Sterke profesjonsinteresser – og ingen motmakt

Kronikk: Lars Swanstrøm, jurist og rettshjelper hos «Rettshjelp for alle AS». Tidligere assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

I 2014 VURDERTE Universitetet i Oslo den ungarske ELTE-utdanningen som psykolog til «uten tvil» å være en klinisk rettet utdanning. Kliniske psykologer kan teste, diagnostisere og behandle pasienter.

I 2016 ombestemt Helsedirektoratet seg; ELTE-psykologene er ikke psykologer likevel. Selv om alle andre land slipper dem løs på sine pasienter. Man hadde fått «nye» opplysninger. At de ikke sammenligner ELTE-psykologene med faktisk norsk utdanning, hopper de glatt over.

Jeg kan ikke se at disse «nye» opplysningene endrer det faktum at ELTE-psykologene har rett til å arbeide i Ungarn. Mange dokumenter fra ungarske myndighet sier det samme.

UNDERLIG – OG UMOTIVERT. Noe, men ikke alt, av direktoratets underlige saksbehandling, må tilskrives klageorganet Statens helsepersonellnemnds umotiverte endring av fast og langvarig forvaltningspraksis.

Direktoratet og helsepersonellnemnda slår fast at ELTE-psykologene ikke omfattes av EØS-avtalen. Dette er feil. Er det en EØS-sak, skal den vurderes etter EØS-avtalen. Verken mer eller mindre. Likevel etterfølges dette av en vurdering «av det mindre», nemlig en detaljert og utførlig akademisk jevngodhetsvurdering – som for øvrig inneholder mange feil. Det blir som å slå fast at en person ikke er født i Norge, for så å sjekke om han er født i Bergen. Dette fremstår som underlig.

KEISER UTEN KLÆR. Utgjør krefter i norsk psykologimiljø et lukket laugsvesen som har klart å blende helsemyndighetene til å tro at bare Norge kan utdanne gode psykologer?

Internasjonale rangeringer viser et halvt tusen psykologutdanninger i verden som er minst like gode, de fleste bedre, enn norsk utdanning. Det er ingen grunn til å dele opp profesjonsutøvere i A-psykologer og B-psykologer, hvor norske er best.

Hensynet til pasientsikkerhet blir brukt som argument mot ELTE-psykologene. Å bruke dette argumentet, er urettferdig. For det første legger man ikke innhold i begrepet. For det andre sier man ikke hvorfor ELTE-psykologene er en fare for norsk pasientsikkerhet. Men nå er det slik at mange av dem allerede er vurdert, godkjent og arbeider i Norge. De har gode skussmål og utgjør ingen fare.

Her er det en keiser uten klær.

FEIGT OG UVERDIG. Å skyve hensynet til pasientsikkerhet foran seg uten begrunnelse, slik helsepersonellnemnda gjør, er feigt og uverdig. Mellom linjene får man frem at vi ikke stoler på «utlendinger». De er farlige.

Når myndighetene ikke kan imøtegå saklig kritikk, legger ansvarlige personer ansiktet i alvorlige folder og uttaler de magiske ordene: «Dette er av hensyn til pasientenes sikkerhet». Noe ingen kan argumentere mot, for vi er da alle for pasientsikkerhet?

Statens helsepersonellnemnd er opprettet med formål å være et rettsikkerhetsorgan for helsepersonell. Det betyr at de skal vurdere at vedtak som er truffet er rettsriktige avgjørelser, jfr. Kjønstad, i Mår og Andenæs: «Klagenemder» (2008).

ET YRKESFORBUD. I nemndas vurdering i ELTE-saken 15. desember 2017 er det ingen antydning til vurderinger av søkerens rettssikkerhet. Samfunnsoppdraget synes glemt.

ELTE-kandidatene fikk beskjed om endring av fast og langvarig forvaltningspraksis i 2016. Uten forvarsel. Ingen overgangsordning. Kort prosess. Yrkesforbud. Rettssikkerhetsspørsmål på grunnlovsnivå. Nemnda har ikke kommentert det engang.

Når et vedtak får alvorlige følger, her yrkesforbud, stilles det strenge krav til saksbehandling, lovbruk og begrunnelse. Da kan man oppnå god rettssikkerhet. Godt begrunnede anførsler i ELTE-psykologenes klage, om feil faktum, feil juss, forskjellsbehandling – om rettssikkerhet det meste av det – er ikke nevnt i vurderingen. Dette er oppsiktsvekkende av en nemnd som nettopp skal ha slikt – ja strengt talt – kun slikt, å gjøre.

I STRID MED LOVENS SYSTEM. I 2016 omgjorde nemnda ingen klagesaker om godkjenning av helsepersonell. En omgjøringsprosent på null er noe enhver norsk domstol bare kan drømme om.

Nemnda endret i 2016 fast og langvarig forvaltningspraksis ved at lisens – begrenset autorisasjon – nå bare kan utstedes når søkers utdanning har mindre forskjeller fra norsk utdanning. Nemnda umuliggjør rettssikkerhet for klagerne.

Denne innskrenkende lovtolkningen er i strid med lovens system. Autorisasjon er en rettighet. Er vilkårene oppfylt, skal søker godkjennes. Lisens er i mange tilfeller nødvendig for å bli autorisert. Lisensmuligheten bør derfor ikke innskrenkes. Det er det intet behov for. For en lisens skal etter loven uansett tilpasses søkerens skikkethet.

SIKKERHET. Etter EØS-direktiv 2005/36 kan Norge pålegge søkere en prøveperiode – med lisens – dersom utdanningen har vesentlige avvik i utdanning og faglig bakgrunn. Her gjør nemnda det i realiteten umulig for EØS-søkere med mer enn «mindre avvik» i utdanningen å bli godkjent i Norge. Dette er rettstridig.

Nemndas endring i lisenspraksis gjelder generelt. Den gjelder alle yrkesgrupper og søkere fra alle land. ELTE-saken er bare toppen av et isfjell. Denne endringen av forvaltningspraksis er ikke juridisk holdbar. Nemndas endring er kun egnet til å sette en effektiv stopper for yrkesutøvelse i Norge for helsepersonell utdannet i andre land.

I ELTE-saken uttaler nemnda at pasientsikkerhet må gå foran rettssikkerhet. Dette er misforstått. Det er ingen motstrid mellom pasientsikkerhet og rettssikkerhet. Av grunnleggende hensyn burde nemnda heller tenkt på hensynet til tillit. Nemnda bør heller være bekymret for nemndas egen tillit.

SKIVEBOM. Hvor er Helsedepartementet? 12. desember 2017, tre dager før nemndas vedtak, skrev departementet til ESA at ELTE-psykologene ikke kan godkjennes i Norge fordi det ikke er samme yrke. Skivebom. Tre dager før? Tidspunktet er egnet til undring.

Norge har bare én mulighet etter mitt syn. Å gå tilbake til tidligere lisenspraksis. Jo før, desto heller.

Vilkårlig saksbehandling er en fare for pasientsikkerheten. Og ikke egnet til tillit.

For øvrig har Norge plikt til å avgjøre denne type saker innen fire måneder. En nemnd som ikke møtes ofte, er av natur lite egnet til å oppfylle denne plikten.

LEGG NED NEMNDA! Rettssikkerhet er også å få rett i rett tid. Det er ingen grunn for Norge til å avvente avgjørelser i de etter hvert mange klagesakene som ligger til behandling hos ESA. ELTE-psykologene må få sin lisens nå.

Jeg foreslår fire tiltak:
• Nedlegg helsepersonellnemnda! Deres klagesaksbehandling gir ingen samfunnsmessig merverdi.
• Helsedirektoratet må ta inn over seg at de også må være motmakt til proteksjonistiske krefter.
• Departementet må instruere direktoratet om hvordan lisensbestemmelsen skal forstås.
• Norsk psykologutdanning bør tilpasses moderne utdanning – bachelor, master og Ph.D.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har helsefaglig bakgrunn og bred erfaring fra psykisk helsevern. Han var assisterende direktør ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (2001–2013) og deltok i en arbeidsgruppe som utarbeidet den nåværende EØS-forskriften for helsepersonell.