Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

BØR SIKRE: – Verken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen

BØR SIKRE: – Verken de regionale helseforetakene eller departementet har prioritert og styrt etableringen av helseregistre godt nok. Det mangler en nasjonal plan som sikrer at helseregistre som dekker de store sykdomsområdene prioriteres, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Foto: Riksrevisjonen

– Det mangler reell resultatstyring og oppfølging

– Mangler gjør det vanskelig å forbedre pasientbehandlingen, sier riksrevisor Per-Kristian Foss om de nasjonale helseregistrene.

Annons:

Mange nasjonale helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt, og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper.

Slik oppsummerer Riksrevisjonen i sin rapport fra en undersøkelse av 64 nasjonale kvalitetsregistre.

“De regionale helseforetakene må samarbeide og få på plass felles system og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene.”

- Per-Kristian Foss, riksrevisor

I undersøkelsen finner Riksrevisjonen at 11 av de 64 helseregistrene verken leverte ut informasjon eller offentliggjorde analyser ut over i årsrapporter i perioden juni 2015 til juni 2016.

11 av 64 helseregistre har fortsatt en rapporteringsløsning som bare baserer seg på papir, og 17 registre har en løsning som delvis er basert på rapportering på papir.

Les hele rapporten fra Riksrevisjonen her.

Mangler reell resultatstyring
Riksrevisjonen mener at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har tatt i bruk virkemidler som er tilpasset mål og utfordringer for helseregistre.

– Det mangler reell resultatstyring og oppfølging, og de regionale helseforetakene må samarbeide og få på plass felles system og løsninger for bedre kvalitet og bruk av helsedataene, sier Foss.

Mange registre har heller ikke data med ønsket kvalitet. Det er store mangler ved eller usikkert om 26 av de 64 undersøkte registrene fanger opp alle sykdomstilfeller.

Ikke egnet for sammenligning
I en tredel av registrene vurderes egne data ikke å være godt nok oppdatert, og i nær halvparten av de lovbestemte registrene anses dataene som ikke egnet for sammenligninger over tid.

– Slike mangler gir lite pålitelig og oppdatert informasjon for vurdering av utviklingen i pasientbehandlingen og for styring av helsetjenesten, konstaterer Foss.

Han viser til at Helsedirektoratet anslår at halvparten av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene må videreutvikles før de kan brukes som kilde til kvalitetsvurdering.

I tillegg mangler det helsedata på flere store sykdomsområder. Det gjelder blant annet muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser.

– Dette gjør det vanskelig å vurdere effekten av og å forbedre pasientbehandlingen, sier Foss.

Bedre rammebetingelser
Dette er Riksrevisjonens anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet:

 - Etablerer reell resultatstyring og oppfølging av helseregisterfeltet.

- Forsterker arbeidet med å gi helseregistrene rammebetingelser som fremmer måloppnåelse og effektivitet.

- Bidrar til at det etter begrunnede faglige prioriteringer blir opprettet helseregistre som det er behov for på nasjonalt nivå, og til at helseregistre som ikke blir benyttet, blir avviklet.

Riksrevisjonen anbefaler at de regionale helseforetakene:

- Sørger for at det etableres et system som ivaretar behovet for nasjonale medisinske kvalitetsregistre på tvers av helseregionene.

- Utvikler samarbeidet mellom helseregionene om de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene slik at målene med registrene oppnås.

Etter Riksrevisjonens vurdering bør departementet forsikre seg om at planlagte og iverksatte tiltak bidrar til forbedringer av helseregistrene, til det beste for pasientene og helsetjenesten.

HOD: – Har tatt tydelig grep
Helsedepartementet har i rapporten kommentert Riksrevisjonens anbefalinger.

Statsråden viser til at det allerede er gjennomført viktige endringer som vil bidra til å styrke oppfølgingen av helseregisterfeltet, og at departementet har tatt et tydeligere grep om den strategiske styringen.

Statsråden er ikke enig i Riksrevisjonens merknad om at helseregisterarbeidet ikke er gitt nye virkemidler, sammenlignet med det tidligere helseregisterprosjektet. Helseminister Bent Høie viser til at Direktoratet for e-helse har tilført helseregisterfeltet både nye virkemidler og ny kompetanse som statsråden mener vil drive utviklingen framover.

I fjor fikk de regionale helseforetakene, i tillegg til oppdragsdokumentet, som oppgave å utarbeide plan for utvikling av nye medisinske kvalitetsregistre på prioriterte fagområder. Ifølge statsråden vil oppdraget i år bli fulgt opp med konkrete krav om å legge til rette for at nasjonale medisinske kvalitetsregistre utvikles på områder med behov for kunnskap.

Helsedatautvalget ble nedsatt av departementet i juni 2016. Statsråden viser til at rapporten fra Helsedatautvalget og høringsinnspillene til rapporten vil være viktige bidrag til departementets videre arbeid med å gjennomføre helseregisterstrategien og legge til rette for bruk av data fra helseregistrene.

Helseministeren påpeker også at det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre kvaliteten i nasjonale medisinske kvalitetsregistre, at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å vurdere økonomiske insentiver for å øke dekningsgraden i kvalitetsregistrene – samt at det pågår et arbeid med egen forskrift om medisinske kvalitetsregistre som vil kunne ha betydning for dekningsgrad og kvalitet i registrene. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Yngve Mikkelsen 13.02.2018 20.47.14

    Hovedproblemet er den valgte styringsformen. I Norge er det politisk vedtatt ressursstyring med volum som hovedmål. Dette bidrar til en insentivstruktur på system og individnivå for å øke volum i pasientbehandlingen. Konsekvensen er redusert kvalitet og ressurssløsing. Forskning tilser at økonomisk kontroll fordrer kontroll på kvaliteten. Det tar lang tid å bygge solide kvalitetssystemer som kan sikre et økonomisk bærekraftig helsevesen i en kontekst preget av begrensede ressurser og økt etterspørsel.

Nyheter fra startsiden

AVGÅTT UNN-DIREKTØR FORTSETTER MED MILLIONLØNN

Krever nye regler for sykehusledernes arbeidsavtaler6

Organisering av hjerneslagbehandlingen

– Dette er medisinsk helt vilt3

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!