– Departementet har ikke tatt stilling til om det er mulig å få på plass tiltak, og har følgelig heller ikke foretatt noen ytterligere avgrensninger av hvilke ELTE-studenter som eventuelt vil kunne bli gitt mulighet til å gjennomføre tiltak, skriver Høie i sitt svar. Foto: Arkivfoto

Fortsatt usikkert for ELTE-studentene

– Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt forskuttere hvilke konklusjoner man vil komme til i denne saken, svarer helseministeren på skriftlig spørsmål om ELTE-studentene. 

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Etter lengre saksbehandling våren 2017, konkluderte Helsedirektoratet med at utdanningen til de tidligere psykologistudentene ved Eötvös Loránd University (ELTE) i Ungarn ikke kvalifiserer for å få utstedt arbeidslisens som psykologer i Norge.

Det arbeides nå for å finne en løsning, og Helsedirektoratet har fått innspill til såkalte kompetansehevende tiltak fra universitetene i Norge som tilbyr profesjonsutdanningen i psykologi.

– Garantere helhetlig løsning
For de studentene i Ungarn det gjelder, og for de tidligere ELTE-studentene i Norge som arbeider på lisens og venter på autorisasjon, er det imidlertid mange spørsmål og få svar.

Like før jul svarte helseminister Bent Høie at han heller ikke kunne si noe om hvilke konklusjoner departementet vil komme til i denne saken.

Svaret kom på skriftlig spørsmål fra Elise Bjørnebekk-Waagen (Ap). Hun stilte spørsmålet «Kan statsråden forsikre om det arbeides med en helhetlig løsning for alle ELTE-studentene?» på bakgrunn av det hun mente var et brev som skapte forvirring om problemstillingen sendt fra Helsedirektoratet til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Behov for oppklaring
I brevet Bjørnebekk-Waagen viser til står følgende:

«Direktoratet forstår ut fra vedtaket at målgruppen for oppdragets første del omfatter både studenter som ble uteksaminert fra ELTE våren 2017 og som nå har søkt lisens, og studenter som frem til høsten 2016 fikk opptak til masterstudiet ved ELTE og som ennå ikke er uteksaminert. Direktoratet oppfatter også at KUF-komiteen med ordlyden «profesjonsstudier» har besluttet at vurderingen skal avgrenses til de som har påbegynt den toårige masterutdanningen i klinisk rettet psykologi ved ELTE (Clinical and Health Psychologist) før praksisendringen, og at tiltakene ikke skal dekke de som på samme tidspunkt påbegynte en bachelor-utdanning.»

– Dette skaper forvirring, og det er behov for en oppklaring av hvordan departementet forstår oppdraget fra Stortinget, skriver Bjørnebekk-Waagen til helseministeren.

– Vurderer tiltak
Høie svarer at departementet vurderer for tiden, i samråd med Kunnskapsdepartementet, mulige kompletterende tiltak for personer med masterutdanning i psykologi fra ELTE. 


– Departementet har ikke tatt stilling til om det er mulig å få på plass tiltak, og har følgelig heller ikke foretatt noen ytterligere avgrensninger av hvilke ELTE-studenter som eventuelt vil kunne bli gitt mulighet til å gjennomføre tiltak, skriver Høie i sitt svar.

Han viser til at oversendelsen som nylig er mottatt fra helsedirektoratet, og som Bjørnebekk-Waagen viser til, er et viktig innspill til vurderingene som departementet nå foretar.

– Avgrensningene som direktoratet har foretatt i sin oversendelse vil, på lik linje med øvrige tilrådninger i oversendelsen, bli vurdert av departementet. Jeg kan ikke på nåværende tidspunkt forskuttere hvilke konklusjoner man vil komme til i denne saken, avslutter Høie.

Powered by Labrador CMS