente
En rapport utarbeidet av Helse Sør-Øst fastslår at man i 2030 planlegger å ha sykehuskapasitet i Oslo for rundt 713.000 innbyggere, mens Akershus universitetssykehus (Ahus) etter planen skal ha kapasitet på 550.000 innbyggere – til sammen 1,26 millioner innbyggere.

Samtidig konkluderer den mest sannsynlige befolkningsfremskrivingen fra Statistisk sentralbyrå med at den samlede befolkningen i Oslo og Akershus vil øke fra 1,25 millioner i 2016 til 1,49 millioner i 2030. I 2040 anslås befolkningen i de to fylkene å ha vokst til hele 1,62 millioner.

Ifølge Ap-politikeren innebærer tallene at man allerede i dag må begynne planleggingen for å holde tritt med sykehusbehovet også i tiden etter 2030.

– Én av erfaringene fra Aker er at man har undervurdert betydningen av befolkningsveksten. Man har ikke tatt nok høyde for at det blir flere eldre med sammensatte lidelser. Oslo har allerede adskillig lavere sengedekning per 1000 innbyggere enn ellers i landet, sier Bøhler:

– En annen erfaring er at vi ikke kan finansiere nye sykehus bare ved å selge gamle tomter. På Aker viste det seg at de mulige salgsinntektene var mye mindre enn man trodde. Nå vet vi at det ligger mye infrastruktur i grunnen på Ullevål, og at det er fredningsbestemmelser på deler av området. Det er en illusjon å tro at det ligger store penger i å selge denne tomten til boligutbygging.

Peker på ideelle
Helseminister Bent Høie ønsker ikke å kommentere kritikken fra Bøhler, ut over det han svarte under spørretimedebatten i januar. I denne debatten uttalte statsråden at en trinnvis og parallell utvikling av Aker og Gaustad «vil tillate en gradvis økning av behandlingskapasiteten i Oslo, i takt med endringen i befolkningsgrunnlaget».

Høie peker dessuten på de ideelle sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet, og at disse to sykehusene de kommende årene skal overta et større antall oppgaver samtidig som de skal betjene den økende befolkningen i områdene de har ansvaret for.

– Fremtidig målbilde for utviklingen av sykehusene i Oslo er satt. Planarbeidet er i gang. Det innebærer store, komplekse utbygginger, nettopp for å håndtere befolkningsveksten de neste ti årene. Jeg mener vi nå må fokusere på å realisere disse planene, uttalte Høie under spørretimedebatten.

– Ikke feil hver gang
På utfordringen om hvorvidt han vil revurdere planen om å legge ned Ullevål sykehus på bakgrunn av erfaringene fra Aker – om vurderingene som den gangen ble gjort av befolkningsveksten og potensialet for å tjene penger på tomtesalg – svarte helseministeren at han regner med at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus alltid har med seg erfaringer fra tidligere planprosesser.

– Så er det jo slik at fordi om en i etterkant kan si at en beslutning den gangen var feil, er det ikke sikkert at alle fremtidige beslutninger også blir feil. Her må en gjøre en konkret vurdering, og jeg mener at det er Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus som har de beste forutsetningene for å gjøre det, uttalte Høie fra Stortingets talerstol.

Powered by Labrador CMS