Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Du er ansvarlig og må ta grep nå, Bent Høie

Også av hensyn til pasientene er det klanderverdig at Stortingets anmodningsvedtak ennå ikke er kvittert ut. Du er ansvarlig og må ta grep – nå, helseminister Bent Høie!

Annons:

Kronikk: Kjell O. Skavdal, spesialist i revmatologi og tidligere utenlandsstudent fra Universitetet i Bonn, Tyskland. Har vært overlege ved Betanien Hospital i Skien og overlege ved Nav i Vestfold

HELSEDIREKTORATET endret i september 2016 brått – og uten forvarsel – autorisasjonsvilkårene for norske studenter som nettopp hadde avsluttet sine psykologistudier i Ungarn og sto ferdig med sin mastergrad for å søke innpass i Norge. Over natten ble de nektet autorisasjon fordi direktoratet hadde funnet ut at deres utdanning var så mangelfull at det var uforsvarlig å gi godkjenning.

Dette skjedde til tross for at en rekke psykologer med samme utdanning fra ELTE-universitetet i Budapest i en årrekke hadde mottatt norsk autorisasjon tidligere – mot å ta et år som såkalt lisenspsykolog under veiledning av klinisk psykolog her hjemme.

Meg bekjent har det ikke kommet noen klager på Ungarn-psykologenes standard og kvalifikasjoner – selv om det kunne variere noe. Dette blir jevnet ut i lisensperioden. Helsedirektoratets manøvrer skapte ramaskrik blant de psykologene det gjaldt, hos studentene underveis i studiet – og hos de psykiatriske institusjoner som satset og ventet på dem.

BEKYMRINGEN. Hva var det Helsedirektoratet brått hadde funnet ut som ikke kunne utsettes eller ordnes ved hjelp av overgangsordninger? Før endringen hadde representanter for norsk-utdannede psykologer i Norsk psykologisk forening (NPF) hatt uformelle møter i Helsedirektoratet og gitt uttrykk for sterk bekymring over psykologbølgen fra utlandet, særlig Ungarn og Polen. Norske studenter hadde funnet gode studiesteder der, fått utdanningslån fra Lånekassen og var godt i gang, eller snart ferdig med, sin utdanning. Utdanningen var på ingen måte sekunda. Den var god og oppdatert ved de fleste studiestedene, men studentene fikk mindre klinisk praksis og erfaring, og den var gjennomgående et år kortere enn i Norge. Dog lot dette seg kompensere tidligere med det nevnte lisensåret.

Helsedirektoratet lot seg imidlertid overbevise av de norske psykologene og NPF. Sist nevne så sitt næringsgrunnlag truet og satte inn støtet på etnosentrisk grunnlag under dekke av vesentlige kvalitative forskjeller i en fordekt operasjon med Helsedirektoratet.

Mange tok til motmæle og mediene ble etter hvert interessert. Både TV-nyheter og aviser omtalte det som ble karakterisert som en stor urettferdighet ovenfor studentene og kandidatene som nå ble stoppet. Behovet for psykologer hadde økt, og mangelen på disse fagfolkene var gjenstand for kommentarer i mang en avisredaksjon og i innlegg fra publikum.

URIMELIG VENTING. Mange pasienter erfarte urimelige ventetider for å komme til behandling. Men vi hørte også om tilfeller der pasienter overhodet ikke ble vurdert. Mange pasienter med psykiske plager, ikke minst unge fikk avslag på sine søknader om psykisk helsehjelp. Fastleger fant det uhensiktsmessig å søke.

Ved psykiatriske poliklinikker og DPS over hele landet var, og er, det måneders ventetid. Eller fastlegene fikk kort og godt nei som svar på sin søknad hvis de overhodet fikk respons. På kommunenivå var det ikke psykologhjelp å hente på grunn av mangel eller ubesatte stillinger. De privatpraktiserende var nedlesset med uoverstigelige ventetider. Slik er det fortsatt.

TRAGISK. Etter hvert kom meldinger om menneskelige tragedier. Noen orket ikke mer, enkelte tok sitt liv. Dette er en psykoterapeuts mareritt og det må skje noe nå for å bedre psykologtilgangen her i landet. En paradoksal situasjon har oppstått når behovet er så stort og 160–200 psykologer står klar ved landets grenser for å begynne sin gjerning etter hvert.

At Helsedirektoratet har godkjent 16 kandidater, men ikke ser seg i stand til å autorisere flere, er vanskelig å forstå. Ikke minst er det problematisk å tro direktoratet når det ikke greier å spesifisere manglene ved den enkeltes utdanning i Budapest.

Det er riktig at mange har varierende grunnutdanning på bachelor-nivå og masterutdanningene kan også variere fra universitet til universitet. Helsedirektoratet måtte innhente bistand fra de fire norske universitetene for å konkretisere dette.

DESAVUERING. Helseministeren Bent Høie har sett seg nødt til å be om universitetenes hjelp, selv om dette er en øvelse hvor det er lett å gå i irreversibel spagat. Helsedirektoratet har ikke selv har greid å påpeke de konkrete mangler i utdanningen av ELTE-psykologene, men har måttet leie konsulenthjelp til flere millioner kroner for å få dette ned på papiret.

Statsråden ba de psykologiske fakultetene ved UiO, UiB, NTNU og UiT om spesifikasjon av manglene i utdanningen av ELTE-studentene.

Det er da lett for universitetene å smøre på med mangler. Faktisk mangler som ikke eksisterer, ifølge studentene, som har gått gjennom psykologfagets sammensetning i Budapest. Ikke rart da at utålmodigheten etter hvert blir stor. Selvfølgelig først og fremst blant dem som er direkte affisert og som har fått sin utdanning satt på vent. Deres fremtidige yrkesaktivitet er brakt i usikkerhet og tvil – for ikke å si desavuert.

UTENLANDS-SKEPSISEN. En slik situasjon befant jeg meg selv i for 60 år siden, da norske myndigheter så med stor skepsis på norske studenter som studerte medisin i daværende Vest-Tyskland. Universitet og helsemyndigheter kjørte det samme løpet den gangen og ble bifalt av enkelte professorer og Legeforeningen. Vi ble ansett for så tvilsomme kandidater at det var en åpenbar risiko å slippe oss løs på det norsk folk. Hvordan dette gikk, vet vi, det norske 2# 2# helsevesen ble berget av utenlandsstudentene i tiden 1960–1980. Ikke var vi dårlige leger heller, tvert imot.

Jeg har påpekt dette i flere innlegg i Dagens Medisin, både i 2016 og i 2017, og jeg hadde ikke trodd det skulle gå enda et år til for å få avklart ELTE-psykologenes status. Når stortingspolitikerne begynte å ta dette opp, ikke minst Ruth Grund (A) og Marianne Aasen (A), ble helseministeren kalt inn for å svare for Stortinget. Men det er synd å si at hans svar i februar i fjor var klargjørende. Det ble heller diffust og vanskelig å få noe konkret ut av det han svarte på interpellasjonen.

ARROGANSEN. Etter hvert ble utålmodigheten stor på studentenes og institusjonenes vegne, de ventet jo sårt på sine psykologer som allerede var lovet ansettelse. Pasientene ventet – til dels forgjeves, da det kom frem i pressen at søknadene om psykisk helsehjelp ikke engang ble realitetsvurdert, men lagt til side. Flere av Stortingets representanter hadde sett seg lei på at dette dro ut og at helseministeren i svært liten grad syntes å være opptatt av dette. I vedtak nr.770 av 7. juni 2017 ba et samlet storting helseminister Bent Høie om å finne en løsning på autorisasjonsspørsmålet for de studentene som hadde avsluttet sin utdanning.

Det skjedde imidlertid ikke så mye før i løpet av senhøsten da de respektive universiteter satte seg ned og kokte sammen et manifest som kunne gi uttelling – i hvert fall til hjelp for barberte universitetsbudsjetter. De som skulle gi råd til Helsedirektoratet vedrørende forbedring av ELTE-universitets studentprestasjoner, rir to hester og ser klart muligheten for å øke egne budsjetter hvis nye studenter må tas inn for «brushup» og tilleggsutdanning.

Når man ender opp med intet mindre enn to og et halvt års studieforlengelse her hjemme, er så vel egenraten som budsjettforbedring skikkelig sørget for. Uten at helseministeren har stilt kritiske spørsmål til hva Helsedirektoratet serverer ham og hva retten er kokt på. I hvert fall ikke de nyeste og ferske ingredienser i en god internasjonal psykologirett ettersom Helsedirektoratet har frabedt seg nye og oppdaterte opplysninger fra ELTE-universitetet om innholdet i psykologstudiet der.

Det er intet mindre enn utrolig først å be om oppdatering fra ELTE-universitetet, for så å si at dette ser vi bort ifra. Det er en arroganse uten sidestykke, men typisk norsk.

SKAMMELIG. Med betydelig forbauselse har jurist Lars Swanstrøm, tidligere nestleder i SAK i Helsedirektoratets autorisasjonsavdeling, tatt til motmæle i Dagbladet. Han er klar i sin tilråding, ikke minst grunnet risiko for brudd med ESAs regelverk som følge av direktoratets håndtering av autorisasjonssaken. «Gå tilbake til lisensåret for Ungarn-psykologene». Jeg finner det ganske merkverdig at dette går upåaktet hen hos vår helseminister. Eller kan en håpe at Bent Høie får med seg dette rådet fra en tidligere høyt ansatt og ansett tjenestemann i Helsedirektoratet? Og tar den godeste minister hensyn til det?

Heldigvis har Stortinget ikke sluppet taket i saken, dertil har den fått for stor oppmerksomhet ikke minst i ESA-sammenheng hvor autorisasjonssaken nå behandles. Ut ifra de juridiske betraktninger som er gjort fra kompetent hold, står Norge svakt. En kan bare tenke seg hvilket erstatningsansvar som ligger der som en tikkende bombe hvis ESA svarer i Norges disfavør – foruten at vi skjemmer oss ut i europeisk sammenheng.

Advokat Per Andreas Bjørgan, som har mangeårig erfaring i Eftas overvåkingsorgan ESA, har på vegne av de norske psykologistudentene tatt saken dit og håper på svar – i hvert fall i inneværende år.

POLITISK FORTVILELSE. Etter at det nye Stortinget trådte sammen i høst, har flere i Helse- og omsorgskomiteen bitt seg merke i den uløste autorisasjonssaken. Leder Olaug Bollestad (KrF) har gitt klart uttrykk for at hun er fortvilet over hele saken, og behandlingen av den. Ap-politiker Elise Bjørnebekk-Waagen har fulgt i Ruth Grungs fotspor med spørsmålsstillinger i Stortinget. Hun har, så sent som i spørsmål av 12. desember 2017, etterlyst en helhetlig løsning for alle ELTE-studentene. Dessverre har ikke helseministeren gitt noe fyllestgjørende svar på dette spørsmålet. Han henviser til departementets pågående arbeid uten å ville gi noe som helst ved dørene hverken av lovnader eller føringer. Dagens Medisin har i et stort oppslag 1. januar minnet om saken, og 8. januar ba Kjersti Toppe (Sp) om at helseministeren finner en løsning for de nær 200 psykologistudentene som ikke får godkjent utdanningen sin.

Klagenemndbehandling er påbegynt i de tilfellene der psykologkandidatene har fått avslag på sin autorisasjonssøknad. Kandidatene har klart gitt utrykk for sin skepsis til de summariske avslagene nemnda nå gir. De er redde for at sakene ikke undergis individuell vurdering og føler sin rettstrygghet truet.

KRAVET. Dagbladet har, sammen med Stavanger Aftenblad, Nordlys og Webavisen, presentert saken. Høyres Kristin Vinje var den som målbar autorisasjonssaken for over et halvt år siden på vegne av Stortinget.

Anmodningsvedtaket ble klart rettet til Bent Høie med krav om at helseministeren nå måtte finne en løsning på autorisasjonssaken. Men statsråden har ikke maktet å løse saken på en måte som var i tråd med Stortingets ønske. Når det hele nå – fra Helsedirektorat og HOD – ender opp med at psykolog-studentene fra ELTE-universitetet må bruke ytterligere 2 1/2 år på et studium her hjemme, viser det seg at en rekke emner blir ren og unødvendig repetisjon av det de har lært i Ungarn. Dette synes ikke Helsedirektoratet å ha fått med seg til tross for millioninnsatsen i kroner til konsulenthjelp.

De oppdaterte opplysningene fra ELTE-universitetet har avdelingsdirektøren ved autorisasjonskontoret i Helsedirektoratet arrogant sett bort fra.

PÅ TIDE MED LØSNING. På en eller annen måte har det blitt funnet løsninger for norske psykologistudenter utdannet i Polen i deres autorisasjonsspørsmål. Kanskje fordi antallet der ikke var så stort og dimensjonene i Ungarn-bølgen er så mye større sett fra norskutdannede psykologers og Norsk psykologisk forening side? Krybben kan da bli fortere tom – til tross for den fundamentale psykologmangelen som foreligger på kommunalt og på institusjonsnivå.

Helseminister Bent Høie har vært svært opptatt å få inn psykologer i kommunehelsetjenesten og i opprettelse av kommunale helseteam. Hvor vil han hente dem ifra?

Vi vet at mange unge sliter og får ikke hjelp, senest påpekt av H.M. Kong Harald i hans tale på nyttårsaftenen. Han har et hjerte for disse ungdommene som utsettes for mobbing og får store psykiske plager. Tenk om disse kunne få psykologhjelp tidligere og på skolen – samtidig som kanskje også psykologene kunne tre inn i skoleverket for å hindre mobbe adferden. Liv ville i ytterste konsekvens bli spart da enkelte fortvilte ungdommer ender opp med selvmordstanker og suicid.

Med disse tankene håper jeg det blir siste gang jeg føler meg nødt til å be om spalteplass i Dagens Medisin. 2018 har nettopp startet. La ikke året gå ytterligere hen uten effektiv innsats for autorisasjons saken, Bent Høie!

TA GREP – NÅ! Et samarbeid med ELTE-universitetet i Budapest for samordning og samkjøring innen psykologfaget kunne muligens være noe å tenke på for Norge? Hvorfor ikke invitere til bilateralt samarbeid universitetene imellom?

Jeg foreslår utveksling av gjesteprofessorer og gjensidige faglige besøk. Det er vel heller ikke irrelevant at nordiske psykologutdanninger sidestilles og harmoniseres i ytterligere grad innenfor Norden-samarbeidet. Lars Swanstrøms tanker om retur til lisensåret for utenlandsk utdannede psykologer fortjener oppmerksomhet selv om det blir et prestisjetap for enkelte. I hvert fall kunne ordningen anvendes i en overgangsperiode som en fornuftig bro over problemstillingene.

Stortingets anmodnings vedtak av 7. juni 2017 må kvitteres ut nå uten ytterligere byråkrati og interferens av etnosentriske krefter. Det vil være til beste for dem som venter på hjelp for sine psykiske plager. Det er mange av dem, men de er ikke blant dem som roper høyest. Det er de som står i sentrum for diskusjonen her. Der er du ansvarlig, Bent Høie.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Utenlandsstudent 12.01.2018 18.41.01

    Norge setter seg stadig på bakbeina når det kommer arbeidsklar norsk ungdom med utdanningsbevis i hånda og arbeidslyst i resten av kroppen. Jeg klarer ikke å forstå hva norske helsemyndigheter ønsker med å være så bastante og vrange, når dette kun kommer dem til gode. På tide at det ikke lenger skal være en frykt å ta utdanning i utlandet.

  • Bra innlegg Skavdal 11.01.2018 23.48.15

    Bra innlegg. Profesjonskamp er dessverre ikke gunstig for pasientene og heller ikke for profesjonene. Den norske profesjonsutdanningene i psykologi er svært konservativ og gammeldags, utgått på dato for lengst. Norge burde ta imot nye høyt motiverte kliniske psykologer som både har evne, motivasjon og styrke å tilegne seg kvalitetskunnskap på anerkjent universitet i klinisk psykologi i et internasjonalt studie. Dette vil komme både fagmiljøet og pasientene til gode. Psykologien har aldri hatt sitt utspring fra Norge.

  • Ola nordmann 12.01.2018 19.24.29

    Kom gjerne med eksempler på hvorfor du mener den norske profesjonsutdanningen er konservativ og gammeldags. Jeg har ingen grunn til å tro at Elte-utdanningen ikke er like god (eller bedre for den saks skyld), men syns da virkelig du burde begrunne så bastante og virkelighetsfjerne kommentarer. Tror nok for øvrig du er i mindretall om å mene det.

  • Student 13.01.2018 20.20.13

    Hele europa har modernisert utdanningen etter bolognamodellen. Det er kun Norge som gjenstår. Det er uunngåelig at psykologutdanningen i norge også må moderniseres. Helsedirektoratet og NPF utsetter problemet og lar uskyldige unge mennesker ta regningen

  • Lekarz medycyny 11.01.2018 00.18.41

    Dr. Skavdal skriver godt. Denne saken er skammelig. Etnosentrisk proteksjonisme er på linje med nasjonalsosialisme og burde vært utenkelig agering i 2018. Trist. Vi leger i primærhelsetjenesten opplever et enormt behov for psykologer. Mvh fastlege og lekarz medycyny, wykształcone w Polsce.

  • Nasjonalistisk profesjonspdykologer 12.01.2018 00.04.23

    Enig med deg. Norsk profesjonsutdanning i psykologi, fremstår skremmende nasjonalistisk. Skammelig og amatørmessig i 2018.

  • Lisens 10.01.2018 21.39.08

    Til Olaug2 Der kom bekreftelsen! Den grandiose vrangforestillingen om å være overlegen i sammenligning med resten av verden. Tipper NPF har vært i panikkmodus for å bli avslørt som keiseren uten klær. Det er farlig når det kommer noe nytt og bedre fra utlandet, og her har de tatt i bruk metoder en finner eksempler på i Abnormal psykologi-boka. De de har vel nå innsett at de har sovet i timen når det gjelder klinisk helsepsykologi i hvertfall,. Det er nesten vondt å være vitne til hjelpeløsheten i forsøk på å presentere forebyggende tiltak. Dessuten, til opplysning så er det ingen sammenheng mellom karaktersnitt fra 4,5 og oppover på kvaliteten som psykolog. Ha en fin kveld.

  • Olaug 10.01.2018 14.39.50

    NPF står ikke for "Norsk psykologisk forening" slik forfatteren skriver. Det korrekte navnet for NPF er Norsk psykologforening. Psykolog (som er et regulert yrke), ikke psykologi (som omhandler fagfeltet forøvrig og ikke er klinisk).

  • Tidl leder 12.01.2018 01.10.06

    Dette sier vel mest om norsk profesjonsutdanning i psykologi..som blir indokrinert om at de er verdens beste før studie er påbegynt. Narsissisme er skummel og frelsen ved norsk profesjonsutdanning er farlig og bør skurre langt inn i sjelen for de med kompetansen i behold.

  • Tilolaug 10.01.2018 19.07.55

    Ikke si mer du! Du vet åpenbart ikke hva du snakker om. Klinisk ? Javel. Så du tror norsk profesjonsutdanning i psykologi er den eneste i verden som er klinisk? Finnes det ikke psykologer i andre land da tror du? ELTEs psykologi-utdanning er KLINISK rettet. Den utdanner ungarske psykologer som skal videre i et spesialistløp. Sett deg inn i saken, eller ikke uttal deg. Du fremstår svært uviten, selvhevdende og slike kommentarer er en belastning for de berørte som har befunnet seg i en uholdbar situasjon over lang tid.

  • Olaug2 10.01.2018 20.19.13

    Den største (om ikke eneste) grunnen til at 80-90 % av elte-studentene har valgt å forsøke å ta profesjonsutdanningen utenlands er jo at de ikke hadde gode nok karakterer til å søke seg inn på profesjonsutdanningen i Norge. Samme går for legene som tar utdanningen sin i Polen og Romania med 4 i snitt. Dagens brannfakkel - og ingen får meg til å tro noe annet.

  • Lisens 10.01.2018 16.00.17

    Til Olaug Takk for svært viktig kommentar! Tenk at noen våger å trå feil i omtale selveste NPF! I realiteten burde Norsk psykologforening takke forfatteren, med tanke på den skampletten de påfører seg selv i denne saken. Korrupsjon sitter løst på tunga etter ny informasjon om saksbehandlingen.

  • Kjæreolaug 11.01.2018 13.18.08

    Høyt nivå av kritisk tenkning der altså. Bravo. Så du tenker studiets snitt er direkte forbundet med nødvendige krav og forutsetninger. Et studie får høyt snitt fordi mange søker. :) så enkelt er det. Hadde det ett år vært 10 søkere til medisin eller psykologi så hadde de 10 søkerne med snitt 2 startet studiet . Ingen hadde stoppet dem i det. Hvem sier at det ikke finnes opptakskrav på studier i utlandet? Og hvor tror du (i hvertfall en betydelig del av ) studenter har finpusset karakterene sine før de fikk inntak på studier med høye inntakskrav ? Jo; på bjørknes og sonans har de finpusset sine norsk 1 og nynorskarakterer i flere år. Jeg ser det ikke som noe merkelig å velge andre studieland - som grunnet annet system har større kapasitet , slik at man får startet studiet raskest mulig.

  • Motiv helseminister 09.01.2018 23.24.54

    Dette er en skandale og overgrepssak, ligner nå mee too trakassering. Dersom det er panikk ifb med regulering av antall utdannede kliniske psykologer, må en IKKE gå løs på den faglige kompetansen til psykologene. Da er det alvorlig og virkelig makt overgrep og kanskje korrupsjon vi snakker om. Dette vil i så fall handle om noe HELT annet helseminister.

  • Tidl leder 08.01.2018 13.56.06

    Så enig i dette innlegget. Arrogansen og ikke minst moralismen fra Helsedirektoratets saksbehandling er fullstendig uhørt i norsk sammenheng. Høyre ved helseminister Høies unnvikende fremtreden er også svært påfallende i ELTE saken. Når en i hele Norges fagmiljø kjenner til den nære relasjonen mellom helseminister Høie og presidenten i NPF og Helsedirektoratet, bør saken nå være gjenstand for nærmere gransking. Dette forsterkes av at Høyre og helseminister Høie heller ikke tar Stortingets anmodning seriøst og til etterretning. Ærlighet og oppriktighet synes fraværende i saken, man leter heller etter skadelige forsvarsstrategier mot psykologer utdannet utenfor Norge.

  • ELTE-student 08.01.2018 14.30.31

    Hei, dette kunne vært interessant å høre mer om. Kunne du sendt meg litt mer info på dette til melgaardmarianne@gmail.com ?

  • Lisens 08.01.2018 12.59.37

    Tusen takk for støtten Kjell. Gudene skal vite at vi trenger den, når NPF valgte å snu ryggen til egne medlemmer, har sine egne i faglig råd, og et Helsedirektorat som består av tjenestemenn som lar seg påvirke av særinteresser. Det eneste jeg har å legge til er følgende: Et hvert universitet som får mulighet til å engasjere professorer fra ELTE som gjesteforelesere bør gripe sjansen med begge hender. De fleste av oss har en BA fra Norge og er derfor i posisjon til å gjøre en sammenligning!

  • Lisenspsykolog 08.01.2018 12.10.59

    "...har godkjent 16 kandidater .." Det er på ingen måte satt i system for oss 16 lisenspsykolger - som tilfeldigvis - grunnet søknad en uke senere etter våre kullinger som fikk autorisasjon nå står i et ingenmannsland. Høie ga uttrykk for en løsning men den samsvarer ikke med det vi til nå har fått presenterert som tentativt løsning fra hdir. Vi har jobbet i nesten 3 år , og jobber fortsatt som psykologer. Vi har alle mottatt godkjente og beståtte veiledningsattester. Men autorisasjon får vi ikke. Denne saken føles absurd, og den er ikke mindre horribel for 16 lisenspsykolger som er satt i en limbosituasjon - og det over en uverdig lang tid - der vi på den ene siden kun får forlenget lisens, og på den andre siden jobber som psykologer med pasientansvar Og der arbeidsgivere ønsker å satse og få oss videre i spesialisering. Det kan vi ikke uten autorisasjon, men våre kullinger som gjennomførte lisensperioden to Uker før "helomvendingen", er allerede godt i gang med spesialisering.

  • Marit 08.01.2018 12.06.34

    Det er alltid trist å høre når utdanninger fra utlandet ikke blir godkjente, for man føler seg hjelpeløse på studentene og pasientenes vegne. Og man spør om hvorfor? Det vil alltid vil være forskjeller i vektlegging av innholdet i fagene innenfor de forskjellige utdanningsinstitusjoner og land. Er det forskjeller av betydning bør dette kompenseres med tillegssår påpekt i artikkelen. Min erfaring i helsevesenet er forøvrig at utøvere av profesjoner innenenfor helsefag utdannet i utlandet har svært god oversikt i faget og har god kompetanse. Dette har jeg forstått er bl. a. fordi de har en pedagogikk som tilsier gjennomgående god undervisning gjennom hele utdanningstiden.

Nyheter fra startsiden

FØRSTE STATSRÅD FOR ELDRE OG FOLKEHELSE

– Det er nok å gripe fatt i3

NY STATSRÅD FOR ELDRE OG FOLKEHELSE

Nå må Høie dele departementet med ny statsråd1

RIKSREVISJONEN AVDEKKER STORE SVAKHETER VED HELSEREGISTRE

– Det mangler reell resultatstyring og oppfølging

FORVENTNINGER TIL SYKEHUSTALEN

– Bent Høie må erkjenne tillitskrisen

NY FINANISERINGSORDNING FOR LEGEMIDLER

Mener Ap kritiserer ordning de selv ville innføre

SVÆRT SMÅ PASIENTGRUPPER MED ALVORLIG SYKDOM

Klargjør vilkårene for aksept av høyere medisinpris1

NY FINANSIERINGSORDNING FOR LEGEMIDLER

Taper millioner - varsler kutt3

RANDOMISERT STUDIE PÅ METAKOGNITIV TERAPI

Viste bedre effekt ved angst enn kognitiv terapi1

ENDRING FRA 1. JANUAR I ÅR:

Raskere tilbake-ordningen legges om1

Ny akuttmedisinsk forskrift

Sterkt kritiske til krav om bakvakt11

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!