Mange feil om psykologutdanning
At lisens tidligere er gitt på uriktig grunnlag, binder ikke myndighetene til å fortsette praksisen. Det er heller ikke gitt forhåndstilsagn om at utdanningen vil bli godkjent.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: May Helen Norevik, fagdirektør i Helseklage
Rose-Marie Christiansen, direktør i Helseklage
I DAGENS MEDISIN 26. januar kommer Lars Swanstrøm med en rekke uriktige og udokumenterte påstander om Statens helsepersonellnemnd (SHPN) og saksbehandlingen i nemnda, som ikke kan stå uimotsagt.
Psykologikandidater fra Eötvös Loránd University (ELTE) fikk tidligere lisens etter at de hadde hatt minst ett år med veiledet praksis i Norge. Våren 2016 kom det nye opplysninger fra myndighetene i Ungarn om det faktiske innholdet i utdanningen, som gjorde at norske myndigheter ikke hadde andre alternativer enn å endre denne praksisen.
Ifølge ungarske myndigheter vil psykologikandidatene heller ikke kunne arbeide som kliniske psykologer i Ungarn, uten å ta en spesialistutdanning. At det tidligere ble gitt lisens på et uriktig grunnlag, binder ikke norske myndigheter til å fortsette en slik praksis. Det er heller ikke gitt løfter om at utdanningen vil bli godkjent.
En praksisendring er selvfølgelig uheldig for studentene som har tatt utdanningen ved ELTE, men norske myndigheter må først og fremst ivareta pasientenes sikkerhet.
IKKE ET LUKKET LAUGSVESEN. Artikkelforfatteren kommer med frekke påstander om at det er «sterke profesjonsinteresser» og et «lukket laugsvesen» som har påvirket nemndas avgjørelse. SHPN er en uavhengig nemnd med syv medlemmer; to dommere, flere grupper helsepersonell samt et legmedlem.
Helsepersonellovens formålsbestemmelse om pasientsikkerhet, tillit til og kvalitet i helse- og omsorgssektoren og tillit til helsepersonell er viktig, og har betydning for nemndas tolkning av regelverket. SHPN ble etablert for blant annet å styrke helsepersonellets rettssikkerhet og bidra til en trygg og god saksbehandling. Nemnda er svært bevisst på at sakene den behandler, har stor betydning for helsepersonell.
Les også: Kjære helseminister Bent Høie!
EØS-REGLENE. Nemndas vurdering er at masterutdanningen fra Ungarn ikke er omfattet av EØS-regelverket. EØS-regelverket gjelder kun hvis det lovregulerte yrket en ønsker å utøve i Norge, er det samme som man fullt ut er kvalifisert til å utøve i Ungarn. Helsemyndighetene her har opplyst at bare spesialister i klinisk psykologi kan arbeide i helsevesenet i Ungarn. Den ungarske masterutdanningen i psykologi gir grunnlag for å arbeide innenfor en rekke yrker, som for eksempel familieassistent i barnevelferdstiltak, psykologisk rådgiver, metodisk rådgiver og faglig leder av barnevernsinstitusjoner. Den norske profesjonsutdanningen innen klinisk psykologi gir grunnlag for selvstendig utredning, diagnostisering og behandling av pasienter innen helsevesenet.
Nemnda har av den grunn kommet til at kandidatene med masterutdanning i psykologi fra ELTE har søkt om autorisasjon og lisens i Norge for et annet yrke enn de er kvalifisert for i Ungarn. De har dermed ikke rett til godkjenning i Norge etter EØS-reglene.
NORSKE REGLER. Masterutdanningen ble også vurdert etter helsepersonelloven, som sier at søkere har rett til autorisasjon hvis den utenlandske utdanningen anerkjennes som «jevngod» med tilsvarende norsk utdanning.
Utdanningen fra ELTE er ett år kortere enn den norske profesjonsutdanningen i psykologi og har store mangler innen kliniske emner, praksisnære emner, ferdighetstrening og praksis. Den norske profesjonsutdanningen i psykologi er en generalistutdanning i klinisk psykologi, mens masterutdanningen fra ELTE er mer sammenlignbar med den norske mastergraden i psykologi. Sistnevnte kvalifiserer heller ikke for yrkesutøvelse som psykolog i helsevesenet.
IKKE LISENSGRUNNLAG. Manglene ved utdanningen fra ELTE er for store til at det kan gis lisens. Det betyr at kandidatene fra ELTE, i motsetning til tidligere, ikke kan supplere utdanningen med minst ett års klinisk praksis for så å søke om norsk autorisasjon.
En periode med klinisk praksis kan ikke kompensere for manglene og det faktum at kandidatene ikke er utdannet til kliniske psykologer. I slike tilfeller, der en har søkt om godkjenning for et annet yrke enn det en er utdannet for, åpner heller ikke EØS-regelverket for at det skal gis lisens.
UAVHENGIGHET – OG OMGJØRING. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) kan etter regelverket ikke instruere nemnda i behandlingen av enkeltsaker. Det er derfor temmelig drøyt at artikkelforfatteren antyder at HOD har ønsket å påvirke nemndas avgjørelse.
En bør for øvrig også være forsiktig med å trekke for bastante slutninger på grunnlag av omgjøringsprosenten. Nemnda hadde i 2016 en total omgjøringsprosent på syv prosent, og omgjøringsprosenten de siste fem årene har ligget på seks prosent. Det betyr at nemnda omgjør noen av de vanskelige sakene, også saker som kommer fra Helsedirektoratet.
Disclaimer: Helseklage er et uavhengig forvaltningsorgan og sekretariat for fem nemnder, blant annet Statens Helsepersonellnemnd
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2018
